Det meste kan forklares

HVER GANG DET HAR vært en terroraksjon i Russland og Europa har det vært mange spekulasjoner om hvem som egentlig stod bak. Disse såkalte forklaringer er blitt en hel industri som alle parter benytter seg av. Her har vi virkelig med «fake news» å gjøre. Mange har et behov for å tro på helt spesielle konspirasjoner, jo mer fantasifulle, desto bedre.

Ikke lenger etter at islamistiske terrorister fløy to fly rett inn i Twin Towers i New York, kom det spekulasjoner om at det var jødene som egentlig stod bak. Jøder var blitt advart og møtte ikke på jobb i Twin Towers den dagen, ble det hevdet. Dette var noe fullstendig sprøyt, men ble likevel trodd av mange. I Norge var det skribenter som trodde på dette, til og med politikere.

Samtidig kom propagandaskriftet «Sions Vises protokoller» ut på stadig flere språk. Ikke bare El Qaida og senere IS, men også mindre ekstreme kretser spredte den utrolige forestilling at jødene hadde tatt makten både i Kreml og i Det hvite hus. «Judobolsjevik» som var de hvites slagord etter oktoberrevolusjonen, ble et gjengs uttrykk.

Nå ser vi noe av det samme etter bombeattentatet på metroen i St. Petersburg. Foreløpig er ikke jødene nevnt, men antisemittismen ligger latent i det russiske samfunn, ikke minst fordi det er så mange jøder som har beriket seg på privatiseringen og er Putins støtter, ja, personlige venner. Dette registrerer jeg stadig på mitt russiske nett. Det er åpenbart et stort behov for enkle svar på kompliserte spørsmål.

Vi vet ennå ikke hvem som egentlig stod bak Akbardzjon Dzjalilov som sprengte seg selv og 14 andre på St.Petersburg-metroen. Vi vet han var en russisk statsborger med uzbekisk bakgrunn og at han opprinnelig kom fra Osj i det sørlige Kirgisistan. Dette er et ekstremt fattig og tilbakeliggende område, og alle forsøk på å protestere er blitt slått brutalt ned av de kirgisiske myndigheter. I 2010 var det et blodbad som tok nesten ett tusen liv, og mange uzbeker flyktet da til Uzbekistan for å dra videre til Russland der de tok lavt betalte jobber. Akbardzjon Dzjalilov slo seg i likhet med mange andre med hans bakgrunn ned i St. Petersburg der han jobbet i en hurtigmatrestaurant, Sugi Wok. I Moskva og i andre storbyer er det også mange av dem. De må nøye seg med dårlig lønn og lar seg lett påvirke av IS-propaganda med løfter om jomfruer i den ventende himmel. En tilsvarende bakgrunn hadde attentatmannen i Stockholm, og sentral-asiater som bodde i Russland var også med på andre terroraksjoner i Vest-Europa. Etter terroren i Frankrike ble det inntrykk skapt at den største fare kom fra nord-afrikanere, men terrorister fra Sentral-Asia viste seg å være en like stor utfordring.

Etter metro-attentatet St. Petersburg gikk det ikke lang tid før jeg ble oversvømt på nettet av folk som mente at det egentlig var Putin som stod bak. De viste til tidligere terrorhandlinger som mange mente at det russiske hemmelige politi eller Putin var ansvarlig for. Det er aldri fremlagt noen bevis for at det var tilfelle.

Riktignok er den russiske propaganda blitt stadig mer primitiv når den legger all skyld på vestlige protester mot brudd på menneskerettighetene og folkeretten og kaller det «russofobi». Den svenske Russlandseksperten Kalle Kniivilä tar opp dette på nettstedet glasnost.se. Han har sannelig ikke lagt fingrene imellom i sin kritikk av forholdene i Russland og han benekter slett ikke at Putins folk gjør alt de kan for å skape kaos og strid i Vesten. Jeg tror i likhet med Kniivilä at Kreml ønsket Brexit og Donald Trumps seier og gjør sitt beste for å påvirke presidentvalget i Frankrike og forholdene i  Tyskland. Men vi trenger konkrete bevis på at det er slik og hvordan de egentlig arbeider.

Jeg er enig med Kniivilä i at vi skal vokte oss vel for å havne i «Putinofobi». Selv om det skjer ting som er til Kremls fordel er det slett ikke sikkert at det skyldes russiske inngrep. Det kan ha vært selvskyldt. Det var ikke Putins fortjeneste at Donald Trump vant presidentvalget. Årsaken var nok heller at demokratene ikke tok tilbakegangen for amerikanske industriarbeidere alvorlig og at Hillary Clinton ikke ville høre på Sanders.

Noen mener at Putin behøvde en terrorhandling som den i St. Petersburg for å kunne stramme enda hardere til. Jeg tror attentatet mer var en belastning for den samfunnskontrakt han hadde inngått med det russiske folk, nemlig at de skulle få trygghet og stabilitet mot at han beskar deres frihet. Det gjelder også den århundregamle frykt for oppløsning av det russiske riket. Det er ingen tilfeldighet at despoten Ivan den grusomme som myrdet sin sønn og opprettet det første hemmelige politi, er en av de mest populære tsarer. Økonomisk vekst og fortsatt velstandsøkning ser russerne ikke så mye til for tiden. Men de frykter oppløsning og kaos.