Lederartikkel Vårt Land

Påminnelse om 30-tallet

Svenske jøder er, naturlig nok, livredde.

Publisert: 11. apr 2017

Nylig stengte jøder i Umeå i Sverige sine lokaler etter at de var skremt av nynazister. Hitlerbilder, knuste ruter og trusselbrev er noen av virkemidlene nazistene bruker for å skremme svenske jøder. Disse er naturlig nok livredde. Vårt Lands oppslag fredag gir assosiasjoner til 30-tallets Europa.

Ifølge forstander i Det Mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, er ikke antisemittismen i Umeå et nytt fenomen: «Antisemittisme har ikke kommet til Nord-Sverige i det siste. Det har vært der hele tiden. Nå har den blitt synlig fordi jødene der ble synlige». Kohn viser til at de fleste jødene i Umeå er barn og barnebarn av overlevende etter holocaust, og at de føler de må ligge under radaren for å overleve. Det er svært alvorlig og alarmerende.

Noen vil mene at situasjonen i Sverige er verre enn i Norge, og at våre jøder er tryggere. Men dette vil være å overse sentrale hendelser i Norge de siste årene. Også de jødiske menighetene i Oslo og Trondheim er blitt rammet. I 2006 ble det kastet brannbombe mot synagogen i Trondheim. Samme år skjøt den norske islamisten Arfan Bhatti elleve skudd mot synagogen i Oslo. Heldigvis ble ingen skadd i angrepene.

Også jødene i Danmark opplevde terroren på kroppen i 2015. Da ble den dansk-jødiske Dan Uzan, som holdt vakt utenfor synagogen i København mens man feiret en bat mitzvah, skutt og drept av en islamist.

I en europeisk sammenheng er jødene også mer utsatt enn befolkningen generelt. Ikke for deres handlinger eller politiske ståsted. Men på grunn av deres opprinnelse og bakgrunn. Det gjør at mange jøder kjenner seg særlig utsatt. Tatt i betraktning jødenes grusomme historie med holocaust som bakteppe er det ikke rart at mange jøder i Europa nå er ekstra redde. 

Det alvorlige er at den lille gruppen jøder i Skandinavia er utsatt for trusler og angrep fra både nynazister og islamister. Dette gjør dem særlig utsatt. Og det gjør at vi har et særlig ansvar for å beskytte dem.

Norske myndigheter, politi, skolevesen og media har et ekstra ansvar for å forebygge, drive holdingsarbeid og beskytte en av våre minste religiøse og etniske minoriteter. Det ansvaret må tas på dypeste alvor.

7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

188 innlegg  1811 kommentarer

Jødehatet er økende. Hvorfor er så mange likegyldige?

Publisert over 2 år siden

Europas jøder er presset fra tre kanter: Først fra et stadig mer dristig ekstremhøyre hvor antisemttismen er gammel arvegods, for det andre fra flere på venstresiden som artikulerer en antisionisme som dessverre ikke sjeldent har som bi-effekt at den virker som bensin på det allerede eksisterende antísemittiske bålet. Og for det tredje fra militante muslimer som angriper jøder ene og alene fordi de er jøder: Det er altså ikke staten Israels interesser som er deres mål for terroren. Det er rett og slett jødefolket. Og dét i hele Europa. Å se at disse tre nevnte gruppene plutselig går i samme takt er en heller absurd erfaring. Ut over dette, så forsterkes nå kravene om å forby omskjæring av jødiske guttebabyer.

Jeg går selv med kippa hver dag; og har som nevnt i tidligere innlegg dessverre erfart negative reaksjoner. Det skjer ikke ofte, men ca hver 3. og 4. uke opplever jeg negative kommentarer eller annet verre. For tre fire år siden var det hver 7. eller 8. uke.  Det foregår en sakte eskalering m.a.o. Nå kan man jo si at jeg bare kan fjerne kippaen, så slipper jeg alt dette. Men dette blir å legge seg flat for fordommer og hatet, og dermed resignere og implisitt legitimere det å usynliggjøre jøder; eller eventuelt fjerne jødene fra landet. Bedre å leve stolt og oppreist som den man er med de risikoer det innebærer, enn et liv i knestående; krypende for likegyldigheten, hatet og maktmisbruket.

 Viktigere enn den tilfeldige fare her er dog den som er langt større. Nemlig å vende min neste, meg selv, og dermed Gud ryggen. Jeg har levet et rikt liv; og ser ikke livslengde som det ytterste mål. Derimot er tilstedeværelse, aktivt nærvær og integritet qua det å være et Guds barn mitt livs sentrum. Her er rommet mellom min neste og meg selv det største ansvar, hvilket følgende bønn minner om to ganger hver dag. En bønn som også Jesus bad, for øvrig: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Og du skal elske din neste som deg selv».

! חג שמח
Pesach Sameach!

8 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere