Påminnelse om 30-tallet

Nylig stengte jøder i Umeå i Sverige sine lokaler etter at de var skremt av nynazister. Hitlerbilder, knuste ruter og trusselbrev er noen av virkemidlene nazistene bruker for å skremme svenske jøder. Disse er naturlig nok livredde. Vårt Lands oppslag fredag gir assosiasjoner til 30-tallets Europa.

Ifølge forstander i Det Mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, er ikke antisemittismen i Umeå et nytt fenomen: «Antisemittisme har ikke kommet til Nord-Sverige i det siste. Det har vært der hele tiden. Nå har den blitt synlig fordi jødene der ble synlige». Kohn viser til at de fleste jødene i Umeå er barn og barnebarn av overlevende etter holocaust, og at de føler de må ligge under radaren for å overleve. Det er svært alvorlig og alarmerende.

Noen vil mene at situasjonen i Sverige er verre enn i Norge, og at våre jøder er tryggere. Men dette vil være å overse sentrale hendelser i Norge de siste årene. Også de jødiske menighetene i Oslo og Trondheim er blitt rammet. I 2006 ble det kastet brannbombe mot synagogen i Trondheim. Samme år skjøt den norske islamisten Arfan Bhatti elleve skudd mot synagogen i Oslo. Heldigvis ble ingen skadd i angrepene.

Også jødene i Danmark opplevde terroren på kroppen i 2015. Da ble den dansk-jødiske Dan Uzan, som holdt vakt utenfor synagogen i København mens man feiret en bat mitzvah, skutt og drept av en islamist.

I en europeisk sammenheng er jødene også mer utsatt enn befolkningen generelt. Ikke for deres handlinger eller politiske ståsted. Men på grunn av deres opprinnelse og bakgrunn. Det gjør at mange jøder kjenner seg særlig utsatt. Tatt i betraktning jødenes grusomme historie med holocaust som bakteppe er det ikke rart at mange jøder i Europa nå er ekstra redde.

Det alvorlige er at den lille gruppen jøder i Skandinavia er utsatt for trusler og angrep fra både nynazister og islamister. Dette gjør dem særlig utsatt. Og det gjør at vi har et særlig ansvar for å beskytte dem.

Norske myndigheter, politi, skolevesen og media har et ekstra ansvar for å forebygge, drive holdingsarbeid og beskytte en av våre minste religiøse og etniske minoriteter. Det ansvaret må tas på dypeste alvor.