Svein Aage Christoffersen

4

To oppstandelser

Hva mener vi egentlig når vi sier at Jesus stod opp fra de døde?

Publisert: 10. apr 2017  /  505 visninger.

PÅSKEN HANDLER OM Jesu død og oppstandelse. At Jesus døde er det ingen tvil om. Men sto han opp igjen fra de døde? Noen tror det, andre tror det ikke. Er det mulig, eller bare vilt usannsynlig? Kan en som er død, bli levende igjen?

Før vi begynner å diskutere det, kan det være klokt å stanse opp og spørre: hva menes det egentlig med «oppstandelse fra de døde»? Noen synes kanskje at svaret er enkelt: at Jesus er stått opp fra de døde, det betyr at han er blitt levende igjen.


Feirer ikke Lasarus. Men så enkelt er det faktisk ikke. For det er ikke én, men i alle fall to oppstandelsesfortellinger i Det nye testamente. Den ene handler om Jesus, den andre handler om Lasarus (Joh 11). Kirken feirer imidlertid Jesu oppstandelse, men ikke Lasarus oppstandelse. Hvorfor ikke det? La oss se litt nærmere på de to fortellingene, og spørre hva «oppstandelse» betyr.

Sammenligner vi disse fortellingene, ser vi at Jesu oppstandelse og Lasarus oppstandelse er to helt forskjellige ting. «Oppstandelse» er faktisk ikke det samme som «oppstandelse». Lasarus var død, men ble vekket til live igjen, ifølge Joh 11. Det lille ordet «igjen» er viktig. Lasarus vendte tilbake igjen til det livet han hadde forlatt, som er det livet vi også lever. Han vendte tilbake til vår verden.


Døden foran seg. Men livet i vår verden er underlagt døden. Alle som lever sitt liv i denne verden har døden foran seg. Det hadde også Jesus, derfor måtte han før eller senere dø. Og derfor måtte Lasarus dø. At Lasarus vendte tilbake igjen til dette liv, forandret ingen ting. Han hadde fremdeles døden foran seg, for slik er det jo i dette liv. Selv om Lasarus sto opp fra de døde, måtte han likevel dø igjen, på et senere tidspunkt. Oppstandelse i denne forstand av ordet betyr altså ikke at døden er tilbakelagt, det betyr bare at den er utsatt.

Den oppstandne Jesus hadde ikke døden foran seg, men bak seg.

Annerledes med Jesus. Hans oppstandelse betød ikke at han vendte tilbake til dette livet igjen. Den oppstandne Jesus hadde ikke døden foran seg, men bak seg. Hans oppstandelse betød at han hadde overvunnet døden. Da Jesus døde, var det paradoksalt nok døden som døde, eller som i alle fall fikk sitt banesår. Jesus vendte ikke tilbake til dette liv, men til et liv som ikke lenger er underlagt dødens makt.


Sprenger grensene. At en død vender tilbake til livet igjen er sensasjonelt, men strengt tatt er det ikke grensesprengende. Den oppstandne må likevel dø, om enn på et senere tidspunkt. Døden er fremdeles livets grense. Men at Jesus er oppstanden i den forstand at han har lagt døden bak seg, det er ikke bare uhørt, det er grensesprengende. Det sprenger grensene for dødens makt, og for hva vi kan tenke og forstå.

Det ser vi ikke minst i Det Nye Testamente. Disiplene har ikke bare vanskelig for å tro at Jesus er stått opp fra de døde, men de kan ikke forestille seg hva det innebærer. For livet slik vi kjenner det er et liv underlagt død og forgjengelighet. Men hva er livet når det ikke lenger er underlagt forgjengeligheten?


Nattverdens fellesskap. Alle evangelistene famler nærmest som i blinde. Jesus viser seg, og han forsvinner. Han er der, men de kjenner ham ikke. Han går gjennom lukkede dører, samtidig som han er av kjøtt og blod. Paulus forsøker å forklare det i 1 Kor 15, men forvirringen blir ikke mindre av den grunn.

Det eneste disiplene forstår, er at i Jesu oppstandelse har kjærlighet vunnet over døden, og de tror at fellesskapet med Jesus i dåp og nattverd gir dem del i den dødsovervinnende kraften som har oppreist ham fra de døde. Derfor kan det dødsovervinnende livet begynne allerede i dette liv, som et liv basert på nåde, selv om det ikke er til å forstå.


(Teksten ble første gang publisert i Kirkebladet for Røa og Sørkedalen.)

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk for godt innlegg!

Publisert rundt 2 år siden

Takk for et godt innlegg og gratulerer med 70 års dagen i dag! 

Mest leste siste måned

Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
1 dag siden / 3485 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
23 dager siden / 2347 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
rundt 1 måned siden / 2069 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
23 dager siden / 1650 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
10 dager siden / 1466 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1379 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
23 dager siden / 1301 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
26 dager siden / 1203 visninger
Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
rundt 7 timer siden / 1199 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere