Stig Magne Heitmann

54    23

«Var kvinnen som salvet Jesus, en virkelig kristen?»

Skal tro om de som har ansvar for asylsakene ville ha erkjent at denne kvinnen var en virkelig kristen? Hun bare elsket Jesus. Rett og slett elsket Jesus. Det var det! Og det er det de som forteller oss at disse menneskene ikke er kristne, ikke forstår.»

Publisert: 9. apr 2017 / 1290 visninger.

Det er palmesøndag. I den lutherske treenighetskirken i Berlin er over 200 mennesker samlet til skriftemålsgudstjeneste. Det er ordentlige saker. Ikke noe overflatisk syndsbekjennelse og absolusjon. Salmen som synges har både melodi og tekst fra 1600-tallet. Skriftstedet fra Matteus 18 om binde- og løsenøkkelen leses. Det mest spesielle med denne gudstjenesten er at nesten alle utenom den tyske presten, en finsk misjonær og en norsk gjest er iranere og afghanere. Noen har vært kristne i flere år, men de fleste er ganske nye som kristne. Tilgivelsen og nåden de får fra Gud gjennom skriftemålet, er imidlertid viktig for dem. De kommer fram og kneler ned. Pastoren legger hendene på hver enkelt. Til dem som allerede er døpt, sier han: «Dine synder er tilgitt i Jesus navn.» Han ber om velsignelse over dem som får undervisning før de skal døpes.

Etter skriftemålsgudstjenesten er det en kort pause før hovedgudstjenesten begynner. Prestens medhjelpere er iranere og afghanere. Søndagsskolelærerne sitter lengst fremme. De er også fra Iran. Jeg ser ingen andre barn i menigheten enn barna til familiene fra Iran og Afghanistan.

Tanken slår meg at dette trolig er en av de største samlingene av afghanske kristne i verden. I Afghanistan ville de blitt arrestert, fengslet og trolig drept. I Iran derimot er det så mange kristne husmenigheter at myndigheten ikke har kontroll lenger.  Vel, mange arresteres, fengsles og tortureres der også. Men de er blitt så mange og så frimodige, at bølgen ikke kan stanses. Det er som i Kina på Maos tid. Eller som i de første århundrene da kirkefader Tertullian sa: «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er den kristne kirkes sæd.»

Igjen er salmene hentet fra en salmebok som stort sett har tekster og melodier som er 4-500 år gamle. Innholdet er sterkt og sentralt. Her synges evangeliet inn i tanker og hjerter. Ikke noen lettvinte saker, nei. Liturgien likeså. Her er det godt bibelsk innhold. Hele gudstjenesten er som en katekisme. Den begynner med en nådehilsen som er en gjengivelse av Paulus sin hilsen i brevene, og den inneholder selvsagt både syndsbekjennelse, Fader vår, trosbekjennelse og den aronittiske velsignelsen. De nye kristne er med på det samme søndag etter søndag, og det betyr at de lærer grunnleggende kristne sannheter. Det eneste innslaget med litt mer moderne stil er en sang som en gruppe framfører på farsi. Herlig lovsang.

Så er det preken. Ganske kort, for den samme prekenen skal også leses på farsi. Pastoren leser fra Markusevangeliet om kvinnen som salvet Jesu føtter med det kosteligste hun hadde, den dyre nardussalven. I teksten fortelles det også at hun ble kritisert for handlingen. Også Jesus ble kritisert for denne sløsingen. Og så sier pastoren ut fra all den erfaringen han har med avslag på asylsøknader fra kristne konvertitter med muslimsk bakgrunn: «Skal tro om de som har ansvar for asylsakene i Tyskland ville ha erkjent at denne kvinnen var en virkelig kristen? Hun bare elsket Jesus. Rett og slett elsket Jesus. Det var det! Og det er det de som forteller oss at disse menneskene ikke er kristne, ikke forstår.»

Som i Tyskland, så også i Norge.

Etter prekene følger nattverden. Flere hundre afghanske og iranske kristne mottar Jesu legeme og blod i brødet og vinen. Ikke fordi de forstår alt, men fordi de trenger det. Det er ikke noen religionsvitenskapelig eller teologisk eksamen de er med på, men et dypt fellesskap med Frelseren deres.

Senere i påsken får vi høre om dem som hadde religiøs og politisk makt. De hadde ikke rett, men de hadde makt. De arresterte og torturerte Messias. De hånte ham. De korsfestet Guds Sønn. Han gjorde ikke bruk av sin makt. Han overlot sin sak til Far i himmelen. Gud lot det skje. Det var på en måte uforståelig at Gud lot det skje. Vi skjønner ikke at myndighetene og domstolene kan gjøre som de gjør. Men vi venter på en ny dag – en som ligner påskedagen. Gud har ikke mistet kontrollen.  

 

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
10 minutter siden / 3477 visninger
Rune Holt kommenterte på
Internett gjør oss dummere
13 minutter siden / 3477 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
24 minutter siden / 3477 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
32 minutter siden / 1090 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
34 minutter siden / 1090 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
36 minutter siden / 5506 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Internett gjør oss dummere
40 minutter siden / 3477 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Løven i jungelen
rundt 1 time siden / 245 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3477 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3477 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3477 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 1 time siden / 3477 visninger
Les flere