Verdidebatt

Diskriminering i toleransen navn

Det kommer ikke til å bli enighet om hvorvidt homofilt samliv er greit eller ikke så lenge vi lever i et fritt og livssynsåpent samfunn. Og det er faktisk greit. Dersom vi i samfunnet vårt ikke har rom for at mennesker har ulike syn (og velger å ta konsekvensen av dem) i vanskelige spørsmål, så har vi i praksis begrenset trosfriheten.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

4.april kunne vi i avisen Dagen lese om et ektepar som ble nektet å være fosterforeldre av Bufetat på grunn av deres kristne klassiske syn på homofili. Det ble sagt at det kristne ekteparet ikke er egnet som fosterforeldre fordi Bufetat mener det er vanskelig å sikre at barn får den støtten de trenger sammen med familier som aktivt sier de ikke kan støtte barnets identitet hvis de har en annen seksuell legning.

Dersom saken er noenlunde korrekt gjengitt i Dagen, gir dette grunn til alvorlig bekymring. En offentlig etat velger altså å diskriminere et velegnet ektepar fra å være fosterforeldre på grunn av deres tro. Dersom en kristen tro (eller jødisk, eller muslimsk, for den del) legger til grunn at homofilt samliv ikke er i samsvar med troen, er det avgjørende i et livssynsåpent samfunn at mennesker står fritt til å velge å ta konsekvensen av sin tro gjennom å ikke støtte slikt samliv. Dette må gjelde i med tanke på oppdragelse like mye som på andre områder i livet.

At Bufetat mener man må skille mellom religion og syn på samlivsform, gjør ikke saken bedre. Det tyder på en manglende forståelse for hva en religiøs overbevisning innebærer. Det er i praksis det samme som å si at ekteparets religiøse begrunnelse ikke er gyldig på dette området, og at de ikke har rett til å konsekvensen av sin overbevisning i praksis. Det er å isolere det religiøse området av livet til noe som skal være lukket inne i et eget rom, og som ikke skal kunne få praktiske konsekvenser, og i alle fall ikke skal ha spillerom i offentligheten. En slik religionsforståelse er fremmed de fleste steder i verden, og det er ikke i tråd med menneskerettighetene for trosfrihet.

Det kommer ikke til å bli enighet om hvorvidt homofilt samliv er greit eller ikke så lenge vi lever i et fritt og livssynsåpent samfunn. Og det er faktisk greit. Dersom vi i samfunnet vårt ikke har rom for at mennesker har ulike syn (og velger å ta konsekvensen av dem) i vanskelige spørsmål, så har vi i praksis begrenset trosfriheten. For å sitere punkt 1 og 4 fra Artikkel 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter:

1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.

4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldrenes, og i tilfelle vergenes, frihet til å sørge for deres barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.

Dersom barnets foreldre motsetter seg at deres barn skal oppdras i tråd med kristen tro (eller en annen tro), så må dette naturligvis respekteres av fosterforeldre også. Men å hevde at potensielle fosterforeldre generelt uskikket til å være fosterforeldre på grunn av sin religiøse overbevisning er en verdimessig og prinsippiell kortslutning som jeg mener vi ikke kan akseptere i vårt samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt