Verdidebatt

Memento Mori

«Husk du skal dø». Den latinske frasen har sitt opphav fra romeriket. Den største æresbevisning en romersk hærfører kunne få etter en seier, var å paradere gjennom Roma og motta hyllesten fra folket.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Med seg i vognen måtte han ha en slave som hadde to oppgaver. Holde laurbærkransen over hodet hans og hviske ham i øret: «Momento Mori». «Husk du skal dø.» Det er lett å glemme det mens en er opptatt med å leve.

Hva gjør vi med vissheten om døden? Takler vi den med livsmottoet: «Lev som om hver dag er den siste» eller «et, drikk og vær glad, for i morgen dør vi»? Å leve med dødsangst eller en daglig frykt for døden er heller ikke av det gode. Men vissheten om at døden kommer bør vi ta på alvor.
I hver eneste begravelse blir bønnen bedt: «Lær oss telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet» (Salme 90). Det gjør vi. Vi feirer og gratulerer hverandre som aldri før, på facebook, instagram, jobben og hjemmet. Så telle kan vi. Visdom derimot...? Vitenskapen har få svar når det gjelder det viktigste; livet og døden. Men ingenting taler om livet som bibelen. Den sier også litt om døden.
Døden er vår fiende. Den er usedvanlig sosialistisk. Den er lik for alle på den måten at vi alle rammes av den. Men døden er ikke slutten. Døden er en overgang med to utganger. Den ene utgangen er til evig liv og den andre til evig fortapelse.
I løpet av mitt korte liv avgjør jeg hvilken utgang min død skal ha. Liv eller fortapelse. Begge alternativene er for evigheten. Hva avgjør? Min egen mening betyr her ingenting. Det vesentlige er hva Gud har å si om saken. Hvordan har Gud ordnet dette? Svaret finner vi i bibelen og i påskens budskap.
«For vårt påskelam er slaktet, Kristus». Disse ordene forteller nøkternt hva Gud har gitt og hva Kristus har ofret. Alt for at vi skal leve i dag og evig. Gjennom og forbi selveste døden. Det avgjørende for oss alle er hva vi gjør med Jesus Kristus. Tar jeg imot ham, eller fornekter jeg. Tror eller avviser jeg. Selv avviser han ingen, for det står: «...Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn». Å velge Jesus Kristus er å velge livet.
Denne mektige salmen fanger opp det sentrale: Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!

God påske

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt