Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Bøtt er brøden

Én av fire svenske prester er ikke uten videre med på at Jesu døde kropp fikk liv. Så hva er det de da tror på?

Publisert: 5. apr 2017  /  1548 visninger.

(Trykket i Vårt Land, 6. april.)

OM NOEN FORETOK en tidsreise og monterte et overvåkningskamera i graven til Jesus. Ville vedkommende tre dager senere være i besittelse av tidenes mest oppsiktsvekkende filmsnutt? Jesu oppstandelse på tape?

Vel, ville svenske prester begynt. I en omfattende studie som forskningsenheten ved Svenska kyrkans hovedkvarter i Uppsala nylig gjennomførte, svarte én av fire prester at de ikke uten videre kunne si seg «helt enig» i at Jesu døde kropp fikk liv.

Det betyr riktignok at 75,5 prosent av prestene sto inne for Kristi oppstandelse og at uten denne er «vårt budskap tomt, og deres tro er også tom». Men hva legger de egentlig i oppstandelsen?

Rudolf Bultmann (1884–1976) er blant dem som har gått lengst i å løsrive det kristne budskapet fra det historiske. Visst har oppstandelsen skjedd, men det er ikke en historisk hendelse som sådan, understreker han. Historiske hendelser er foranlediget av ordinære, lovmessige årsaksforhold. Oppstandelsen er alt annet.

Teologkollega Robert M. Price hevder tilsvarende at oppstandelsesmysteriet «mister kvaliteter» og «reduseres» om det forankres i tid og rom. Som om oppstandelsen liksom skulle inntreffe en gang på formiddagen – i halv åtte-tiden? – søndag 9. april år 30.

Pave Benedict XVI. Forhenværende pave Benedict XVI har et annet «løsningsforslag». Her ivaretas oppstandelsens historisitet samtidig som dens radikale «annerledeshet» vektlegges, symbolisert ved at den oppstandne kunne gå gjennom dører. Samme ordlyd finner vi igjen i Den katolske kirkes katekisme (647): «den oppstandne Kristus forblir (…) selve hjertet i troens mysterium i den monn den transcenderer og overstiger historien.»

Slik settes hendelsen inn i en grenseoverskridende kontekst. Jesu oppstandelse må forstås som en foregripelse, skriver Benedict XVI; en forhåndsvisning av en ny, u-hørt dimensjon. Verden har et mål, der Gud skal være alt i alle.

Det handler altså ikke om gjenoppliving eller dødeoppvekkelse og hva som kan «fanges» (les: begrenses) av et videokamera, men om en historisk forespeiling. Om et løfte i horisonten. Ikke langt vekke eller frem i tid, men her og nå. Rett foran oss.

Den jødiske sannheten. Denne måten å forstå oppstandelsen på har igjen sin forutsetning i det jødiske sannhetsbegrepet. Der antikken knyttet sannhetsbegrepet til et sett eviggyldige sjablonger i en «idéverden», var den jødiske sannheten et mer praktisk og erfaringsrelatert ord. Her er sannhet det vi kan stole på, det som holder, det som er pålitelig.

Derfor kan du finne slike formuleringer i tidligere oversettelser av Bibelen: «den som gjør sannhet». Eller: «Alle hans gjerninger er sanne» (Daniel 4,37). Historien er altså ikke bare en tilfeldig skueplass for å avdekke fiks-ferdige, observerbare sannheter. Sannhet er like mye noe som gjøres. Noe som blir til.

Sannhetshendelser. Mumbo jumbo og tåketale? Ikke så fort.

Tenk for eksempel på den du elsker. Du vet – forhåpentligvis! – at du elsker ham eller henne, og du vet at det er sant. Men du kan selvfølgelig ikke dokumentere det. Du kan saktens oppgi noen grunner til at du elsker henne – som at hun er skjønn, mild og god og lager noen fortreffelige gryteretter – men det vil ikke ta deg hele veien. For andre, for eksempel naboen, kan ha vært middagsgjest og iakttatt det samme, uten å gå så langt som å erklære sin kjærlighet.

Tilsvarende med oppstandelsen. Selv om den ikke kan påvises eller fotograferes, kan den være sann likevel.

Marxist og filosof Alain Badiou (f. 1937) opererer med begrepet «sannhetshendelser» (événement). Disse finnes i ulike former og størrelser og kjennetegnes av sin annerledeshet, skriver Badiou. Han nevner blant annet Kristi oppstandelse, den franske revolusjonen og den kinesiske kulturrevolusjonen. Fellesnevneren er historiske hendelser som skapes av et samfunn av troende: Uten tilslutning fra subjekter, ingen hendelse. Og omvendt: Ingen hendelse, ingen tilsluttende subjekter. Slik et (godt) ekteskap skapes av to mennesker som elsker hverandre – som bryr seg og tar spranget.

En skjønn løgn. Mange vil kalle oppstandelsestroen flukt og selvbedrag. Et utslag av menneskets uavlatelige evne til å dikte seg ut av forgjengelighet og død. Og kanskje er det slik. Kanskje er det som Samuel Beckett skriver i Mens vi venter på Godot at: «de føder oss sittende overskrevs på en grav».

Verden har ikke noe mål. Vi er ikke underveis (Det hebraiske ordet for påske, «pesach», betyr forbigang). Til syvende og sist er det bare død og tilintetgjørelse som venter. Hvem vet?

Og nettopp derfor gjentas det samme, hver påskemorgen: Graven er tom! Ikke som en besvergelse, men som en tillitserklæring; slik brudeparet sier «ja» til hverandre i vitners påhør. Ikke fordi de kan «verifisere» eller «dokumentere» kjærligheten, men fordi de setter lit til den.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sigmund Svarstad

50 innlegg  123 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden

En fornemmelse av hva oppstandelsen kan være, inntraff da jeg fikk en barnslig, men oppløftende bærekraftig og vedvarende opplevelse av at den verden jeg befinner meg i her og nå, ikke lenger er på jorden/i himmelen eller i jorden/på himmelen, alt etter som, men i himmelen/på jorden. Alt etter som - da jeg er bergverksingeniør av profesjon. Oppvokst og utdannet i og av en materielt (ikke-åndelig) betinget kausalitets- og selvforståelse-kultur. 

1 liker  
Kommentar #2

Geir Wigdel

22 innlegg  2088 kommentarer

En interessant redegjørelse

Publisert rundt 2 år siden

for ulike måter å oppfatte/oppleve oppstandelsen på. Evangelietekstene gir jo selv en klar indikasjon på at det ikke er snakk om noen gjenopplivelse (slik Lasarus ble), siden Jesus(skikkelsen kan bevege seg uavhengig av materielle hindre og tid. At han ble "tatt opp til himmelen" strider også mot at det er snakk om et fysisk legeme. Det er derfor forståelig at moderne prester, som har en solid akademisk skolering, har problemer med å finne en forklaring som de fullt ut kan stå inne for. Det er også forståelig at mange blir skremt hoderystende bort av dem som insisterer på at Jesus var fullt ut materiell etter døden. Likkledet i Torino er en del av denne lite fruktbare anskuelsen. Men det virker som pave Benetict XVI var inne på noe vesentlig.

Kommentar #3

Dan Lyngmyr

191 innlegg  1189 kommentarer

Publisert rundt 2 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Én av fire svenske prester er ikke uten videre med på at Jesu døde kropp fikk liv

Og Håvard Nyhus , hva tror han om saken ?

1 liker  
Kommentar #4

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Som troende....

Publisert rundt 2 år siden

så tar jeg til med Jesu siste pust på korset og lar det leve videre i meg.  Ved din Ånd vil jeg reise meg - den oppstandne Konge reiser meg opp.  Kanskje denne kan hjelpe prester uten tro og gjerne og andre - Elevation worship med Resurrecting

https://www.youtube.com/watch?v=Rf8Zzn4nOzc

Kommentar #5

x x

1 innlegg  138 kommentarer

Man kan akademisere seg selv ut på villspor..

Publisert rundt 2 år siden

Man kan akademisere seg selv så langt ut på villspor at det blir vanskelig å finne veien tilbake igjen. Men utsikten blir bedre om man kutter det hele inn til beinet:

Om ikke a) Jesu død, b) Jesu oppstandelse, og c) Jesu himmelfart var historiske begivenheter, høyst faktiske, konkrete sådanne med dato og klokkeslett, så er kristendommen strengt tatt allerede død og begravet. Da er den lite annet enn et patetisk selvbedrag, en vrangforestilling og en feiltakelse til skam for oss alle.

Og alt vi driver med som følge av denne, er tuftet på en grunnvoll av løgn.

Det er ingen mellomting, ingen måte å hoppe halvveis over denne kløften på.

En kirke uten korsdød og oppstandelse er mest et sosialt foretak. En bedrift som, foruten å ivareta noen tradisjoner, driver med oppmuntring, trøst, velvære og et knippe administrative gjøremål, men som når som helst kunne blitt erstattet av NAV uten at dette på annet enn kort sikt hadde betydd så mye for noen, egentlig.

En organisasjon,  svært langt fra å være den organismen NT forkynner den som. 

I sine beste stunder effektiv, men uten evne til å kunne gi eller videreformidle liv.

Kjød av kjød, støv av støv. Og som alt støv, allerede overgitt til forgjengeligheten.

La oss håpe at den er noe mer enn dette. Om ikke for kirkens skyld, så for fruktens.

1 liker  
Kommentar #6

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Gud er kjærlighet.

Publisert rundt 2 år siden
x x. Gå til den siterte teksten.
La oss håpe at den er noe mer enn dette. Om ikke for kirkens skyld, så for fruktens.

Det nye testamentet handler om en Messias drøm for hele verden. Den ble til i løpet av rundt 300 år. I denne perioden var det mange religionskriger og mye ensretting av fellesskapets tanker og tro.  Før Kristus viste sjøfarerne at jorden var rund, men den ble flat de neste 1000 år.  De lokale naturreligionene ble borte og de internasjonale religionene overlevde.  

I denne settingen ser vi jødenes Messias håp smelte sammen med myten om den greske Dionysos som ble til romerske Baccus bli til Kristus med det egyptiske treenige gudebildet.  Her samles religioner fra hele det romerske området til  i en religion med   en keiser og en pave under ett gudebilde.  Den fysiske Jesus er umulig å spore med en fødsel i løpet av en 12 års periode og et dødsøyeblikk innen en ramme på minst 9 år.  Paulus snakker aldri om den fysiske Jesus, men om den oppstandne Messias som hele verdens frelser og evangelistene klipper og limer sammen myter fra de 14 forskjellige messiasene de siste 500 årene til en 4 delt biografi om den oppstandne Messias sine dager på jorden.

Her er det vanskelig å bevise om den oppstandne Kristus hadde en kropp - når vi ikke vet om han hadde en kropp før døden.  Det eneste vi vet et at han ble 46 år ( Joh 2:19-21 ) når han døde i den jødiske vår-festen - som mange av de andre "messiasene" som kom til jødene på den tiden.

Men hele testamentet er en fortelling om hvordan Gud vil gi sin kjærlighet og nåde til menneskene som er villig til å tro.  Ha en tro som er villig til å slippe Gud til i sine uttrykksformer for tro og avlegge eksamen på den siste dag som det er beskrevet i Markus 16:17-18 ( Og disse tegn skal følge den som tror:....).   

Kommentar #7

x x

1 innlegg  138 kommentarer

Ikke vondt ment, men dette var forvirrende..

Publisert rundt 2 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Den fysiske Jesus er umulig å spore med en fødsel i løpet av en 12 års periode og et dødsøyeblikk innen en ramme på minst 9 år.  Paulus snakker aldri om den fysiske Jesus, men om den oppstandne Messias som hele verdens frelser og evangelistene klipper og limer sammen myter fra de 14 forskjellige messiasene de siste 500 årene til en 4 delt biografi om den oppstandne Messias sine dager på jorden.

Jeg forstår at du her sikter til et historisk bakteppe som skiller seg fra det vi har fått overlevert fra Fedrene. Og det er vanskelig for meg å skimte opphavet Bibelens Jesus i det du skriver, slik at du åpenbart må foretrekke andre kilder enn de bibelske her. Men for ikke å spore helt av:

Bare en kort kommentar til det du skriver om Paulus' lære om Jesus:

Bibelen forteller følgende om dette i 1. Korinterbrev 15:

1 Jeg kunngjør for dere, brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på.

2 Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte – så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro.

3 For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot,

at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 

4 at han ble begravet,

at han stod opp den tredje dag etter skriftene,

5 og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.

 11 (..)  dette forkynner vi, og det er dette dere har tatt imot i tro.

12 Men  hvis det forkynnes at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen  blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? 13 Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.

14 Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs.

15 Da  har vi vist oss som falske vitner om Gud; for vi har vitnet mot Gud at  han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, hvis da døde  ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.

17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus.

19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker. 20 Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.

Det fremgår helt tydelig av teksten at Paulus snakker om en fysisk begivenhet - om noe som skjedde på et bestemt punkt i historien, noe faktisk, troverdig og sant. Han er også klar på at dette ikke er hans evangelium, men dels noe han har mottatt fra urkirken, herunder Jakob, Jesu bror, og dels noe han selv har fått overlevert direkte fra den Oppstandne selv (jf Gal 1).

Ja, hele Oppstandelseskapitlet formelig jubler jo ut Jesu legemlige oppstandelse.

Så får det heller være at vi i dag, 2000 år etter og på en helt annen kant av kloden, ikke vet dag, dato og klokkeslett for begivenhetene. Vi lever uansett greit uten å vite dette, og kunnskapshullet representerer intet større savn. Kjekt å ha, kanskje, men vi trenger ikke kunnskapen om når. Det holder lenge å vite at

Derfor er det dette som burde være vårt fokus i dag, slik det var for Paulus da: 

Dette har faktisk skjedd.

Ikke allegorisk, men faktisk. Som et objektivt historisk faktum.

Det er et troverdig og sant vitnesbyrd om selveste Guds Sønn.

Han ER sannelig oppstanden.

1 liker  
Kommentar #8

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Paulus sin Kristus.

Publisert rundt 2 år siden
x x. Gå til den siterte teksten.
Ja, hele Oppstandelseskapitlet formelig jubler jo ut Jesu legemlige oppstandelse

Paulus snakker om den oppstandne drømmen om Kristus. Du snakker om en  Jesus som evangelistene skrev om noen tiår senere enn Paulus skrev sine brev.

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
17 dager siden / 2003 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 1936 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
29 dager siden / 1786 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
17 dager siden / 1566 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 1520 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1478 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
17 dager siden / 1247 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
20 dager siden / 1176 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
4 dager siden / 1140 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
24 dager siden / 1106 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere