Joar Haga

7

Den ubehagelige Luther

I 1517 er Luther mer opptatt av bot enn av nåde

Publisert: 5. apr 2017

I år er det 500 år siden Luther slo opp sine teser på slottskirkens dør i Wittenberg. Den norske kirke vil selvsagt ha et ord med i laget, og da har man valgt ordet «nåde». Biskopene har i den anledning publisert en uttalelse som er tilgjengelig på nettsidene til Den norske kirke. I denne kunngjøring pekes det på at mange strever med å lykkes, men at evangeliet er et nådens budskap. Det viktigste er ikke å få noe til, men å få, som det heter i en litt artig vending. Man skal bekreftes, tilgis og leve i barmhjertighet. Gjennom lektyren kan man fornemme at Gud formelig flyter over av moderlig omsorg. Leseren blir sågar forunt en aldri så liten beklagelse for at kirken «som institusjon» ikke har «representert trygghet, respekt og kjærlighet for alle». Et evangelisk lavterskeltilbud, med andre ord.

For biskopene må det være forsmedelig at Luthers 95 teser nettopp var et oppgjør med en slik forståelse av nåden. Dette har vært til frustrasjon for mang en Luther-forsker. I sin avgjørende inntreden på historiens scene fokuserer nemlig ikke Luther på nåden, men på bot og omvendelse. Den første tesen er retningsgivende i så måte. Her plukker Luther – selvbevisst – opp selve nøkkelordet til Jesu gjerning slik den fremstår i evangeliene, nemlig «vend om». Eller som det het i den latinske bibelutgaven Vulgata: Gjør bot. Som en middelaldersk botspredikant slynger han så sin første og viktigste tese ut, nemlig at hele den kristnes liv skulle være bot. Man må ta til fornuften, komme til seg selv. Dette betyr for Luther det stikk motsatte av det man kanskje skulle forvente. Den botferdige må nemlig «drepe sitt legeme», ja endog «hate seg selv». Poenget er ikke bare at man stilles til regnskap for sitt liv, men at Jesus krever alt, fullt og helt. Man må ta sitt kors opp, følge Jesus. Det gjelder ikke bare samfunnstoppene. Kristi bot er en bot for alle mennesker, i alle livssituasjoner, for fattig og rik. Luther skiller ikke mellom Jørgen Hattemaker og kong Salomo, han trekker alle inn i evangeliets radikalitet.

Hvordan skal så denne boten forstås? Skriftemålets sakrament dugde åpenbart ikke alene for Luther. Prestens tilsigelse av syndenes forlatelse var ikke nok for sann omvendelse. Heller ikke den indre bot, altså samvittighetens kvaler. Nei, Luther ville ha håndfast undertrykkelse av kjødets lyst. Det er i det hele et praktisk drag over Luthers botsforståelse. Han nevner faste, bønn og almisser som konkrete uttrykk for dette, alt sammen tradisjonelle klosterøvelser. Alt sammen skal tjene til å fremme Åndens liv i mennesket. Han avviser med ettertrykk alle muligheter for å skaffe seg tilgivelse uten å ha tatt innover seg alvoret som boten krever. Det er altså ikke nådens budskap som klinger i Wittenberg i 1517, men skarpe krav om oppbrudd og handling. Tesene ble slått inn med lovens hammer.

Hva var det som fikk Luther til å reagere på denne måten? Det var selvsagt handelen med avlat. Men hovedproblemet for denne diskusjonslystne tyske munken var ikke først og fremst at frelsen kostet penger. Problemet var snarere at den kostet for lite. Avlatshandelen tok nemlig ikke boten på alvor. Man solgte såkalt jubileumsavlat, et frelsesbrev som garanterte frihet fra flammene i skjærsilden, både for seg selv, familie og venner. Dette var et tilbud man så å si ikke kunne avslå, all den tid oppholdet i skjærsilden fortonte seg lite forlokkende, både på grunn av grillens temperatur og oppholdets lengde.

For å forstå kirkens rolle i avlatshandelen, kan man se for seg en slags bank. Ved at hellige menn og kvinner gjør flere gjerninger enn nødvendig for å gjøre fyldest for sine synder, så samler kirken en skatt av overskytende gode gjerninger. Disse gjerningene kan kirken så dele ut som avlat, for å mildne oppholdet i skjærsilden. På latin heter da også avlat indulgentia, mildhet.

Uttalelsen fra de norske biskopene er nok et forsøk på å bringe et budskap av mildhet og barmhjertighet i det man oppfatter som en til tider hjerteløs virkelighet. Nåden alene var da også et av reformasjonens slagord. Men en nåde uten sannhet blir gjerne billig nåde. Da fremstår man gjerne som avlatsstrategene, i nådige gevanter. Luther avviste denne formen for nåde, og henviste i en av de siste tesene til de falske profeter som forkynte «fred, fred», og det er ingen fred. Luther vil heller ha de profeter som sier «kors, kors»; og det er ikke noe kors. Uten kors og bot, ingen nåde, sa Luther i 1517. Så kan man jo drøfte om boten er gått ut på dato.

Er den det? Vel, det kommer an på hvordan man vurderer sannhet og sannhetens relasjon til nådens tilegnelse. Biskopene vil kanskje si at mennesket først og fremst må bekreftes, og at dets status som synder ikke bør tematiseres mer enn nødvendig. Men å oppfordre til bot er å oppfordre til sannferdig omgang med seg selv. Sannheten har nå engang den besnærende evnen at den setter fri, ubehaget til tross. En slik frihet er et godt grunnlag å forkynne nådens budskap på.

6 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørnulf Hafstad

8 innlegg  309 kommentarer

Nåde og sannhet

Publisert over 2 år siden
Joar Haga. Gå til den siterte teksten.
For biskopene må det være forsmedelig at Luthers 95 teser nettopp var et oppgjør med en slik forståelse av nåden. Dette har vært til frustrasjon for mang en Luther-forsker.

En av den Lutherske kirkes største helter, den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer, som også ble en martyr i kampen mot nazismen sier følgende:

"Billig nåde er vår kirkes dødsfiende. I dag står kampen om den dyre nåden. Billig nåde er nåde til utsalgspris, tilgivelse og trøst på billigsalg, rabbaterte sakramenter…

…Billig nåde er nåde som læresetning, som prinsipp, som system. Billig nåde er tilgivelse som en allmenn sannhet, Guds kjærlighet som kristelig forestilling om Gud… 

…I en slik kirke finner verden billig dekke for sine synder, synder den ikke angrer og slett ikke øsnker å settes fri fra. Billig nåde fornekter derfor Guds levende ord, den fornekter at Guds ord ble menneske…

…Billig nåde rettferdiggjør synden, ikke synderen. Ettersom nåden likevel utretter alt av seg selv, kan jo alt bare fortsette som før…"

Tenk om DNK kunne bli Luthersk igjen?

Når dette er sagt så tror jeg også på en nåde som er gratis, uten å være billig. Den er dyrekjøpt. Nåden gjør alt, inkludert kraften til omvendelse og helliggjørelse. Den er livskraften som bærer frukt gjennom ydmykhet. Herligheten finnes, som Johannes sier, i både nåde og sannhet samtidig.

Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet. (Joh. 1.14).

2 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

18 innlegg  2003 kommentarer

Utrolig trist.

Publisert nesten 2 år siden
Joar Haga. Gå til den siterte teksten.
Leseren blir sågar forunt en aldri så liten beklagelse for at kirken «som institusjon» ikke har «representert trygghet, respekt og kjærlighet for alle». Et evangelisk lavterskeltilbud, med andre ord.

DnK er derfor ikke en Luthersk kirke.  Det finnes ikke et lavterskeltilbud, det er å forføre mennesker.

For biskopene må det være forsmedelig at Luthers 95 teser nettopp var et oppgjør med en slik forståelse av nåden. Dette har vært til frustrasjon for mang en Luther-forsker. I sin avgjørende inntreden på historiens scene fokuserer nemlig ikke Luther på nåden, men på bot og omvendelse.

Kristne lever hellige liv.

Det er nådens verk, og dåpens resultat

«Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den læreform dere er overgitt til. Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.»
‭‭Romerne‬ ‭6:17-18‬ 


1 liker  

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 3288 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2422 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2356 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
27 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1809 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
10 dager siden / 1636 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1490 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1390 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere