Verdidebatt

Menn og deres barn

I Midtøsten er foreldreskap et av livets store mål.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Muhammed bor i Riyadh, men kommer fra et annet sted. Han bor der fordi jobben hans der betaler minst dobbelt så mye som den samme jobben gjør i hans hjemland. Han lengter hjem fordi hans kone er gravid i åttende måned og hans sønn snart skal bli født.

Hun har reist hjem for å føde, både fordi hun ikke kvalifiserer til helsetjenester i Saudi-Arabia, men mest fordi hun vil være omgitt av sin mor og søstre når den store kraftprøven kommer.

Klasseskille

Mange av mennene som jobber i den arabiske gulfen er, i motsetning til Muhammed, i lavlønnede yrker som gjør at det ikke er mulig å ha med familiene sine. De forteller om små barn og konene sine som bor hjemme mens de er her for å tjene penger.

En mann fortalte om sin tre år gamle datter som endelig er stor nok til å forstå at han er pappaen hennes når han ringer henne via Skype. «Noen dager ringer jeg fem, seks ganger» forteller han, og han smiler og ler når han snakker om å reise på besøk til sommeren.

I den arabiske gulfen skapes en stor livsstilsforskjell mellom de som har råd og de som ikke har råd til å ta med familiene sine. For de som har råd blir livet her med en gang mer permanent, og spørsmål om hva slags lønnspakke man får går ifra å handle om hvorvidt man får ta ut husleien som lønn for så å betale selv, eller om man får bo gratis i firmaets boliger til å omhandle hvorvidt skole og barne-hagekostnader er inkludert.

Skolene anses å være svært gode, og man kan velge mellom britisk, amerikansk, indisk eller til og med finsk pensum. Den finske skolen er selvsagt svært dyr siden finnene gjør det best i verden på standardiserte prøver.

Savn

For de som ikke har råd til å ha med familien er tilværelsen mer preget av midlertidighet og savn. Lange telefonsamtaler bryter opp ensformige ­arbeidsdager, og hvilket telefonselskap som tilbyr de gunstigste tellerskrittene for internasjonale samtaler er viktig kunnskap. Hadde­ det ikke vært for familien hjemme, så ­hadde ikke mennene følt samme press for å være nettopp i den arabiske gulfen og langt unna, i et forsøk på å gi sine barn muligheter de selv ikke fikk.

For menn som Muhamed er heldigvis savnet kortvarig. Hans lille familie vil snart være gjenforent, og han skal få være pappa til gutten sin hver kveld etter jobben og på fredagene. Fredag er ukens hviledag, og for mange ukens eneste­ ­fridag. Fredags ettermiddag er derfor en dag der bybilder preges av familier, og mange ­fedre som leker sammen med pyntede barn.

Et mål

For mange menn er det det å bli far som gjør en gutt til en voksen mann, og farskap er sentralt for det å bli en fullt sosial person, med sin egen kjernefamilie, og eget avkom. I Midtøsten er foreldreskap et av livets store mål, som både menn og kvinner lengter etter og ser frem til.

I intervjuer med unge menn om hvordan de ser på ekteskap ble jeg forklart at det ikke nødvendigvis er ekteskapet i seg selv de lengter og trakter etter, men alt som kommer med det. Menn har ikke mulighet til å bli fedre utenfor ekteskapelige rammer, da det er gjennom ekteskapet at barn tilhører menn.

Kvinner føder barn og morskapet etableres ved faktisk fødsel, men for menn er det først gjennom fødselsattest med hans og barnets navn at hans slektskap anerkjennes.

Fars datter. En mann postet stolt bilder av sin nyfødte datters fødselsattest da han skulle fortelle de gledelige nyhetene om at barnet hadde ankommet. Han bejublet at fødselen hadde gått vel – al hamdulillah, takk Gud – og at mor og barn hadde det bra. På fødselsattesten så vi klart og tydelig at det lille nurket også var sin fars datter, og navnet hennes er hans navn, og hans fars navn. Og hele deres slekt før dem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt