Lederartikkel Vårt Land

Fiskeselgeren

Er det en fiskeselger eller en statsminister vi får på besøk, spør den kinesiske dissidenten Hu Jia i et intervju med NRK.

Publisert: 4. apr 2017

Han stiller spørsmålet fordi statsminister Erna Solberg ikke vil ta opp situasjonen for hans venn, nobelprisvinneren Liu Xiaobo, når hun besøker Kina denne uken. Og heller ikke andre menneskerettighetsspørsmål.

Den norske statsministeren reiser til Kina for å markere at forbindelsene mellom våre land nå er normalisert. Kina plasserte Norge i fryseboksen etter at Nobelkomiteen ga prisen til Liu Xiaobo i 2010. I fjor ble det forhandlet fram en avtale der Norge ikke ba om unnskyldning for prisen, men lovet å respektere Kinas vitale interesser i fremtiden.

Statsministerens kontor sier at det er et uttrykk for diplomatisk kløkt at menneskerettighetene ikke skal nevnes når Erna Solberg kommer til Kina. Nå skal kanalene gjenåpnes, så kan det senere bli aktuelt å ta opp vanskelige spørsmål, heter det fra statsministerens kontor.

Det går an å forstå at Erna Solberg ikke vil slamre med dørene akkurat når det skal markeres at Kina igjen er blitt venner med oss. Men dersom vennskapet bygger på at Norge ikke gjør noe som krenker de kinesiske ledernes følelser, er det et falsk vennskap. Ville virkelig Kina sagt nei takk til å møte Solberg dersom hun markerte at Norge ville snakke om menneskerettigheter?

Den diplomatiske kløkten kan bli til en varig taushet dersom vi aksepterer at de kinesiske lederne kan bestemme hva vi får lov til å snakke om. I Kina oppfattes det som har skjedd som en norsk erkjennelse av at vi gikk over streken med fredspristildelingen. Selv om den norske regjeringen har reservert seg mot en slik forståelse, er det nødvendig at den ikke indirekte bekreftes gjennom våre handlinger.

Norge er et lite land, som ikke skulle bety så mye for Kina. Men Kina har brukt Norge til å statuere et eksempel: Slik går det hvis man tråkker mektige Kina på tærne. Dermed angår det vi gjør mer enn forholdet mellom Norge og Kina. Vi gir også et signal til resten av verden. Derfor bør den kløktige stillheten ikke vare for lenge.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
Norge er et lite land, som ikke skulle bety så mye for Kina. Men Kina har brukt Norge til å statuere et eksempel: Slik går det hvis man tråkker mektige Kina på tærne. Dermed angår det vi gjør mer enn forholdet mellom Norge og Kina. Vi gir også et signal til resten av verden. Derfor bør den kløktige stillheten ikke vare for lenge.

Norge sonet seks år i fryseren for Kinas manglende forståelse av Nobelprisen. Norge er i nobelt selskap sammen med Angela Merkel og David Cameron. Kina vet å bruke sin enorme makt for alt den er verd. De foretrekker fiskehandlere fremfor ideologer. Det beste fiskehandlerne kan håpe på er en bisetning de kan smette inn under tedrikkingen. De kan vise med små tegn og henvisninger hva de mener, men det må ikke bli for tydelig. 

Frank Rossavik forteller om Stortingets industrikomité og dens besøk til Kina i biografien om Einar Førde. Tiden er nok ikke inne for å gjenta akkurat den visitten. Vel og bra, selv om alkohol er en naturlig del av diplomatiet får det være grenser når man er ute på statens vegne. Rossaviks beretning om Førdes takketale til kineserne er kostelig. 

Med tid kommer råd. Når vi endelig har forsonet oss med en venn eller stat forsøker alle å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi stormer ikke inn i stuen med støvlene fulle av fiskeslo og kaster fra oss regntøyet der vi står og går. Mange vil være vant til å vise manerer alt hjemmefra. Så kan man ta opp de vanskelige tingene fra fortiden når chansene byr seg. Selv internt i Kina er det mange emner som er tabu i den daglige samtalen. Det er ikke lettere for utlendinger å komme og påpeke hvordan midtens rike skal styres. Prinsene som i dag har makten har vært prinser så lenge at de ikke lar seg plukke på. Der går de europeisk aristokrati en høy gang. Mange europeiske aristokrater var kjent for sin tildels ublide behandling av sine undersåtter. Det er ikke få som har blitt et hode kortere pga bagateller. Sant å si tror jeg vi alle vil være gladere for at Erna kommer hjem med hodet på plass enn at fem-seks års arbeide med å gjenopprette forbindelsen skal forsvinne i løpet av noen timers samvær. Hva ville man da skrevet om Erna? 

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere