Spaltist Joanna Bjerga

‘Det er så sykt usannsynlig!’

Barn og unge kommer alltid til et punkt der de må stå på egne åndelige ben.

Publisert: 3. apr 2017  /  525 visninger.

Jeg er neppe den eneste tenårings­forelderen som har hørt ordene i tittelen, i samtaler om tro. Prosessen kan være smertefull for begge parter. Særlig­ ­siden den ofte sammenfaller med den helt naturlige og nødvendige løs­rivelsen fra foreldrene.

«Lær den unge den vei han skal gå, så viker han ikke fra den selv når han blir gammel.» (Salomos ordspråk 22,6).

Sånn går det ikke alltid. Hva gjør vi da?

Steining?

Jeg har hørt mange foreldre si at de ikke ønsker å påvirke sine barns tro. Komikeren Zahid Ali skrev en populær kronikk for en tid tilbake der han friskt påsto at religiøs indoktrinering av barn, som han kalte det, var steining av fornuften. Barna må få velge selv, er mantraet.

Men det er feilslått å tro at vi kan la være. Påvirket blir de uansett. Eksemp­lets makt er, som vi vet, stor. Dessuten, hvis barna på et tidspunkt skal velge selv, så må de jo ha noe å velge mellom. Men hvor mange foreldre setter seg inn i tro- og livssynsmangfoldet med den hensikt å tilby barna sine et objektivt valg? Det er nærmest umulig, i tidsklemma mellom fotballtreninga og FAU-møtene, hytte­turene og fredagstacoen.

For de av oss som er aktive og engasjerte i en eller annen trosretning, så er det å oppdra barna ifølge vår egen overbevisning like naturlig som å pusse ­tennene deres­, sørge for ullundertøy, og at de går på skolen. Det betyr faktisk ikke at vi tvinger dem til tro, eller fratar dem muligheten til å velge selv.

Etter norsk lov, kan barna selv velge livssyn når de fyller 15, og erfaringsmessig er dette omtrent den tiden da de for alvor­ stiller seg de store spørsmålene. Hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her? Finnes det et liv etter døden? Finnes det et meningsfylt liv før døden?

Forskjellige

Så hvordan besvarer vi spørsmålene, dersom vi er så heldige at de faktisk spør oss? Hvordan håndterer vi tvilen som oppstår? Hvordan takler vi at de trekker seg unna, kanskje ikke bare oss, men også alt vi tror på og står for?

Nettopp fordi barn og ungdom er så forskjellige, finnes det ingen enkle svar.

Jeg har alltid vært fascinert av hvor forskjellige søsken kan være. Selv om de er oppvokst med de samme foreldrene, den samme oppdragelsen og de samme verdiene, blir resultatet ofte utrolig variert. For noen er minste motstands vei bare å bli værende i foreldrenes tro og miljø, mens andre må teste ut alle mulige og umulige grenser.

Enkelte grubler og diskuterer, mens noen ikke sier noe som helst, og sklir unna alle anledninger til å ta et standpunkt om personlig engasjement. Det ville være feil å behandle alle likt, nettopp fordi de er så forskjellige.

Mine råd

Likevel, her kommer mine beste erfaringsbaserte tips til troende tenåringsforeldre:

1. «Namasté» er ikke bare noe man sier på slutten av yogatimen. Det betyr noe slikt som «jeg hilser det guddommelige i deg». Klarer vi å se dem som de guddommelige vesenene de er, er mye gjort.

2. Vårt ansvar er å skape trygghet, også trygghet til å yte motstand. Det krever at vi står støtt selv, uten å opptre som skråsikre besserwissere.

3. Vi har to ører, men bare en munn. Det er ikke tilfeldig. La dem snakke. Hvis de ikke snakker, så gi dem mat. Det er utrolig hvor mye som kommer fram over pizza midt på natten!

4. Kjærlighet staves T-I-D. Men tid sammen med tenåringer og unge voksne barn skjer ikke av seg selv. Etter de intense barneårene kan det være fristende å nyte roen når de etter hvert trekker ut og vekk. Det kan likevel være lurt å skape rom for å gjøre lystbetonte ting sammen.

5. Unngå skyttergraven. De forkaster kanskje troen vår og verdiene våre, men de forkaster faktisk ikke oss. Vi trenger ikke ta det personlig.

Et av mine store kvinnelige forbilder, Marjorie Pay Hinckley sa det enkelt: Bare redd forholdet! Gjør aldri et problem som skal løses, til noe viktigere enn en person som skal elskes. Så enkelt, og så vanskelig.

Først publisert i spalten Fra sidelinjen, Vårt Land, 3. april 2017.

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Hvordan vet man forskjellen

Publisert over 2 år siden

på tro og viten hvis ingen forteller en det. Kjærlighet og tillit er ikke viten, åpenhet, ærlighet eller håp er basert på tro.  Viten er det ytre, troen er det indre mennesket. Ingen er så moralske og psykologiske som små barn som lever i et stabilt og godt læringsmiljø.

Bra knapp til deg.

2 liker  
Kommentar #2

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Vær trygg

Publisert over 2 år siden

Er vi ikke som foreldre trygge i vår egen tro, hvordan skal barna bli det?

Derfor, vær trygg og øs på med kjærlighet - akkurat som Herren.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1937 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1660 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
20 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1601 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1478 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1411 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 961 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere