Verdidebatt

Samboerskap og dobbeltmoral

Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK/M har forsøkt å begrunne en aksept av samboerskap for vigslede kirkeansatte i VL 22.3.17 der han ang. har stukket fingeren i jorda på samfunnets seksualmoral og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme, spesielt biskopene som er såå 1995. Mange andre teologer har ytret seg i samme retning. Ekteskapet fremholdes likevel som den "beste" rammen, men teologstudenter vil være som alle andre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dobbeltmoral er det verste som finnes, så ved å offentlig godkjenne all slags samliv unngår man det. Nå når homofile har fått "sin rett" blir tydeligvis de heterofiles rett til å slippe ekteskap neste kampsak. Så følger polyamorøses rett til ekteskap. Mitt tips er at det er på plass innen ti år.

Dette skjer når grunnlaget for liv og lære ikke lenger er Bibelens ord, men menneskers livserfaringer. Bibelen har blitt en slags veileder som tidsriktige teologer kan tolke etter selvvalgte nøkler.

Jeg har de siste uker hvor VL har kjørt sin sambo-kampanje ikke sett en eneste henvisning til Bibelen i innleggene. Det er en ren sekulær argumentasjon og den er basert på subjektivisme. Hvem kan sette seg til dommer over andres følelser, livserfaringer og tro? Hvem er kirken til å fortelle hva som er best for meg?

Dermed velger flertallet av ungdom samboerskapet og blåser i saklige argumenter fra kristenledere. Ungdom gjør som andre ungdom, ikke som Gud vil, bortsett fra de som selv har møtt Jesus som frelser og gjort ham til Herre/autoritet i sitt liv.

Hvis kirken skal akseptere vigslede samboere etter en slags gransking av seriøsiteten blir det jo nettopp en mental dyneløfting for å bedømme de subjektive følelsene og tankene folk måtte ha for sine subjektive valg . Det er viktig å ha fokus på verdier, idealer, innhold og ikke bare rammer. Men å ikke bry seg om Bibelens ekteskaps og seksualundervisning er et overtydelig tegn på personens verdier og idealer. Hvorfor skal slike vigsles til å bli ledere i en kristen kirke som i utgangspunktet har Bibelen som norm?

Ekteskapet er en pakt, noe helt annet enn snusfornuftige kontraktsinngåelser blant ordnede samboere. Det dreier seg mest om vilje, og om mye mer enn følelser. Det har også med hvordan vi vil at barns oppvekst skal være, hvordan beskytte de som er svakere. Samfunnet er på vei til å favorisere de sterke, selvstendige, uavhengige, mer og mer på de svakes bekostning, spesielt den neste generasjonens behov. Av frykt for moralisme blir kirken svært utydelig om seksualmoral, noe temaet i høyeste grad har med å gjøre.

Det er en feilslutning å tro at vårt oppdrag som Jesu disipler er å drive moralsk oppdragelse av folket med et tilpasset og overkommelig regelverk. Jesu disipler skal stå for sannheten, ellers er de irrelevante.

Oppfordre heller ungdom til å omvende seg og leve radikale og alternative liv! Snakk om realiteter som sex og begjær, overgivelse og kjærlighet, om vår egoisme og synd på en konkret måte som kommuniserer! Det gjør ikke slike runde kirkelige formuleringer jeg har sett til nå. Generell aksept av samleie før ekteskapet virker til å være en selvfølge i kirken, mest fordi det er en selvfølge i samfunnet. Dette moralske standpunktet forutsetter også aksept av fri abort, farløse barn og at seksualitet først og fremst dreier seg om tilfredsstillelse av begjær og ikke nødvendigvis har med reell kjærlighet å gjøre. Agape har blitt eros.

Det er irrelevant om mainstream ungdomskultur aksepterer dette eller ikke. Det viktige er: Hva er sann kristendom? Kan det være at det egentlig er samboende teologstudenter som er dobbeltmoralske og endog hyklerske?

”Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt” står det i 2.Tim 3,12. Hvis kristne glir friksjonsfritt med strømmen i dagens samfunn er det noe galt fatt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt