Kjell A. Nyhus

8    2

Himmelrikets skole

Det riktige gudsbildet er det som tilsvarer våre behov og vår kapasitet, alt etter «det mål av tro som Gud har gitt den enkelte».

Publisert: 30. mar 2017 / 236 visninger.

(Trykket i Vårt Land, 30. mars)

DET ER PÅ INGEN måte gitt at vi snakker om de samme når vi bruker betegnelsen «gud». Det vrimler av oppfatninger om hva «gud» betegner. Det finnes barnlige og mer modne oppfatninger, det finnes forsimplede og brutale, eller vakre og omfattende.

Gudstroen vil gjennomgå store endringer om den er levende og sannhetssøkende. Noen ganger oppleves slike endringer smertefulle, andre ganger er de ledsaget av fryd. Virkeligheten utvider seg.

I «Himmelrikets skole» (Matt 13,52) er det flere klassetrinn:

I første klasse er Gud en god og mektig mann på en sky høyt oppe. Dette er barnas forestilling. Og slik må det være. Hvordan skulle en kattunge forestille seg Gud? Kanskje ved å oppleve en ekstra stor og snill kattemor?

I andre klasse mister Gud sine menneskelige gevanter og flytter lenger ut i en slags idealisert verden, men fortsatt er han et objekt, som kan bedømmes og undersøkes. Om vi følger en bestemt åndelig metodikk, kan han føles, forestilles og forstås.

Mange kristne snakker og preker fra dette klassetrinnet. Gud er nok stor, opphøyd og «ufattelig», men det siste er mest en talemåte. Om jeg bare hadde vært flinkere med ord, eller mer from, ville jeg forstått. Her er fortsatt ikke noe egentlig skille mellom den virkelige Gud og den tenkte/følte Gud. Religiøsiteten er preget av begjær etter ytre bekreftelser; opplevelser og «påfyll». Gud er der ute, men om jeg gjør det rette kan jeg hente ham inn.

I tredje klasse forstår vi på et dypere nivå vår egen begrensning og Guds uendelighet. Gud er ikke et «noe»; han er uskapt og hinsides skaperverket. Vi innser at Gud overskrider (transcenderer) enhver forestilling, og at Guds fremmedhet (Das ganz Andere) er reell.

Likevel, på dette klassetrinnet regner vi fortsatt med at det er et grunnleggende samsvar mellom lover og tankeformer i den skapte verden, og slik ting er for den uskapte og grenseløse Gud (analogi). Vi snakker derfor nokså selvsikkert om hva Gud «mener» og «tenker» om all verdens saker. Av dette følger en viss optimisme med hensyn til «å bevise Gud», i alle fall sannsynliggjøre ham ved hjelp fornuft eller via empiri. På dette klassetrinnet har vi en overdreven tro på begrepsmessig og diskursiv tenkning innafor teologi og forkynnelse. Religiøsiteten glir ofte over i overflatisk intellektualisme, pasjonen avtar, det personlige forholdet til Gud er ikke så viktig, og forholdet til Bibelen er lett kritisk, «for den må jo tolkes!»

I fjerde klasse bryter også dette sammen. Vi skjønner at fornuften, jaget etter bekreftelser og storartede ideer, snarere blokkerer for sann gudserkjennelse enn hjelper oss til tro. Gud er ikke et vesen, har ingen form, ingen begrensning, han er i alt og over alt og gjennom alt. Om vi prøver å forestille oss Gud, reduserer vi ham og gjør det vanskelig for oss selv og andre å møte ham. Om vi tømmer oss for bildene og begrepene – det er et skjermbrett – kan Lyset skinne rett inn i hjertet.

Den kristne filosofen Paul Ricoeur lanserte begrepet «second naïvité». Det betyr ikke at vi legger til side vårt voksne erfarne jeg, eller vårt kritiske blikk, men de inkorporeres i en fornyet, barnlig tillit. Den strenge rasjonaliteten overskrides av en intuitiv intelligens.

I fjerde klasse skjønner vi at tapet av språk, fornuftens utilstrekkelighet og mangelen på «religiøs» erfaring, ikke er en hindring, men en renselse, en klaring. All tale om Gud er metaforisk og foreløpig, og Bibelen må leses på en åndelig og poetisk måte. Gud er langt borte, ja, men han er også helt nær. Jeg innser at Gud ikke kan «hentes» fra et sted utenfor meg, utenfor kroppen. Han bor i meg og jeg i ham. Tro er sjelens forening med Gud, med Allkjærligheten. Gud er ikke et problem som skal løses, men et mysterium å leve i. Hva slags erfaring er dette? Noen vil si – den er ordløs, hyllet inn i bønn og stillhet. Den likner mye på fred.

Hva som skjer i femte og sjette klasse veit jeg ikke. Men hjemme hos Gud er skolen slutt: «Da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut».

Tanken veier og måler. Jeg skriver ikke dette for å si at du tar feil og jeg har rett. Det riktige gudsbildet er det som tilsvarer våre behov, våre muligheter, vår kapasitet, alt etter «det mål av tro som Gud har gitt den enkelte» (Rom 12,3). Jeg skriver for å forsvare dem som kjenner at de er ferdige med det klassetrinnet de nå er på. Det som er forbi er forbi. Nye rom venter. Gud er uendelig, og den som banker på skal det lukkes opp for. Vær ikke redd. Tanken veier og måler, men det er ånden som når fram til Livets hjerte.

Det finnes en trosvisshet som ingen kloke innvendinger kan rokke. Fritt etter Tomas Tranströmer kan det sies slik:

Gud er et glasshus oppe i bakken

der steinene ruller, steinene flyr.

Og steinene ruller tvers igjennom

men hver rute forblir hel.


1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Bjørn Abrahamsen

0 innlegg  93 kommentarer

I femte klasse

Publisert 8 måneder siden

Har man innsett at gud ikke finnes , og dropper hele greia! 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Daniel Krussand

4 innlegg  850 kommentarer

Skole

Publisert 8 måneder siden

Skolen er å kjenne Jesus og leve i Hans nye Himmelske Menneske.  Dette gjør vi i Første klasse.  Jesus holder min hånd til jeg er hjemme hos Gud.  Det er kun en klasse. I den klassen vokser vi til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.  Jesus krever alt, og Hans byrde er lett.  Så enkelt kan det være.

Svar
Kommentar #3

Daniel Krussand

4 innlegg  850 kommentarer

Publisert 8 måneder siden

Veldig bra!  Du vet hva du tror på, og står for det.

Svar

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 471 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 471 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
1 minutt siden / 4550 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
5 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
24 minutter siden / 4550 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
31 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4550 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4550 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4550 visninger
Les flere