Verdidebatt

En forutinntatt negativitet

Å bli ydmyket for å komme fra en såkalt «middelaldersk» kultur er ingen oppskrift på god samfunnsbygging.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Aftenposten i forrige uke reiser stortingsrepresentant Christian ­Tybring-Gjedde på ny et bolverk rundt en glansbildeversjon av «den norske kulturen» knyttet til 17. mai-symbolikk.

Fokuset er på hva som «skiller oss fra andre kulturer» og som bør vernes. Premisset i artikkelen er en forutinntatt negativitet overfor innvandring fra land utenfor den vestlige kulturkrets.

Ydmykelser og fornærmelser

Slik svart-hvitt tenkning er ikke egnet til så mye annet enn å fornærme og ydmyke innvandrere fra såkalte ikke-vestlige land og nøre opp om konfliktlinjer Tybring-Gjedde egentlig vil bekjempe.

En av de «norske» verdiene som ­bejubles er individualisme. Vi kjenner til hvordan det norske samfunnet ser ut når hverdagen slår inn 18. mai. Individualismens skyggesider viser seg fram i form av ensomhet, prestasjonsangst og psykiske lidelser, tapsopplevelser, mobbing, familieoppløsninger og annet. ­Ønsket om fellesskapsbyggende trygghet blir lett ­undergravet av liberalistiske verdier. Vi kan ikke skylde på innvandringen.

«Vi-kulturer»

Det er snarere grunn til å løfte fram positive og konstruktive impulser og verdier innvandrere bidrar med i konstruksjonen av det nye Norge. «Integrerte» innvandrere har selvsagt ikke lagt bak seg viktige kulturelle og religiøse verdier de har med seg fra såkalte «vi-kulturer».

Selv kan jeg for eksempel ikke få takket nok for varmen og livskvaliteten som mine gamle foreldre er blir gjenstand for av helsepersonell fra ikke-vestlige land.

Ingen god oppskrift

Istedenfor å stå vakt ved kulturgrensene mot alt som angivelig ikke passer hos oss, kan vi heller ha en større oppmerksomhet på innvandrere som ressurssterke kulturbærere. Det vil skape et bedre klima for integrering og håndtering av krevende verdispørsmål.

Få ting virker bedre enn å bli sett og anerkjent for det man er. Å bli ydmyket for å komme fra en såkalt «middelaldersk» kultur, som en dessverre ofte hører, er ingen god oppskrift på god samfunnsbygging.

Noe fellesmenneskelig

Positiv vinkling hjelper oss dessuten til å oppdage hva vi faktisk har felles med andre, istedenfor å stirre oss enøyde på forskjellene.

Noe nordmenn og innvandrere har felles er at de aller fleste av oss ikke har valgt det vi er blitt. Vi er blitt formet og avhengige av kulturelle kontekster som skaper sperrer.

Men sperrene er overkommelige når vi begynner å dra kjensel på noe fellesmenneskelig midt i det som ofte er oppkonstruert som fremmed.

Romslig nasjonalisme

Tybring-Gjedde har rett i at kulturell fragmentering og ­relativisme ikke er samfunnsbyggende, men spørsmålet er altså om det alene skyldes flerkulturalitet, slik han foreslår.

I artikkelen kommer han imidlertid inn på noen interessante tanker om en romslig form for nasjonalisme det er grunn til å utforske videre. Det åpner for en ­interkulturellforståelse av fellesskap som anerkjenner ulikheter og liv på tvers av landegrenser, samtidig som det bygger videre på det som er felles på en inkluderende måte.

Det visker ikke ut det «norske», men hjelper oss å sette vårt samfunn og våre liv inn i en kontekst som ikke lar seg rulle tilbake, nemlig en globalisert verden. Det er en tilstand som også Norge er ansvarlig for å ha skapt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt