Spaltist Asle Jøssang

Sosialantropolog ved NLA Høgskolen

En forutinntatt negativitet

Å bli ydmyket for å komme fra en såkalt «middelaldersk» ­kultur er ingen oppskrift på god samfunnsbygging.

Publisert: 28. mar 2017  /  835 visninger.

I Aftenposten i forrige uke reiser stortingsrepresentant Christian ­Tybring-Gjedde på ny et bolverk rundt en glansbildeversjon av «den norske kulturen» knyttet til 17. mai-symbolikk.

Fokuset er på hva som «skiller oss fra andre kulturer» og som bør vernes. Premisset i artikkelen er en forutinntatt negativitet overfor innvandring fra land utenfor den vestlige kulturkrets.

Ydmykelser og fornærmelser

Slik svart-hvitt tenkning er ikke egnet til så mye annet enn å fornærme og ydmyke innvandrere fra såkalte ikke-vestlige land og nøre opp om konfliktlinjer Tybring-Gjedde egentlig vil bekjempe.

En av de «norske» verdiene som ­bejubles er individualisme. Vi kjenner til hvordan det norske samfunnet ser ut når hverdagen slår inn 18. mai. Individualismens skyggesider viser seg fram i form av ensomhet, prestasjonsangst og psykiske lidelser, tapsopplevelser, mobbing, familieoppløsninger og annet. ­Ønsket om fellesskapsbyggende trygghet blir lett ­undergravet av liberalistiske verdier. Vi kan ikke skylde på innvandringen.

«Vi-kulturer»

Det er snarere grunn til å løfte fram positive og konstruktive impulser og verdier innvandrere bidrar med i konstruksjonen av det nye Norge. «Integrerte» innvandrere har selvsagt ikke lagt bak seg viktige kulturelle og religiøse verdier de har med seg fra såkalte «vi-kulturer».

Selv kan jeg for eksempel ikke få takket nok for varmen og livskvaliteten som mine gamle foreldre er blir gjenstand for av helsepersonell fra ikke-vestlige land.

Ingen god oppskrift

Istedenfor å stå vakt ved kulturgrensene mot alt som angivelig ikke passer hos oss, kan vi heller ha en større oppmerksomhet på innvandrere som ressurssterke kulturbærere. Det vil skape et bedre klima for integrering og håndtering av krevende verdispørsmål.

Få ting virker bedre enn å bli sett og anerkjent for det man er. Å bli ydmyket for å komme fra en såkalt «middelaldersk» kultur, som en dessverre ofte hører, er ingen god oppskrift på god samfunnsbygging.

Noe fellesmenneskelig

Positiv vinkling hjelper oss dessuten til å oppdage hva vi faktisk har felles med andre, istedenfor å stirre oss enøyde på forskjellene.

Noe nordmenn og innvandrere har felles er at de aller fleste av oss ikke har valgt det vi er blitt. Vi er blitt formet og avhengige av kulturelle kontekster som skaper sperrer.

Men sperrene er overkommelige når vi begynner å dra kjensel på noe fellesmenneskelig midt i det som ofte er oppkonstruert som fremmed.

Romslig nasjonalisme

Tybring-Gjedde har rett i at kulturell fragmentering og ­relativisme ikke er samfunnsbyggende, men spørsmålet er altså om det alene skyldes flerkulturalitet, slik han foreslår.

I artikkelen kommer han imidlertid inn på noen interessante tanker om en romslig form for nasjonalisme det er grunn til å utforske videre. Det åpner for en ­interkulturellforståelse av fellesskap som anerkjenner ulikheter og liv på tvers av landegrenser, samtidig som det bygger videre på det som er felles på en inkluderende måte.

Det visker ikke ut det «norske», men hjelper oss å sette vårt samfunn og våre liv inn i en kontekst som ikke lar seg rulle tilbake, nemlig en globalisert verden. Det er en tilstand som også Norge er ansvarlig for å ha skapt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Må finne att balansen mellom individ og samfunn

Publisert over 3 år siden

Vår vestlege kultur har blitt svært individualistisk. Det er både ein styrke og ein veikskap. Det har gitt fridom og menneskerettar for den einskilde, men gjort oss sårbare i møte med kollektive kulturar, som dei fleste ikkje-vestlege innvandrarar er prega av, på godt og vondt. Problemet er at ingen kan få både i pose og sekk, verken vi eller innvandrarane. Både fridomen og kollektivet har sine skuggesider. 

Tradisjonell norsk bygde- og bykultur hadde ein høveleg balanse mellom individ og samfunn. Vi treng difor ikkje skjele til kollektiv kultur hos innvandrarane; vi har betre enn dei fleste av dei hatt ein kultur som sikra både rimeleg grad av fridom og eit berekraftig samfunn, der vi tok vare på kvarandre, også gjennom offentlege velferdsordningar. 

Andre folk lyt finne sin veg, men vi er komne så langt på den individualistiske galeien at svært mange ikkje ser skogen for berre tre. Så vidt eg veit er det berre vestlege land som ikkje forstår galskapen i å avlive eigne menneskespirar og fylle opp dei tome plassane, og vel så det, men menneske frå andre kulturar.

13 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere