Verdidebatt

Mohammed fra Saudi-Arabia fant Jesus

Når nye kristne returneres til en uviss skjebne i Afghanistan, Iran, Somalia eller et annet muslimsk land, skal de vite at de ikke er alene. Og vi som er blitt glade i dem og tror på dem, skal vite at ingen myndigheter kan skille dem fra Guds kjærlighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utlendingsmyndighetene har tidligere sagt at konvertitter fra islam som driver med aktiv kristen evangelisering, ikke kan sendes tilbake til Iran. Nå gjelder det visst ikke lenger. De har tidligere også sagt at konvertitter fra Afghanistan ikke kan returneres fordi forfølgelsesfaren er for stor. Nå gjelder visst ikke det heller lenger. Nåløyet for å bli trodd på at en er en reell konvertitt til kristen tro, blir også stadig trangere.

Kanskje kan historien som Åpne Dører forteller om Mohammed (pseudonym) hjelpe oss som fortviler over utlendingsmyndighetenes politikk, til å løfte hode og se både fremover og oppover.

Mohammed fra Saudi-Arabia tvilte mer og mer på islams sannhet. Det gjorde at han søkte etter sannheten på internett. Så her er historien om hvordan han fant Jesus gjennom kristnes vitnesbyrd på internett.

«I mange år stilte jeg mange spørsmål når jeg leste koranen. Jeg tvilte på mye av det som sto der,» forteller Mohammed. «For eksempel stilte jeg spørsmål ved at Muhammed ble kalt Allahs sendebud. Hvordan kunne et syndig menneske som Muhammed få en slik posisjon hos Gud?»

Men det var enda mer å stille spørsmål ved. Gradvis kom Mohammed fram til at han skulle gjøre en test. Gjennom hele livet hadde han blitt fortalt at det å la være å la være å be ved bare én av de fem foreskrevne bønnetidene, ville medføre ulykke. Og da ville selvsagt noe negativt skje hvis han sluttet å be. «Så jeg bestemte meg for å la være å be en hel dag for å se hva som ville skje,» forteller Mohammed. «Men ingenting skjedde. Tvert imot hadde jeg en overraskende suksessfylt dag.»

Tvilen på islam bare vokste, og han begynte å lese om andre religioner på internett. Han forsto at Bibelens budskap kan forstås i enhver kultur. Bibelens budskap om Guds kjærlighet brant seg fast i ham, og han søkte den mer og mer. Han lastet ned en app på smarttelefonen som ga undervisning om de fundamentale sannhetene i det kristne budskapet. Mohammed kjente mer og mer på lysten til å få mer kunnskap, møte kristne, besøke en kirke og å ha sin egen Bibel.

Men det er strengt forbud mot kirker i Saudi-Arabia, særlig for innfødte saudier som Mohammed. Om en muslim i Saudi-Arabia konverterer til kristen tro, medfører det dødsstraff. Men det stanset ham ikke. Han begynte å reise til andre land i Midtøsten der det er tillatt å ha kirker og han kunne besøke kirker og spørre etter bibelen. Men disse åpne kirkene har som regel ikke lov til å ta imot muslimer. Det er bare kristne med lange kristne familietradisjoner som kan tilhøre disse kirkene. Mohammed slapp ikke inn og ble sendt tomhendt bort.

Selv om han var skuffet, lot han seg ikke stoppe. Og Gud lot ham i alle fall ikke gå. Enda en gang søkte han på internett og fant en nettside som var rettet mot mennesker i den arabiske verden. Mohammed bestemte seg for å være modig og skrev det han i lang tid hadde kjent var sannheten, men aldri hadde turt å si til noen mennesker: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Kan jeg ta kontakt med dere? Vær så snill å fortelle meg om en kirke jeg kan gå til, og gi meg en Bibel.»

Meldingen hans nådde kontoret til et kristent medieteam i Midtøsten. Disse kristne responderte daglig på mange spørsmål og henvendelser fra mennesker som oppsøkte kristne sosiale medier. Mange av disse mediene er støttet av Åpne Dører. De inviterte Mohammed til landet de arbeidet i, og noen dager senere kom han.

Endelig kunne han for første gang i hele sitt liv gå til en kristen gudstjeneste i en kirke. Han opplevde at hjertet ble fylt av glede. Den dagen og i uken som fulgte åpnet en helt ny verden seg for Mohammed. Han tok del i hvert eneste møte med Bibelstudium, ofte fire ganger om dagen, og han samtalte mye med pastorene. Etter noen dager spurte en av dem: «Mohammed, hvem er Jesus for deg?»

Svaret kunne ikke vært tydeligere: «Han er min Frelser og Gud!»

Pastoren fortsatte: «Tror du at Jesus døde for dine synder på korset?»

Igjen, full av overbevisning, svarte Mohammed: «Ja, det tror jeg!»

Noen få dager senere ble Mohammed døpt i en spesiell dåpsgudstjeneste. Fremfor en ny gruppe venner – brødre og søstre – bekjente han av hele sitt hjerte at han ville følge Jesus Kristus. Dagen etter dåpsseremonien gikk han på flyet som brakte ham tilbake til Saudi-Arabia som en nyfødt kristen. Han hadde med seg det mest dyrebare han noen gang hadde holdt i sine hender – en Bibel.

Dersom myndighetene i Saudi-Arabia, eller til og med hans egen familie, finner ut at Mohammed har begynt å følge Jesus, er livet hans i fare. Ikke engang hans kone eller deres barn vet at han har konvertert. Gjennom sosiale medier fortsetter kristne å gi ham så god disippeltrening som mulig.

Men han er ikke alene. Nå er Mohammed et medlem i Guds familie, og ingen eller ingenting kan skille ham fra Gud.

Så når nye kristne returneres til en uviss skjebne i Afghanistan, Iran, Somalia eller et annet muslimsk land, skal de vite at de ikke er alene. Og vi som er blitt glade i dem og tror på dem, skal vite at ingen myndigheter kan skille dem fra Guds kjærlighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt