Kirkerådet fikk det til!

Årsmøtet i vår menighet er over. Menighetsrådet var blitt oppfordret til å legge fram en sak om bruken av den nye vigselsliturgien. Det gjorde de ikke. Den klare melding de hadde fått fra bispekontoret var at menigheten ikke hadde noe valg når det gjaldt bruken av den.

Bispekontoret hadde brakt videre den meldingen som var kommet fra Kirkerådet.

Og Kirkerådet?

På grunnlag av en ubegripelig mangelfull "betenkning" (av en i staben!) var man overbevist om at Kirkelovens bestemmelse at nye liturgier/gudstjenestebøker (vedtatt av Kirkemøtet) skulle forelegges menighetsmøtet, ikke skulle gjelde nå.

I løpet av de siste ti måneder er Kirkerådet blitt utfordret på sitt syn i saken. De har valgt den tryggeste vei: taushet.

Så langt jeg kjenner til er det bare èn jurist som har utredet spørsmålet - og han er klinkende klar: Det er menighetsmøtet som avgjør innføring av nye liturgier i menigheten.

Videre har jeg registrert i ingen i "formidlingskjeden" egentlig har tenkt selv, de har bare videresendt det de har fått fra oven.

Mange er ukomfortable med den nye liturgien. Da er det bare èn ting å gjøre: la menighetsmøtet behandle saken. Bispekontoret, biskopene, kirkerådet og kirkemøtet tar rett og slett feil!

De hadde ikke noe mandat til å bestemme at liturgien skulle tas i bruk i alle landets menigheter (Dnk).

Desverre bøyer menighetene seg i lydighet for den maktmisbruk som de utsettes for.

Da kan man bare konstatere at Kirkerådet har lykkes.

Og menighetene er blitt umyndiggjort.  Og det i et jubileumsår for reformasjonen som nettop løftet menighetene ut av pavegrepet. Nå er vi tilbake igjen.