Kommentator Ane Bamle Tjellaug

Journalist i Vårt Land

Scener fra et samboerskap

Ja, vi skal gifte oss. Snart. Kanskje.

Publisert: 27. mar 2017.

Kanskje vi bare skal stikke til utlandet? Dra til en eller annen­ ambassade og gifte oss i hemmelighet?»

Samboerens forslag kommer i en slags desperasjon, etter at de fleste andre forsøk har havarert i akutt handlingslammelse. Ja, vi er enige om at vi skal gifte oss. Ja, det bør skje snart. Og nei, vi vil helst ikke ha for mye styr.

Tre punkter det viser seg å være vanskelig å forene i praksis.

I teorien

Etter et tosifra antall år som samboere, er det jo egentlig «bare å gifte seg.» Vi har lova hverandre livslangt troskap for lengst. Vi vil bare sikre oss ­juridisk på en enkel måte. Og det er jo strengt tatt bare å stikke innom­ Tinghuset i lunsjen og skrive under noen papirer.

I hvert fall i teorien.

Alle som har vært i et tradisjonelt bryllup, vet hvordan det skal være: Mendehlssons brudemarsj, blikkbokser bak bilen, treetasjes bryllupskake og en uendelig bordsetting med sang fra tante på rosa ark, pinlige barndomsbilder og en onkel som aldri kommer til poenget.

Det går selvfølgelig an å gjøre det annerledes, vel vitende om at det da kommer til å bli stempla som «litt utradisjonelt.»

Plastpose og flatseng

«Da vi skulle gifte oss, sa din bestemor at vi måtte gi beskjed minst et år i forveien,» sier mamma. Hun legger kjapt til at de ikke fulgte oppfordringa, men nå har hun likevel nevnt det. Pappa prøver å si at det ikke er så farlig med den bryllupsfesten. «Men tenk om hun vil ha fest, da,» svarer mamma.

Da foreldrene mine gifta seg, tilbrakte de bryllupsnatta på ­madrass på gulvet i klubbhuset der de hadde festen. På mine ­svigerforeldres brudebilde står svigerfar med en plastpose i ­handa. Det virker som om alt var mye enklere på 80-tallet.

«Ikke gjør det,» sier ei venn­inne, «ikke vær en sånn som gifter seg. Bare dropp det.» «Blås i hva andre tenker, bare gjør det dere har lyst til», råder en kollega. «Jeg hadde blitt sur hvis noen i familien min hadde gifta seg uten at jeg visste det. Et ekte­skap ­involverer flere enn bare paret,» sier en annen.

Jeg tør ikke fortelle noen om den gangen jeg begynte å grine fordi jeg tenkte på hvor trist det ville være å gifte seg på Ting­huset på en vanlig torsdag.

Eller om alle de gangene jeg har drømt om å gifte meg på Tinghuset på en vanlig torsdag.

Strømpebånd og solarium

Også internett renner over av velmenende råd. Banken har laga sitt eget excel-ark som skal hjelpe vordende brudepar å kutte kostnadene til festen. Det inneholder 72 poster, inkludert stempelputer, såpebobler, fingermat, fakler, knapphullsblomster, strømpebånd og solarium. Ikke rart at et gjennomsnittlig norsk bryllup koster 100.000 kroner.

«Vi har altfor mange folk i ­familien,» konkluderer samboeren når ingen av oss klarer å favorisere noen for å kutte ned den hypotetiske gjestelista.

Strategisk plassering

Etter tre episoder av «Say Yes to the Dress», der amerikanske bruder bruker titusenvis av dollar på kjoler som ser ut som om de holder på å bli slukt av ei skypumpe mens både mødrene og de femten venninnene de har tatt med, hikster i kor over funnet av Den Perfekte Drømmekjolen, spontan-
kjøper jeg en hvit kjole­ for en neve hundrelapper på nyttårssalg på nettet. Henger den strategisk opp utenpå skapdøra på soverommet, som om vi når som helst kan få et plutselig innfall og løpe til nærmeste kirke. Nå skal i hvert fall ikke mangel på antrekk stoppe oss.

Det tar to dager før samboeren kommenterer det.

«Har du kjøpt deg kjole?»

Det er alt han sier.

Etter et par uker er kjolen flytta inn i skapet, der den henger med gjennomsiktig plast over, som et vinterstengt møbel.

Hastebryllup

Etter hvert orker­ ingen av oss å ta det opp. Det hvite spøkelset henger slapt i skapet. Jeg foreslår at vi bare skal få det overstått. Plukke en dato, booke et lokale, invitere noen folk?

«Vi kan jo ikke be inn til hastebryllup,» innvender samboeren, mens jeg prøver å omdøpe det til «lavterskelbryllup».

Han lar seg ikke overbevise. «Alle tenker jo at det er hastebryllup.»

Og det eneste som er verre enn hastebryllup, er overraskelsesbryllup.

Romantisk tanke

Det viser seg at den mest romantiske tanken vi har hatt, er ideen om en problemfri, juridisk kontraktinngåelse.

Dessuten blir det så mye styr å sette opp en samboerkontrakt, tenkte vi.
Da kan vi like gjerne gifte oss. Det er jo mye enklere.

Publisert i papirutgaven av Vårt Land 27. mars 2017

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere