Forskjellen på religiøsitet og kristendom

Ut fra dette ordet kan vi forstå forskjellen mellom religiøsitet og kristendom: "Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det med sin Ånd." (1Kor. 2.9-10)

Den største faren i vår tid er nettopp at en ikke gir akt på denne forskjellen. Mer og mer taler man om å være religiøs istenenfor å være kristen. I stor utstrekning synes ordet religiøs å fortrenge ordet kristen. For mange kan de to tingene fort komme ut på ett.

Men hva er da forskjellen på religiøsitet og kristendom?

Forskjellen er så stor som mellom dag og natt, mørke og lys, mennesker og Gud!

Religiøsitet består i at et menneske prøver å finne sin vei til Gud. Alle mennesker er skapt med religiøse anlegg i sitt sjelsliv. Som vi har evnen til å tenke - det logiske anlegg, og evnen til å forstå oss på det som er vakkert - det estetiske anlegg, så har vi også et religiøst anlegg: evnen til å forstå forskjellen  mellom godt og vondt, trangen til å finne frem til en høyere makt, Gud. Religiøsitet  består i å utfolde disse anlegg.

Kristendom er det stikk motsatte. Den er Guds vei til oss. Den består i åpenbaring.

Religiøsitet er alltid utrykk for det som kommer opp i menneskers hjerte. Kristendom derimot er nettopp det som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, det som intet øye så og intet øre hørte, det som kommer fra Guds eget hjerte!

Det er Gud selv som har søkt oss mennesker. Han har sendt sin Sønn til verden som frelser. Han har gitt oss sitt ord, der han personlig møter møter oss og gjennom Den Hellige Ånd åpenbarer for vårt hjerte nettopp det som ikke er kommet opp i noe menneskehjerte.

Vi har ikke fått våre religiøse anlegg for at vi skulle slå oss til ro med å utfolde dem, men for at Gud selv skulle få oss i tale og få åpenbare seg for oss til frelse.

(Utdrag av boka Ved kilden 26 mars, av Øyvind Andersen, Lunde)

Øyvind Andersens bøker har for meg personlig vært til stor hjelp ut av lovsinn og religiøst strev. Det sammen med C.O.Rosenius og Olav Valen-Sendstad.

Jeg tror mange av oss som har vært på religiøs søken i fortiden ikke kom til liv i Gud med en gang fordi vi forsømte det ord som Guds Ånd bruker til å åpenbare Jesus for vårt sinn, eller hjertet som vi sier.

Vi var da kan hende som en Samuel som var vokst opp i templet og var både from og gudfryktig, men ennå ikke kjendte Herren, fordi Guds ord enda ikke var åpenbart for ham? Er vi i dag under en forkyndelse i forsamlinger som gjør oss "bare" religiøse?