Tro og statsborgerskap

SP-NESTLEDER Ola Borten Moes idé om at det kun er norske statsborgere som bør utløse offentlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn, gikk på et endelig nederlag i helgen. Forslaget fikk bare en håndfull stemmer under avstemningen på Senterpartiets landsmøte.

TANKEN OM et statsborgerskapsbasert skille i trospolitikken har møtt massiv motbør, både internt og eksternt, helt siden forslaget ble lansert for mer enn et halvt år siden. – Smålig, mente Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen som Ola Borten Moe har ledet.

FRA TROS- og livssyns-Norge har tilbakemeldingen vært både prinsipiell og krystallklar. – Sps forslag er helt vanvittig. Jeg er sjokkert, uttalte Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) til Vårt Land i fjor høst. Norges Kristne Råd, som sjelden går høyt ut noe sted, gikk fredag til det skritt å sende et advarende brev adressert til Sp-landsmøtet. «Når myndighetene først velger å støtte Den norske kirke, pådrar den seg samtidig en menneskerettslig forpliktelse til ikke å forskjellsbehandle innbyggerne på bakgrunn av tro og livssyn», skrev generalsekretær Knut Refsdal og spesialrådgiver Dag Nygård.

ISOLERT SETT er det prisverdig at Senterpartiet, som ikke er mest kjent for sin innsparings- og effektiviseringsiver, prøver å finne budsjettposter der de offentlige utgiftene kan kuttes. Men kutt må være velbegrunnede og konsistente, og der faller forslaget om å koble trosstøtte med statsborgerskap fullstendig igjennom.

OLA BORTEN Moe har uttalt ønske om at «de som skal dra veksler på offentlige goder, skal være norske statsborgere». Hvis han virkelig mener dette, er det mange ordninger som må under lupen. Ifølge SSB bor det mer enn 328.000 innvandrere fra EU-/EØS-land i Norge, og det er grunn til å tro at de fleste har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap. De betaler likevel skatt og opparbeider seg velferdsgoder på samme måte som norske statsborgere.

DET ER vanskelig å se noen som helst til grunn til at utlendinger som bidrar til fellesskapet ikke skal regnes med når pengesekken skal fordeles. Heldigvis var de fleste på Senterpartiets landsmøte enig med Norges Kristne Råd: «Dette er en urimelig forskjellsbehandling.»

Publisert i Vårt Land 27. mars 2017