Verdidebatt

Alternative fakta - Bibelens guddommelige side

Kommer det godt nok fram i forkynnelse, debatter, bøker og på nettsteder at Den allmektige Gud talte til og inspirerte dem som skrev Bibelens bøker?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


 I mange sammenhenger opplyses det at Bibelens bøker er skrevet over et langt tidsrom av flere personer og på ulike språk. Men trenges det «alternative fakta» - ikke i betydningen løgner, men rett og slett i betydningen å se en sak fra en annen side?
Bibelselskapet har mye god informasjon på sin nettside om Bibelen. Men da jeg så på innholdet og sjekket med nettredaktør om de hadde noe om dette tema som jeg var i ferd med å skrive om, og det ikke var noe om det, fikk jeg et hyggelig spørsmål om å legge ut denne artikkelen, noe jeg gjerne gjorde.
Å skrive noe om dette tema ble aktuelt i forbindelse med at jeg tok fram en bok for å sjekke en alternativ oversettelse til det Lukas skriver i 1,3-4. I Bibelselskapets oversettelse heter det: «Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus, for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i». Norsk Bibel har praktisk talt samme versjon.
Peker ikke det på at Lukas har gått fram slik som enhver god historieskriver gjør? Om det gjør det, står det selvsagt ikke i motsetning til at Guds Ånd direkte ledet Lukas. Det ville jo nesten være rart om han ikke satte seg ned og tok en grundig gjennomgang av det han hadde hørt.
Men noen mener man burde ha oversatt annerledes. Setning to i vers tre er i flere utgaver, også den engelske King James-utgaven, oversatt med «having had perfect understanding of all things from the very first» - idet jeg har hatt fullkommen forståelse av alle ting fra begynnelsen av.
De omdiskuterte ordene er «parakoloutheo» og «anothen». Det første ordet er brukt tre andre steder i Det nye testamente (NT). Matt 16,17, 1Tim 4,6 og 2 Tim 3,10. Ingen av stedene et det oversatt med å granske. Dr. John R. Rice mener i boken jeg tok fram igjen, «Our God-Breathed book – The Bible" at det betyr å «følge nøyaktig». Å oversette med «å ha hatt fullkommen forståelse av» er riktig, skriver han. Gud hadde gitt Lukas fullkommen forståelse av og innsikt i det han skrev.
Når det gjelder ordet «anothen», oversatt med «fra begynnelsen av», er det brukt i bl.a. disse versene: Joh 3,31, 19,11, Jak 1,17, videre i Jak 3,15 og 3,17. Alle steder er det oversatt med «ovenfra». I to andre vers, Joh 3,3 og 3,7, er det oversatt med «på ny». Begge uttrykkene viser til en guddommelig handling. Bare i Apostelgjerningene 26,5 er det oversatt med «først», mens Norsk Bibel har «fra begynnelsen av».
Hvis det er rett å oversette med «ovenfra», sier verset at Lukas har hatt fullkommen forståelse av det han skrev om, fra Gud. En slik oversettelse er kjente bibelforskere som L. Gaussen, Matthew Henry og Scofield med flere enige i.
Enten man sier Lukas har hatt fullkommen forståelse av alle ting, eller at det han skriver er pålitelig, er det en sterk uttalelse. Jeg har ikke problem med å godta begge oversettelsene selv om det er betydelig forskjellig i innhold. De som har oversatt norske bibler, vil sikkert forsvare sitt syn.
Hvis man ikke regner med guddommelig hjelp i skrivingen, er det nesten umulig å få alt riktig og pålitelig, selv om forskeren er dyktig. Regner man derimot med at hele Skriften er innåndet eller innblåst av Gud, 2. Tim 3,16, så er konklusjonen at den er pålitelig.
To bibelvers som sier mye om Guds innvirkning, er Gal 1,11-12: «Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg». Også andre vers i NT peker klart på gudommelig inngripen, 1 Pet 1, 10-12: «Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet». Det var tydeligvis et budskap de ikke hadde kommet fram til ved gransking, for de visste ikke selv hva det siktet til, men ved at Ånden vitnet for dem.
En stor mengde bibelvers vitner om den samme inngripen fra Gud. Når Jesus sier i Matt 5,18 «Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd», må det bety at det var hundre prosent pålitelige ord. For var det ikke det, kunne han ikke gi et slikt løfte om oppfyllelsen.
Mange hevder Jesus var preget av sin tid og derfor tok feil både når det gjaldt spørsmålet om Adam og Eva og Daniel og andre personer i GT har levd. Men da kan man jo like godt si at han tok feil når det gjaldt den gammeltestamentlige oppfatning om nødvendigheten av frelse fra synd ved en forsoner.
Går vi til GT, som var Jesu egen bibel, finner vi en rekke vers som forteller om Gud klare inngripen. 2. Mos 17, 14: Siden sa Herren til Moses: «Skriv dette opp i en bok, så dere ikke glemmer det, og gjenta det for Josva!» Mange andre steder står det at Herren talte til Moses og ba han skrive.
Så har opp gjennom årene mange, både ikketroende og troende teologer, avvist at Gud talte til Moses og ba hans skrive. Mange avviste det fordi de ikke trodde Moses kunne skrive fordi skrivekunsten ikke var oppfunnet så tidlig. Men der bommet de kraftig, for folk kunne skrive i alle fall 3000 år før Kristi fødsel. De burde ha stolt på Bibelens ord.
En rekke lignende uttrykk kan nevnes: Jes 8,1: Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: Brått bytte, rov i hast.»
Et særlig interessant vers som det er vel verd å grunde på, finner vi i Salme 119, 89:
«I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen».
Det er sikkert mange i dagens norske, kirkelige virkelighet som mener at man må avvise at Gud talte direkte til mennesker, siden de ikke har noen slik erfaring i dag. Andre vil hevde at Gud kan tale gjennom mennesker også i dag, Men uansett oppfatning kan vi ikke tvinge noen til å ta Bibelens ord på alvor.
Det kan reises en rekke spørsmål i forlengelsen av det som er nevnt ovenfor, spørsmål som det ikke er plass til å drøfte her.
Ett er om man kan se en parallell i dette: 1. Jesus, født av en jomfru, sann Gud og sant menneske. 2. Den troende er fortsatt en synder som barn av Adam, men samtidig et Gud barn. 3. Bibelen, både Guds ord og ord fra mennesker.
Hva så med ulike stilarter i språket? John R. Rice drøfter det, og bruke mye plass på å tilbakevise at Bibelen er et produkt av mekanisk inspirasjon.
Er hele Bibelen diktert, som de ti budene tydeligvis er? Eller har Gud «bare passet på» at Bibelens forfattere ikke skrev noe galt?
Til slutt må med noen ord om påståtte feil i Bibelen. Thomas Paine skriver i boken «Age of Reason»: «Hvis Matteus og Lukas ikke kan bli trodd i deres opptegnelse av Kristi jordiske ættetavle, hvordan kan vi da tro dem når de forteller oss at Jesus var Guds sønn?»
Martin Luther, håper hans ord fortsatt har gyldighet her i landet, skrev at «Skriftene kan ikke feile». Kom Luther til en uoverensstemmelse som han ikke fant noen løsning på, sa han: «Jeg avslutter saken med å bekrefte min uvitenhet, for bare Den Hellige Ånd vet og forstår alle ting».
Professor emeritus Carl Fr. Wisløff skriver i heftet «En grunn å stå på – en kurs å følge» at han ikke kan følge dem som sier at bare «det religiøse og moralske» budskapet i Bibelen er ufeilbarlig, mens det «historiske, geologiske og zoologiske» kan være fullt av feil og misforståelse. Den svenske dosenten Seth Erlandsson kaller det lettsindig tale å snakke om feil i Bibelen (Det trykte referat fra Nordisk Studentmøte i 1969 i Lahti): «Hvilka biologiska felaktigheter inneholder Bibeln? Jag kjenner inte til några», svarer han. Og han kjente Bibelen bedre enn de fleste.
Professor Wisløff konkluderte slik i et intervju i Santalen midt på 1970-tallet:
«Bibelen er Guds inspirerte ord gitt til oss ved Herrens profeter, apostler og evangelister. Fordi det er gitt ved Guds Ånd, er det et sant ord. Det den forteller, kan vi stole på. Bibelen garanterer sin egen troverdighet.»

(Først lagt ut på bibel.no)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt