Konvertitter blir ikke trodd - menneskerettigheter blir brutt

 Vi som skriver er prester og kateket i Den norske kirke og har nær kontakt med asylsøkere som har konvertert fra islam til kristen tro. Vi reagerer sterkt på hvordan de blir behandlet av norske myndigheter. De blir ikke trodd, og vi som har kompetanse på hvordan tro kommer til uttrykk, blir heller ikke trodd i sakene deres.

Hengivne kristne

Vi har til sammen vært involvert i en del konvertittsaker, og akkurat nå vet vi om fem saker med ni afghanere som ikke blir trodd. Vi ser hva den kristne troen betyr for dem vi møter, for vi har bedt med dem, grått med dem, lest i Bibelen med dem, sett dem lyse opp når de forstår hvem Jesus er. Vi har sett dem på gudstjeneste, døpt dem, delt nattverden med dem. Vi har hørt deres troshistorie og har opplevd dem som hengivne kristne. Noen av oss har vært med dem på nemndsmøte eller i retten og sett dem få kunnskapsspørsmål selv vi teologer må tenke oss om før vi kan svare på, og vi opplever at våre vitnemål ikke blir tatt til følge. De er førstegenerasjonskristne. De kjenner ingenting til kulturkristendom eller kirkehistorie, de mangler kanskje et vokabular for å uttrykke sin kristne tro. De må i tillegg ofte tolkes av tolker som heller ikke har et slikt vokabular eller som kan ha en annen tro, og vurderes av saksbehandlere som ofte ikke har noen tro i det hele tatt. En av dem har skrevet brev til myndighetene og uttrykt at han aksepterer om Norge ikke vil gi ham opphold, men at han er veldig fortvilt over at de ikke tror han er kristen, for det betyr alt for ham.

Brudd på menneskerettighetene

Menneskerettighetskonvensjonen art 9,1 sier: «Enhver har ... frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.» Vi mener denne artikkelen blir brutt i konvertittsaker, især knyttet til Afghanistan, Iran og Somalia, fordi konvertittene ikke blir trodd. Myndighetene forteller noen av dem at hvis de konverterer tilbake ved hjemkomst, vil de igjen bli akseptert som gode muslimer. Andre får høre at de ikke vil få problemer dersom de holder lav profil som kristne i hjemlandet. Vi vet det ikke er sant. Vi ser konvertittene blir trakassert og truet på asylmottakene i Norge fordi de har kontakt med kirken og ikke ber muslimsk. Vi orker knapt å forestille oss hvordan dette vil bli i hjemlandet.

Listhaugs engasjement for forfulgte kristne

Sylvi Listhaug sa følgende på Oslo Symposium 2017: "Det som også forundra meg litt, e at det e heit tyst om, at det fins meir enn to hundre milliona forfulgte kristne i verden. Ikkje eitt ord! he e hørt om det. Derfor så fant vi ut at det har ej lyst te å gjer nokke med.»  Så Sylvi Listhaug og resten av regjeringen – vet dere ikke at noen av disse forfulgte kristne befinner seg i Norge?  Hvis dere mener alvor med å ville gjøre noe, så begynn med dem som er nærmest! Og begynn NÅ, det haster!

Sigurd Tveit, kateket, Kristiansand

Hanne Kleveland, prest, Oslo

Anne Berit Evang, prest, Oslo

Audhild Kaarstad, prest, Bardu

Svein Malmbekk, prest, Bodø

Lisbeth Torsvik Gieselmann, prest, Sørfold

Anna Ramskov Laursen, prest, Sandnessjøen