Ingen har makt. Ingen tar makt

Ingen har makt.  Ingen tar makt.  Makt kan bare gis på det personlige, individuelle plan.  Enten ved stemmeseddelen, eller ved selv å velge hvem en er lojal mot eller hvem man trosser og motarbeider.  Dette være seg en innbilt Gud(Guder) eller arbeidsgiver som ikke har noen makt. Det er vi som gir dem makt ved vårt arbeid og underkastelse.

Det samme gjelder for terrorisme.  Det meste av dagens terrorisme blir gjort på personlig individuelt initiativ.  Den aggresiviteten og sinne som terroristene i London, Berlin, Nice, New York m.m. viste kan stamme fra opplevelser i hjemlandet og har ingenting med opplevelser i sitt nye hjemland eller manglende integrering å gjøre.  Integrering er et dyrt narrespill politikerer har funnet på for å narre penger fra den opprinnelige befolkning.

Is påtar seg skylden for egen vinning.  De håper at flere individer velger å gi Is mer makt ved underkastelse.  De vet godt at i alle kriger er det på det personlig individuelle plan at initiativet til grusomhetene taes.

Dette er grunnen til at krigen mot terroisme er dyr og dømt til å mislykkes.  Selv om det bare er noen promille av befolkningen som går rundt med hat og sinne og leter etter en mulighet for utøp.  Så øker terroismen i takt med befolkningsøkingen.  Is fisker bare i rørt vann.