Respons til teologistudentene om samboerskap

Ikke misforstå meg, jeg setter pris på spørsmålene, fordi de er i de fleste tilfeller oppriktige og personene er genuint interessert i hvorfor vi valgte å gå mot strømmen så til de grader. Vi har bare ett barn, han er 2, vi måtte ikke gifte oss men valgte, vi var unge, det var vårt valg, foreldrene var naturlig nok skeptiske, men også glade og vi var ikke samboere først fordi vi i likhet med biskopene mente og mener at ekteskap er Jesu klare rammer for et forhold mellom mann og kvinne (sistnevnte er ikke alle biskoper enige om).


Det skrives at samlivsformer alltid er kulturelt og kontekstuelt betinget. Når man legger dette til grunn for forståelsen av et samliv, så forstår jeg godt at man kommer dit at man ikke forstår uttalelsen til biskopene og samboerskap gir mening. Problemet med et slikt argument er at det gjør samlivsetikk til noe som stadig er i endring, mens bibelen på sin side gir oss et objektivt grunnlag for samlivsetikk som ikke endres selv om kulturen gjør det. Jesu ord om samliv for eks. Matt 19:6 poengterer en livslang og offentlig forpliktelse innen ekteskapets rammer og kirken har alltid fremmet ekteskapet som rammen for samliv. Jeg synes det er merkelig at de 30 teologistudentene sier at ekteskapet er den beste formen for samliv (enig!), mens de da har valgt nestbest?

I dag så er skilsmissestatistikken høy, i følge SBB var det i 2016 nærmere 10 000 skilsmisser og enda flere seperasjoner. Mange ekteskap fungerer ikke og noen ganger er det nok best at de avsluttes, men det skal sies om samboerskap også og er ikke noe argument for sistnevnte. Tallene er også klare på at langt flere samboerforhold enn ekteskap ryker. Poenget er at i relasjoner kan det oppstå problemer og konflikter. Da mener jeg at et ekteskap er bedre rustet for å takle disse med rammene det gir.

Antall samboerskap som går i oppløsning har også veldig høye tall, men i disse tilfellene stiller partene mye svakere juridisk. Det er blant annet derfor at det har kommet på plass flere ordninger for samboerskap og man må ta innover seg at samboerskap ligner mer og mer på ekteskap. Fortsetter denne utviklingen så vil sikkert samboerskap på et eller annet tidspunkt være helt likt ekteskapet, hva er det problemet med samboerskap?

Bibelen forteller at ekteskapet er en offentlig ordning og i gammeltestamentlige samfunn var det en offentlig handlet når mannen og hans hustru ble ett. Ekteskapet er også en enhet med en mann og en kvinne i rammene av livslangt troskap. Grunnen til at vi har velsignelse i kirken er at relasjonen til Gud trekkes inn for det er viktig at den preger samlivet. Men ekteskapet konstitueres som en offentlig handling mellom to personer og løftet om evig troskap.

Og det er dette som er den store forskjellen. Slik jeg ser det så var ekteskapet med sitt løfte om evig troskap den beste gaven og responsen jeg kunne gi på min kjærlighet til kona. Samboerskap, selv om det har noen likhetstrekk, gir ikke den tryggheten, den gjør det lettere å avslutte et samliv og gir ikke de juridiske rammene og den tryggheten som jeg opplever at min kone fortjener. 

Jeg skal også ut i prestetjeneste på sikt og synes det er bra at det settes krav til meg som forbilde og ser ikke noe motsetning mellom det å være gift og det å være nær menneskers liv. Som prest skal vi forsøke å vise hvem Jesus er gjennom det vi sier og måten vi lever livet vårt på. Jeg tror vi ofte glemmer at man kan være uenige i måten folk lever livet sitt på, men samtidig elske de høyt. Det var Mesteren selv ekspert på.

I innlegget i Vårt Land skriver de 30 teologistudentene  noe som forvirrer meg. «Gode ekteskap skapes ikke av et tidlig ja, eller press fra biskopen. Gode ekteskap skapes i relasjon mellom to mennesker, som har full tillit til at ekteskapet skal vare livet ut». Dette er jeg helt enig i, men hvor i all verden får dere det fra at biskopen presser dere til å gifte dere? Det finnes mer en to alternativer, det er ikke slik at man «må» bli samboere eller så tar forholdet slutt, man kan vente med å flytte sammen. Og hvis man allikevel mener at det skal være livet ut, hva er det da problemet med å gifte seg?

Også kom selvsagt «dyneløfting» på slutten der. Ingenting slår beina under på et argument som det. Hvis dere har vanskelig for å se at de driver med noe annet, så ta en kikk til. 
Ekteskapet handler ikke først og fremst om sex, det handler først og fremst om relasjonen mellom to mennesker. Det finnes ekteskap som har mye sex og de finnes de som ikke har mulighet til å ha det. 

Det finnes mange prestestudenter og unge prester som setter pris på en slik tydelighet fra biskopene. Det er bra at det settes krav til levd liv i pastoral tjeneste. Men er det en som utfordrer oss enda mer på å forsøke å leve livene våre enda mer annerldedes så er det Mesteren selv, Jesus Kristus. 

Lars Ivar Bratsberg

Ungdomsrådgiver

Agder og Telemark Bispedømme

Prestestudent