Verdidebatt

Kreasjonismens nye "klær"

Under en tilsynelatende hederlig fane som angivelig flagger for kritisk tenkning og upartisk bevisvurdering, prøver kreasjonistene å imponere med at de praktiserer en evidensbasert vitenskapelig tilnærming. Problemet er bare at det ikke er noen andre enn dem selv som ser ut til å la seg overbevise.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kreasjonismen har tatt mange former, og det finnes en rekke forgreininger, noen mer sofistikerte enn andre. Den mest ekstreme, hvor ekstrem i denne sammenheng kan måles i grad av faktafornektelse, ser for seg at kreasjonsmyter i hellige tekster bekreftes av empiriske data og moderne vitenskap. Denne kvasivitenskapelige forgreiningen, ofte kalt intelligent design, gjør alt den kan for å erverve seg troverdighet gjennom å publisere "forskning" i sine egne "vitenskapelige" tidsskrift, ved bruk av "forskere" ansatt ved sine egne "akademiske" institusjoner. I følge dem er det en massiv sammensvergelse at tilnærmet ingen fagfolk med troverdig ekspertise på områdene de prøver å influere, sier seg enig i deres tolkninger.

De bruker millioner av dollar til å skaffe seg den politiske innflytelsen de trenger for å få anerkjennelse nok til å kunne bringe sine ideer inn i skolesystemet, nærmere bestemt inn i vitenskapsundervisningen, som for dem ville vært en seier av bibelske proporsjoner. Gjennom mantraet "teach the controversy" prøver de å snike seg inn bakveien ved å spille på vitenskapens egne filosofiske premiss om objektivitet, kritisk tenkning, og en upartisk bevisvurdering. Heldigvis har til og med domstoler i kreasjonistens hjemland, hvor rundt 45% av befolkningen ser på evolusjon som "kun" en teori, hatt nødvendig innsikt til å se det som for oss utenforstående virker opplagt: kreasjonisme er ikke en vitenskap! 

Man kan kanskje spørre seg: "hva er det som er så gale med at noen prøver å fremme en alternativ forklaring?" Det enkle svaret er at det ikke overhode er noe gale ved det i det hele tatt, så fremt man følger "spillereglene" for menneskelig diskurs rundt spørsmål som angår vår håndgripelige virkelighet, som enten man liker det eller ikke, er definert av den vitenskapelige metode. Hvorfor det? Jo fordi, som Richard Dawkins så elegant formulerte seg når han besvarte nettopp dette spørsmålet; "it [science] works, bitches!" Godt mulig vi en gang i fremtiden vil finne en bedre metode, men akkurat her og nå så er det vitenskapen som har generert svarene på de spørsmålene vi har stilt på bakgrunn av det vi har observert rundt oss. Og, nettopp her ligger også problemet: kreasjonismen "jukser"! Når de påberoper seg å være vitenskapelige, så er de alt annet. Hele utgangspunktet er så uvitenskapelig som det er mulig å få det: de søker etter bekreftelse for det man allerede har vedtatt som ufravikelig. Vitenskapen går jo motsatt vei: sannheter, i hvert fall i begrepets allmenngyldige betydning i denne sammenheng, kommer jo som et resultat av å følge bevisene hvor enn de måtte lede. En populær kreasjonistisk motsetning her er jo at det er en rekke vitenskapelige teorier som aksepteres som sannheter, men de glemmer jo at grunnen til at vi nettopp anser dem slik, er jo fordi at de konsekvent har blitt dokumentert så grundig at det p.t. ville vært absurd å betvile dem. Videre, så påberoper ikke vitenskapen seg all sannhet for all fremtid, kun den best dokumenterte forklaringen per dags dato. Kreasjonismen hevder jo allerede å ha det ultimate svaret, man bare prøver å overbevise oss andre om at det er slik. 

Dette manifesterer seg på ulike vis. Innenfor den nyeste kvasivitenskapelige forgreiningen "kirsebærplukker" man fra forskningsartikler og publikasjoner, og utviser en kronisk uvilje til å se helheten. Kreasjonistene er flinke til å referere, men ofte hvis man gjør et litt kritisk kildesøk, finner man at de i beste fall(!) har ekstrapolert originalforfatternes funn og konklusjoner så mye at de like gjerne kunne spart seg referansen. Andre ganger er referansene fra eget arbeid, ofte utført av personer med akademiske titler ervervet fra egne "universiteter", alt med den hensikt om å gjøre det hele mer troverdig. Den triste sannheten er at om det hadde vært noe faglig interessant å diskutere, basert på en akseptabel metodikk, så hadde de ikke gang på gang fått avslag fra seriøse vitenskapelige tidsskrift. Men, ikke overraskende nok har kreasjonistene en alternativ forklaring på hvorfor det ikke er slik, og du har nok allerede gjettet riktig stikkord: sammensvergelse!

Hva skal man ta med seg fra alt dette? Er man trangsynt hvis man ikke gir kreasjonismens vitenskapelige "innkledning" en sjanse? Stiller man seg det spørsmålet har man allerede oversett poenget: har man gode argumenter for sitt syn, nærmere bestemt gode beviser, så spiller det til syvende og sist ingen rolle om det heter kreasjonisme eller noe annet. Ingenting hadde vært mer spennende om vi i morgen våknet opp til spennende nye funn som tydet på at jorden bare var 6000 år gammel, eller at evolusjon aldri har funnet sted, og at vi som konsekvens hadde måtte forkaste alt det vi trodde vi visste. Det er jo nettopp dette som er vitenskap. Men(!), når kreasjonismen ikke er i nærheten av å være det vi kan kalle hverken faglig troverdig eller intellektuelt redelig, selv etter å ha brukt enorm politisk og finansiell kapital, så må man på et eller annet tidspunkt erkjenne at denne virkelighetsforståelsen fortsatt bare er det den så desperat prøver å ikke fremstå som: en religiøs tro.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt