Spaltist Bernt Aksel Larsen

Næringsdrivende og medlem av Brunstad kristelige menighet

Vårt oppgjør med askesen

I vår menighet burde man ikke være rik eller ta høy utdanning. Da vi tok et oppgjør med denne linjen, begynte kritikken.

Publisert: 20. mar 2017 / 5252 visninger.

Menigheten jeg tilhører har snart 120 års historie bak seg. Trosgrunnlaget er uforandret siden starten, men noen stiller nok spørsmål om hvorvidt den etiske forståelsen har endret seg. Dette gjelder for eks­empel et bibelvers som har vært viktig i vår forkynnelse: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.» (1. Joh 2,15)

Grunnlegger Johan Oscar Smith mente ikke at «det som er i verden» i seg selv er noe negativt. Det viktige var at den kristne elsket Gud, ikke «det som er i verden». Smith var opptatt av at vi skulle avvise «kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier».

Usunn dreining

Etter grunnleggerens død endret dette seg noe i menigheten vår. Man la fortsatt mest vekt på menneskets indre liv, og på å fornekte begjæret, men det ble i økende grad fokusert på «det som er i verden». Forståelsen dreide i en asketisk retning. Fra talerstolene ble det av og til forkynt at man ikke burde være rik, man burde ikke ta høyere utdanning, og – ut over det høyst nødvendige for å overleve – burde en kristen ikke eie særlig mye jordisk gods.

En slik forståelse kan skape grobunn for usunnhet og ta bort noe av livsgleden Gud ønsker å gi oss. Særlig på 80-tallet preget dette deler av menigheten. Det kunne sees på klær, på biler, på hus og inventar. Etikken handlet om hva man ikke burde eie, i stedet for hva man kunne utrette for andre med det man eide.

Selv ut på 90-tallet hang noe av denne forståelsen igjen. Brunstad, menighetens samlingssted utenfor Tønsberg, var for eks­empel fullt av telt og camping-
vogner. Selv om det kunne være både svært upraktisk og ukomfortabelt å ­stable en stor familie inn i en gammel campingvogn, var det uaktuelt å bygge mer komfortable hytter. Det skulle følge litt ­«lidelse» med et kristenliv.

Radikal endring

Etter et lederskifte i menigheten tidlig på 90-tallet ble det ­arbeidet med å føre forståelsen tilbake til den linjen Johan O. Smith hadde stått for. Et kristenliv skal ikke være asketisk og trist, kristendom handler om livsglede og sunnhet. Helliggjørelsen – det å utvikles til å bli mer lik Kristus – handler ikke om å ta avstand fra jordiske ting i seg selv, men om det som skjer inne i mennesket, om å vinne over begjæret etter det jordiske.

I løpet av noen år ble forståelsen radikalt forandret. Menigheten har bygget ut Brunstad til å bli et moderne konferansesenter der man kan bo komfortabelt. Det blir satset tungt på fasiliteter for å gi barn og unge et sunt aktivitetstilbud.

Etter min mening forsvant oppmerksomheten på «det som er i verden». I stedet er vi mer enn noen gang blitt opptatt av kampen mot menneskets begjær, og av kjærligheten til Gud. Menighetslivet og de ytre rammene har endret karakter. Det er blitt mer fritt og åpent. Så langt jeg kan skjønne vil det overveldende fler­tallet av medlemmer i dag si at menigheten først og fremst er preget av trivsel, sunnhet og livsglede.

«Mammondyrkelse»

Det underlige er at det er ingenting vi er blitt så sterkt kritisert for som nettopp denne endringen. De som fremdeles­ ­ønsket en asketisk linje har funnet en ­felles plattform med ikke-troende som har sterke meninger om menigheten. Det hevdes at vår kristendom nå bare handler om «dyrkelse av mammon». Også fra enkelte kristne utenfor vårt trossamfunn opplever vi betydelig kritikk som synes å være basert på en forståelse om at kristen­livet bør være asketisk.

La meg understreke at jeg absolutt ikke har noen sans for såkalt «herlighetsteologi». Jeg tror ikke kristenlivet handler­ om rikdom. Derimot tror jeg at en som elsker Gud gjerne vil skaffe seg midler til å få utrettet så mye som mulig for andre mennesker i sin levetid.

Hva ville apostelen Johannes sagt om han kunne se hvordan menigheten vår har endret seg? Jeg tror faktisk han ville nikket anerkjennende.

Først publisert i Vårt Land, 20. mars 2017. 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

504 innlegg  2046 kommentarer

To sider av samme sak

Publisert rundt 1 år siden

Undertrykte behov/muligheter kan av og til føre til begjær etter rikdom. Samtidig kan det være lettere å se Guds mening med menneskene (sin gjerning). Kriser i livet gjør en ydmyk. Å gi ved hjelp av bønn, støtte, omsorg og ikke minst kunnskap kan være like bra som å strø penger rundt seg.  Ingen lever frivillig i askese i vår verden. Da må vi gjerne til Afrika, Syria og der omkring. Det er høyst ufrivillig. Å løfte seg selv kan medføre et stort ansvar for andre. Det kan bli lidelse nok ut av det. Norge er verdens lykkeligste (rikeste) land. Forskjellen til andre øker mer enn godt er. Jesus var en fattig gutt og sønn av en snekker. Er ikke Gud rikdom nok i seg selv? Det kan være en vanskelig balansegang å forstå andre sin situasjon når man ikke er der selv.    

Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

144 innlegg  19613 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Undertrykte behov/muligheter kan av og til føre til begjær etter rikdom.

Min erfaring med begjær i ulike former at det skifter og gir seg varierte uttrykk. Noen ganger kan man holde igjen på det ene og andre ganger ikke, mens man er sterkere på andre felter. Mennesker i harmoni klarer å balansere flere begjær samtidig. Historien viser oss at de som velger en streng askese lever tilbaketrukket fra samfunnet, og da oppstår spørsmålet om det i det hele tatt er et fyldestgjørende liv? Å undertrykke livets ulike sider virker for meg å være en feil form for askese i den forstand at livet kan bli for begrenset til å løse utfordringer på individuell basis. Man blir avhengig av at andre bærer byrder man selv ikke vil ta, slik som buddhistiske munker som ikke forsørger seg ved eget arbeide men ved tigging. 

Hvis man snevrer inn på det meste annet men sier at det er veldig ok å produsere flere barn enn strengt tatt godt er for familieøkonomien og det sosiale liv i familien blir det eneste virkelig tillatte godet, oppfatter jeg styringen av begjæret feil ved at man ikke har bredden i livet for øyet. 

Svar
Kommentar #3

Oscar Floor

0 innlegg  18 kommentarer

Fra helliggjørelse til herlighetsteologi

Publisert 10 måneder siden

Bernt Aksel skriver: "La meg understreke at jeg absolutt ikke har noen sans for såkalt «herlighetsteologi». Jeg tror ikke kristenlivet handler­ om rikdom."

Det har den siste tiden kommet frem adskillige eksempler på at herlighetsteologi får fotfeste i Smiths Venner.

Den interesserede kan finne et antall taler og sitater her:
https://www.facebook.com/smithsvenner/

"Får Satan først tak i lommeboka di, så tar Han snart resten! Alt må være ofret til Gud."


"Det er jo ved Guds nåde at noen er fattige og andre er rike iblant oss."

"En er veldig dum, og en utsetter seg selv og sin slekt for veldig store farer, ved å stille seg på siden."


"Den late, han har djevelen til far! Den gjerrige! Gjerrig og lat, det er fandenskap! Det er djevelskap! Det er noe uhyggelige åndsmakter, som du må lære deg å knuse heeeeelt under dine føtter!"

Og Kåre Smith sier, at de som får nåde til å være med [i utbyggingen på Brunstad] får nåde til å bli med når Jesus kommer.

Ligner veldig på et herlighetsevangelium, spør du meg.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
14 minutter siden / 452 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 1 time siden / 452 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 1 time siden / 2190 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 1 time siden / 344 visninger
Terje Furuseth kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 2 timer siden / 2190 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Hva har jeg lært av NRK-streiken?
rundt 2 timer siden / 166 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 624 visninger
Arja Larsen kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 344 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 2 timer siden / 624 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tegn og undre i den arabiske verden
rundt 2 timer siden / 452 visninger
Arja Larsen kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 344 visninger
Les flere