Spaltist Bernt Aksel Larsen

Næringsdrivende og medlem av Brunstad kristelige menighet

Vårt oppgjør med askesen

I vår menighet burde man ikke være rik eller ta høy utdanning. Da vi tok et oppgjør med denne linjen, begynte kritikken.

Publisert for 2 måneder siden / 4873 visninger.

Menigheten jeg tilhører har snart 120 års historie bak seg. Trosgrunnlaget er uforandret siden starten, men noen stiller nok spørsmål om hvorvidt den etiske forståelsen har endret seg. Dette gjelder for eks­empel et bibelvers som har vært viktig i vår forkynnelse: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.» (1. Joh 2,15)

Grunnlegger Johan Oscar Smith mente ikke at «det som er i verden» i seg selv er noe negativt. Det viktige var at den kristne elsket Gud, ikke «det som er i verden». Smith var opptatt av at vi skulle avvise «kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier».

Usunn dreining

Etter grunnleggerens død endret dette seg noe i menigheten vår. Man la fortsatt mest vekt på menneskets indre liv, og på å fornekte begjæret, men det ble i økende grad fokusert på «det som er i verden». Forståelsen dreide i en asketisk retning. Fra talerstolene ble det av og til forkynt at man ikke burde være rik, man burde ikke ta høyere utdanning, og – ut over det høyst nødvendige for å overleve – burde en kristen ikke eie særlig mye jordisk gods.

En slik forståelse kan skape grobunn for usunnhet og ta bort noe av livsgleden Gud ønsker å gi oss. Særlig på 80-tallet preget dette deler av menigheten. Det kunne sees på klær, på biler, på hus og inventar. Etikken handlet om hva man ikke burde eie, i stedet for hva man kunne utrette for andre med det man eide.

Selv ut på 90-tallet hang noe av denne forståelsen igjen. Brunstad, menighetens samlingssted utenfor Tønsberg, var for eks­empel fullt av telt og camping-
vogner. Selv om det kunne være både svært upraktisk og ukomfortabelt å ­stable en stor familie inn i en gammel campingvogn, var det uaktuelt å bygge mer komfortable hytter. Det skulle følge litt ­«lidelse» med et kristenliv.

Radikal endring

Etter et lederskifte i menigheten tidlig på 90-tallet ble det ­arbeidet med å føre forståelsen tilbake til den linjen Johan O. Smith hadde stått for. Et kristenliv skal ikke være asketisk og trist, kristendom handler om livsglede og sunnhet. Helliggjørelsen – det å utvikles til å bli mer lik Kristus – handler ikke om å ta avstand fra jordiske ting i seg selv, men om det som skjer inne i mennesket, om å vinne over begjæret etter det jordiske.

I løpet av noen år ble forståelsen radikalt forandret. Menigheten har bygget ut Brunstad til å bli et moderne konferansesenter der man kan bo komfortabelt. Det blir satset tungt på fasiliteter for å gi barn og unge et sunt aktivitetstilbud.

Etter min mening forsvant oppmerksomheten på «det som er i verden». I stedet er vi mer enn noen gang blitt opptatt av kampen mot menneskets begjær, og av kjærligheten til Gud. Menighetslivet og de ytre rammene har endret karakter. Det er blitt mer fritt og åpent. Så langt jeg kan skjønne vil det overveldende fler­tallet av medlemmer i dag si at menigheten først og fremst er preget av trivsel, sunnhet og livsglede.

«Mammondyrkelse»

Det underlige er at det er ingenting vi er blitt så sterkt kritisert for som nettopp denne endringen. De som fremdeles­ ­ønsket en asketisk linje har funnet en ­felles plattform med ikke-troende som har sterke meninger om menigheten. Det hevdes at vår kristendom nå bare handler om «dyrkelse av mammon». Også fra enkelte kristne utenfor vårt trossamfunn opplever vi betydelig kritikk som synes å være basert på en forståelse om at kristen­livet bør være asketisk.

La meg understreke at jeg absolutt ikke har noen sans for såkalt «herlighetsteologi». Jeg tror ikke kristenlivet handler­ om rikdom. Derimot tror jeg at en som elsker Gud gjerne vil skaffe seg midler til å få utrettet så mye som mulig for andre mennesker i sin levetid.

Hva ville apostelen Johannes sagt om han kunne se hvordan menigheten vår har endret seg? Jeg tror faktisk han ville nikket anerkjennende.

Først publisert i Vårt Land, 20. mars 2017. 

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

474 innlegg  1862 kommentarer

To sider av samme sak

Publisert 2 måneder siden

Undertrykte behov/muligheter kan av og til føre til begjær etter rikdom. Samtidig kan det være lettere å se Guds mening med menneskene (sin gjerning). Kriser i livet gjør en ydmyk. Å gi ved hjelp av bønn, støtte, omsorg og ikke minst kunnskap kan være like bra som å strø penger rundt seg.  Ingen lever frivillig i askese i vår verden. Da må vi gjerne til Afrika, Syria og der omkring. Det er høyst ufrivillig. Å løfte seg selv kan medføre et stort ansvar for andre. Det kan bli lidelse nok ut av det. Norge er verdens lykkeligste (rikeste) land. Forskjellen til andre øker mer enn godt er. Jesus var en fattig gutt og sønn av en snekker. Er ikke Gud rikdom nok i seg selv? Det kan være en vanskelig balansegang å forstå andre sin situasjon når man ikke er der selv.    

Svar
Kommentar #2

Njål Kristiansen

139 innlegg  17651 kommentarer

Publisert 2 måneder siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Undertrykte behov/muligheter kan av og til føre til begjær etter rikdom.

Min erfaring med begjær i ulike former at det skifter og gir seg varierte uttrykk. Noen ganger kan man holde igjen på det ene og andre ganger ikke, mens man er sterkere på andre felter. Mennesker i harmoni klarer å balansere flere begjær samtidig. Historien viser oss at de som velger en streng askese lever tilbaketrukket fra samfunnet, og da oppstår spørsmålet om det i det hele tatt er et fyldestgjørende liv? Å undertrykke livets ulike sider virker for meg å være en feil form for askese i den forstand at livet kan bli for begrenset til å løse utfordringer på individuell basis. Man blir avhengig av at andre bærer byrder man selv ikke vil ta, slik som buddhistiske munker som ikke forsørger seg ved eget arbeide men ved tigging. 

Hvis man snevrer inn på det meste annet men sier at det er veldig ok å produsere flere barn enn strengt tatt godt er for familieøkonomien og det sosiale liv i familien blir det eneste virkelig tillatte godet, oppfatter jeg styringen av begjæret feil ved at man ikke har bredden i livet for øyet. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Teologisk nonsens
10 minutter siden / 1752 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Skam
35 minutter siden / 11336 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
40 minutter siden / 1752 visninger
Torill Born kommenterte på
Du er nok verre enn meg
rundt 1 time siden / 172 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 1 time siden / 363 visninger
Rune Holt kommenterte på
FrP og jødene
rundt 1 time siden / 139 visninger
Torill Born kommenterte på
FrP og jødene
rundt 1 time siden / 139 visninger
Rune Holt kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 1 time siden / 1752 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
FrP og jødene
rundt 2 timer siden / 139 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 2 timer siden / 814 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 2 timer siden / 814 visninger
Les flere