Syrisk rakett mot israelsk rakettskjold

Den israelske beslutningen om å bruke det «ytre» laget i rakettskjoldet, har utløst intern militær fagdebatt i Israel.

Selve braket fra sammenstøtet mellom den syriske angreps-raketten og den israelske forsvars-raketten skal dessuten ha vært enormt. Det ble hørt over hele området fra Øvre Jordandalen helt sør til Jerusalem.

Både debatten og braket har virket sammen og utløst uvanlige, men ordknappe, offentlige bekreftelser fra det israelske forsvaret. I tillegg er det kommet noen ubekreftede israelske lekkasjer om hva som utløste episoden.

Første akt ser ut til å ha handlet om en lastebil-konvoi med avanserte iranske rakettvåpen-forsyninger som beveget seg fra Zabadani i Syria mot  syrisk Golan ved foten av Hermonfjellet. Hisbollas mål synes å ha vært å forberede et angrep på de israelske posisjonene på Hermonfjellet og deretter videre mot israelsk Golan.

Sannsynligvis ble denne komvoien angrepet og ødelagt av Israel, men det er ikke blitt bekreftet hverken av Hisbolla, Syria eller Israel. Hisbolla har derimot bekreftet at en av de høyere offiserene deres, Badee Hamiye, ble drept i et israelsk angrep (trolig: samme angrep?).

Så fulgte andre akt. Statsminister Netanjahu og militær etterretningssjef Hertzl Halevi dro til Moskva med militære kart for å få Vladimir Putin til å stanse Hisbollas posisjoneringer i miliyære angrepsformasjoner nord for grensepunktet Kuneitra på Golan.

Men Putin bare hørte på dem uten å si noe fra eller til..

Netanjahu og generalene bestemte seg da for å ta saken i egne hender. De iranske rakettvåpnene til Hisbolla var blitt lastet ut av transportflyene ved den syriske militærbasen T4 i nærheten av Palmyra i Syria. Ved denne militærbasen holder også Hisbolla til, og Russland har stasjonert både spesialsoldater og militært maskineri ved samme base. Syria og Hisbollla synes å ha antatt at det russiske nærværet ved basen ville beskytte dem mot israelske angrep.

Men det var det som likjevel skjedde natt til fredag.

Israel angrep Hisbollas stillinger ved T4 og ødela dem. Så snudde de israelske flyene hjemover. Men det var da «noen» (trolig: syriske regjeringsstyrker?) fyrte av et knippe bakke-til-luft-raketter mot de israelske flyene. Og det var det som utløste tredje akt.

Tredje akt natt til fredag besto for det første av at de israelske flyene brukte vanlige luftmilitære unnvikelsesmetoder for komme seg ut av banen til de syriske S-200-rakettene. Det regner Israel åpenbart for å være rutinemessig og enkelt.

Men så regnet datamaskinen til det israelske rakettskjoldet ut at en av de syriske rakettene lå an til å treffe bakken inne i Israel i bebodd område i stedenfor i ufarlig ørkensand. Og det var da Israel fyrte av en Arrow-2 antirakett-rakett. Den stanset og ødela med et voldsomt brak den syriske angreps-raketten i luften.

Den militærfaglige debatten om denne avgjørelsen handler om klokskap. Arrow 2 (og enda mer storebroren Arrow 3) er laget for å skyte ned mye større og mye mer lantrekkende angreps-raketter som beveger seg ut i verdensområdet før de setter kursen mot målet på bakken. Derfor føles det lett som en overdrivelse å bruke dette forsvartsmiddelet mot en mindre bakke-til-luft-rakett – som vanligvis aldri truer bakkemål, med mindre den tilfeldigvis ramler med i bebodde områder.

Åpenbart var det dette siste som skjedde natt til fredag. De militære sjefene i Israel har i ettertid fått ryggdekning for avgjørelsen fra de fleste militærkyndige offentlige kommentatorene, men åpenbart ikke fra alle.

Rakettskjoldet Arrow har eksistert siden år 2000 og er altså blitt 17 år gammelt. Det har passert en rekke vellykkede tester i designede test-situasjoner. Men natt til fredag skal være den første reelle felt-testen dette forsvarsvåpenet har opptrådt i. Med meget vellykket resultat,

Fjerde og siste akt kom fredag morgen. Putin innkalte den israelske ambassadøren i Moskva på teppet og protesterte skarpt mot det israelske angrepet på en syrisk militærbase der det befant seg russiske militærstyrker.

Netanjahu svarte i en video adressert til befolkningen i Israel fredag kveld: «Jeg forsikrer dere at beslutsomheten vår står urokkelig fast, slik handlingene våre nå beviser. Og det bør alle parter, jeg gjentar: alle parter, ta i betraktning.»

Men gjentagelsen av uttrykket «alle parter» sikter den israelske statsministeren ganske åpenbart til Vladimir Putin og Russland.

Israel fastholder at landet ikke ønsker å blande seg inn i den syriske borgerkrigen, veken på den ene eller den andre siden. Men Israel fastholder enda mer at det ikke er akseptabelt for Israel at Hisbolla får bruke borgerkrigen til å forberede angrep på Israel.

Israel ga altså i denne episoden Putin sjansen til selv å stanse Hisbolla. Da Putin ikke ville det, valgte Israel å gjøre det selv, uten å la seg stanse av det russiske nærværet ved samme militærbase som Hisbolla.

En israelsk kommentator skriver at det i helgen har hersket en viss russisk nervøsitet vis-a-vis Israel i Moskva.