Lederartikkel Vårt Land

Mer enn Syria

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen.

Publisert for rundt 1 måned siden / 173 visninger.

Syria er det eneste nabolandet Israel formelt sett er i krig med. Men det er svært lenge siden det har vært direkte krigshandlinger mellom de to landene. Nå har det skjedd. Det illustrerer at krigen i Syria er blitt langt mer enn en intern borgerkrig.

Syriakrigen går denne måneden inn i sitt sjuende år. Det var i mars 2010 at de fredelige demonstrasjonene mot Assad-regimet begynte å spre seg. Demonstrasjonene hadde sitt utspring i den arabiske våren, som hadde veltet diktatorer flere steder i den arabiske verden.

Assad valgte å møte demonstrasjonene med økende brutalitet, noe som resulterte i at motstanden også tok voldelige metoder i bruk. Etter hvert er motstanden mot Assad blitt dominert av ekstreme islamistgrupper, der IS de siste par årene har vært den dominerende.

Mens Tyrkia har støttet motstanden mot Assad, og indirekte også hjalp IS med å vokse fram, har Iran hele veien støttet Assad. Saudi-Arabia gir sin støtte til de islamistiske motstandsgruppene som en motvekt mot Irans innflytelse. USA gikk under Barack Obama inn for å avsette Assad, men satte aldri makt bak kravene. USA har støttet opprørsgrupper, men samtidig gått til krig mot IS.

Russland har de siste par årene gått aktivt inn på Assads side, og har sørget for at Assad nå er i ferd med å gjenvinne kontrollen i store deler av landet. USAs uklare politikk har gjort at det i realiteten nå er Russland som kontrollerer Syria. Donald Trump virker uinteressert i Syria, bortsett fra å slå IS.

Israel er redd for at Hizbollah i Libanon skal bruke krigen i Syria til å bygge opp sin kapasitet til å angripe Israel med raketter. Derfor har Israel flere ganger angrepet Hizbollahmål i Syria. Det skjedde også nå på fredag. Det nye var at Syria skjøt tilbake mot israelsk territorium, og at Israel svarte med å skyte raketter mot syriske raketter. Dermed er Israel og Russland involvert på hver sin side i konflikten.

Krigen er en pågående katastrofe for den syriske befolkningen. Men de er for en stor del glemt i det storpolitiske spillet som nå foregår om Syria. At verden tillater dette å fortsette, er en skam og en tragedie.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

138 innlegg  17527 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Israel og Syria kommer ikke til å gå til aktiv krig med hverandre. Syria har i lang tid akseptert stikk fra Israel. Da Israel bombet atomanrikingsanlegget fant Syria seg i det under noen spede protester. Ved enkelte tilfeller har Israel gått inn og likvidert et par syriske generaler. Den ene holdt til i Nord-Libanon og ble drept i nærkamp med israelske agenter mens han spiste middag med familien. Dvs, det var vel strengt tatt ikke mye til kamp. Han ble likvidert. 

Israel har hatt relativ fred bortsett fra uroen internt. Dette har ikke tappet den israelske krigsmaskinen for nevneverdig med krefter. Syria derimot er svekket på alle måter. Lederen var svak tidligere og er enda svakere nå. Intervjuer med ham tyder på en svekket sliten mann som uttaler seg nesten mekanisk og uten følelser eller ansiktsuttrykk. Det er ingen krigskraft igjen i Syria til å ta fatt på en fiende som Israel. Israel er derfor trygg for aggresjon fra Syria og vil spille en rolle bare på bakteppet for en fredsslutning. Hvis vi skal ha fokus på Israel i denne situasjonen blir det feil fordi det er Syria og dets befolkning som trenger vårt fokus nå. Vi kan ikke våkne til dåd bare fordi det plutselig har vært en incident med et snev av Israel. 

Utfordringen blir å få på plass et humanitært hjelpeprogram som holder og varer uten korrupsjon og trefninger mens man bygger opp Syria igjen. Alle krefter må samles om dette, uansett hvilken rolle man har hatt i krigen. Her er det nødvendig at det vises storsinn for å bidra med en Marshall-hjelp for Syria. IS er slutten på islamismen slik vi har kjent den. Da gjelder det å være tilstede for å vise at det finnes andre veier til velstand og utvikling. Her må det utvises kløkt mht når man skal være tilbakeholden eller presse på for utvikling. Hele den rike del av verden har interesse av dette. 

Før en fredsavtale i noen form er på plass blir hjelpearbeidet ganske puslete. Hvordan Russland, Iran og Tyrkia vil dele arven fra Syria mellom seg skal bli spennende å se. De vil fremtre som arvinger av første arverekke, mens resten av verden som USA, Kina og SaudiArabia vil havne i tredje, og kanskje med brorparten av regningen for festen. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Per Steinar Runde kommenterte på
Livsfjern teologi
2 minutter siden / 1555 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
13 minutter siden / 1555 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Livsfjern teologi
15 minutter siden / 1555 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
19 minutter siden / 1423 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
24 minutter siden / 1555 visninger
Siri Fuglem Berg kommenterte på
Retten til et annerledesbarn
25 minutter siden / 7038 visninger
Rune Holt kommenterte på
Fornyeren
25 minutter siden / 3832 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
27 minutter siden / 1555 visninger
Geir Solli kommenterte på
Livsfjern teologi
30 minutter siden / 1555 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
32 minutter siden / 1555 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 1555 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
rundt 1 time siden / 1423 visninger
Les flere