Øyvind Holmstad

189    689

Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?

En rusletur i Gjøviks gater med kameraet over skulderen.

Publisert: 19. mar 2017 / 818 visninger.

Innlegget hos Naturkonservativ.

Gjøvik fikk sitt kallenavn Den kvite by ved Mjøsa grunnet den kvite trehusbebyggelsen. Noe er fremdeles tilbake fra byens storhetstid, her følger noen eksempler:

Øvre Torvgate, med et smalt smug mellom. Gjøviks svar på Mårten Trotzigs Gränd?

Gamletorvet sport har bevart sin gamle sjarm, innvendig såvel som utvendig. Flott å ha fått litt ornament på Adolf Loos - bygningen i bakgrunnen!

Sommerfeldtsgate, hvor den jødiske familien Jaffe drev Londonbasaren.

Nok en perle fra Øvre Torvgate, hvor Gjøvik arbeidersamfund og Gamletorvet spiseri har sine lokaler. Tidligere huset bygget Gjøvik rådhus, som ble flyttet til Strandgata etter at ærverdige Strand hotell brant på 1960-tallet.

Så tar vi et kvantesprang fram til 1970-tallet og DnB-bygget i Storgata. Fremskrittet har innhentet Gjøvik, for historien er selvsagt rettlinjet og alt nytt er overlegent det gamle. Men man holder seg fremdeles i kvitt!

I disse dager omformes byen Gjøvik raskere enn noensinne. Leilighetsmarkedet synes umettelig, og flere hundre nye leiligheter i kvasibauhauske angstskrik av noen kvite kassebygg er på trappene. Selv kaller jeg dem for kjøleskapsarkitektur, da de kun er for oppbevaring av mennesker, og kan byttes ut like enkelt som kjøleskapet i karrierens vandring mot toppen. Uten at man behøver å knytte seg til dem, slik at man slipper sjelskvaler ved flytting. Gjøvik er i sannhet i ferd med å bli Den ansiktsløse og kvitbleike kasseby ved Mjøsa!

- När staden blir ansiktslös

Avisene tør ikke skrive et kvekk om denne kulturvandalismen til samvittighetsløse utbyggere. Dette er heller ikke rart, pressestøtten minsker stadig, og senest i dagens Oppland Arbeiderblad var det fullsides annonser over flere sider for nye leilighetsprosjekter.

Vi har lokalaviser i Norge som er livredde for å åpne spaltene for kritik av kassebyggerne, fordi de kan miste annonseinntekter fra de samme fornærmede utbyggerne når leilighetene legges ut for salg. - Audun Engh

Moderne kjøleskapsarkitektur ved Vikenstranda. Blokka er en god representant for byen uten ansikt!

Petter Stordalens nye kombinerte hotell og kulturbygg ved Hunnselva. Visstnok en "gave" fra hotellkongen til byen. Kvitt er det i alle fall, det skjærer i øynene på flere kilometers avstand når man ankommer byen sørfra.

Stordalen er en mann med høy sosioøkonomisk status, derfor følger byens borgere hans eksempel, som den saueflokken vi mennesker er.

Dessverre er stordalen en dårlig hyrde, og jeg er redd for at han er i ferd med å lede byen utfor stupet!

Når alt kommer til alt er selvsagt heller ikke Petter Stordalen annet enn en sau, som i likhet med så mange andre sauer følger hyrden over alle hyrder, kulturetablissementets kristus og designpolitiets sjef, ingen ringere enn Le Corbusier.

Tegning: Nikos A. Salingaros

Er du utmattet, forbannet og fortvilet? Ta en tur til Tsjekkia og byen Karlovy Vary/Karlsbad. Her finner man fremdeles utbyggere som bryr seg om mer enn bunnlinja, som føler et ansvar for sine medmennesker og ikke minst, som er stolte over sitt håndverk!

- Vacker nybyggnation i Tjeckien (Karlovy Vary/Karlsbad)

Tegning: Albert Svensson

Bli med i det norske Arkitekturopprøret her.

Lik hos FaceBook.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  206 kommentarer

Publisert over 1 år siden

"I Sverige finns det ett smakmonopol och om du försöker bygga byggnader  som efterliknar forna tiders arkitektur blir du genast utmobbad och  utfryst av arkitektkåren. Om du som arkitekt klagar på den sedan  1960-talet rådande lådmodernistiska stilen riskerar du dessutom att få  ett argt brev i brevlådan från branschorganisationen Sveriges  Arkitekter."

Hvis dette stemmer, er det forståelig at noen reagerer. Slik er det heldigvis ikke i Norge. Det var riktignok noen som argumenterte for at Svein Hatløy og hans arbeider burde utelates fra en utstilling om den norske arkitekturhistorien, men de fikk ikke gjennomslag for dette. Hatløy fikk riktignok en del kritikk på 70-tallet, men den gang var nok det faglige debattklimaet annerledes. Interessant er det likevel at Hatløy ved flere anledninger refererte til svenske eksempler i sine forelesninger.

Skal arkitekturopprøret lykkes i Norge, tror jeg ikke det holder å kopiere svenskenes strategi. Audun Engh kan være inne på noe i det siterte, men det handler om rammebetingelsene som både arkitekter og flere andre faggrupper må forholde seg til.

Svar
Kommentar #2

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Feil plassering av rådhus

Publisert over 1 år siden

Ps! Det gamle rådhuset lå i begynnelsen av Øvre Torvgate mot Hunnsvegen. Det måtte være formannsskapssalen som lå i andre etasje over Gamletorvet spiseri. Mener jeg har blandet dette før også. Her er det gamle rådhuset, dette må være revet, tror det gamle Telenorbygget ligger der nå: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gj%C3%B8viks_gamle_r%C3%A5dhus

Svar
Kommentar #3

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Sverre Pedersen

Publisert over 1 år siden
Sølve Nicolay Thobro Lauvås. Gå til den siterte teksten.
Hvis dette stemmer, er det forståelig at noen reagerer. Slik er det heldigvis ikke i Norge.

Tror ikke Sverre Pedersen ville vært enig i denne beskrivelsen. Men nå har han heldigvis fått oppreisning i et bokpraktverk fra Kolofon forlag.

- Sverre Pedersen (pioner i norsk byplanlegging), av Helga Stave Tvinnereim.

https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Musikk/Sverre-Pedersen/I9788230012673

"Arkitekt, Professor Sverre Pedersen (1882-1971) har laga meir enn hundre  planar for norske byar og tettstader. I tidleg mellomkrigstid blei han  internasjonalt anerkjend for sitt byplanarbeid og fekk mange utmerkingar  og sentrale tillitsverv i internasjonale organisasjonar.   Som professor i Bygningskunst I ved NTH i åra 1920-1954 kom han til å  prege ein generasjon arkitektar og byplanleggjarar som var hans  studentar.   Med sin autoritet og faglege gjennomslagskraft fekk Sverre Pedersen også  motstandarar.  Dette fekk han særleg merke under og etter den andre verdskrigen då hans  eigen fagorganisasjon NAL gjennom ei utanomrettsleg sak straffa han for  det dei meinte var unasjonale holdningar han hadde vist i arbeidet som  leiar av gjenreisingsorganisasjonen Brente Steders Regulering. Denne  boka viser at desse skuldingane var grunn-lause. Aksjonen mot Sverre  Pedersen er eit eksempel på kor urimeleg somme kunne bli behandla etter  krigen."

Det norske arkitekturopprøret er allerede en suksess med sine 500 medlemmer på kun ei uke.

Svar
Kommentar #4

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Forby profitt på utbyggingsprosjekter

Publisert over 1 år siden
Sølve Nicolay Thobro Lauvås. Gå til den siterte teksten.
Audun Engh kan være inne på noe i det siterte, men det handler om rammebetingelsene som både arkitekter og flere andre faggrupper må forholde seg til.

Man kunne her begynne med å forby profitt på utbyggingsprosjekter, og heller benytte disse midlene til å gjøre byggene vakrere. Samt at man har en frittstående arkitekt som leder prosjektet gjennom adaptiv arkitektur. Altså at arkitekten leier inn de fagpersonene som trengs til prosjektet, dette kan være en entreprenør til større oppgaver, og frittstående håndverkere til andre oppgaver. Entreprenøren kan ikke bestemme, dette må arkitekten gjøre i samråd med de berørte. Som fundament må utarbeides et "pattern Language" hvor de berørte av prosjektet legger føringene. Dette kan ikke utformes av arkitekten eller noe arkitektfirma, et "pattern language" er folkets poesi!

Svar
Kommentar #5

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Det norske arkitekturopprøret en dundrende suksess!

Publisert over 1 år siden

"NÅ 500 MEDLEMMER !

 Nye medlemmer triller inn til Arkitekturopprøret Norge og vi har rundet 500-tallet. Vi har i skrivende stund *518* medlemmer.

 Og: Arkitekturoprøret Danmark fikk nettop sitt medlem nummer 500. Bra jobbet!"

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/412503555784891/

Når runder vi 500000? Da får vi makt! Makt er herlig!

Nå må alle gjøre sitt for å redde Norge!

Svar
Kommentar #6

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Feilen er fjernet fra originalartikkelen

Publisert over 1 år siden

Feilen er fjernet fra originalartikkelen. Utelater å skrive om hva salen til Arbeidersamfundet i andre etasje ble benyttet til inntil jeg vet mer.

- Den kvite by ved Mjøsa før og nå

Svar
Kommentar #7

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Nyttige refleksjoner fra Audun Engh

Publisert over 1 år siden

"Denne  artikkelen handler om et meget viktig fenomen, at suksesskriteriet  blant  modernistiske arkitekter, arkitekturskribenter og andre innen  kulturetablissementet er at et prosjekt er "interessant", det vil si en  forsøksvis intellektuell tilnærming (modernistisk  teoretisering er imidlertid svært ofte ikke- intellektuell svada).  Brukerne av bygninger og byer, det store flertall an mennesker, er  opptatt av hav som gir dem glede, hygge, kos, velvære, mening,  tilhørighet og et sted å forholde seg til på en positiv måte. Dette kan  også forklare hvorfor mange modernistiske arkitekter som tegner  nyskapende eller kledelige kasser  på jobben, drar hjem til   tradisjonelle boliger etter arbeidstid, og reiser på ferie til Roma  eller spanske landsbyer. I fritiden er også de mennesker som sine  instinktive og følelsesmessige behov styre valgene. Tilsvarende gjelder  eiendomsutviklere som sikrer seg ros for å være  innovative og dristige  ved å oppføre tårn i stål og glass, mens de personlig  har sans for  nostalgiske verdier. Bildet som ledsager linken: Det er mirakuløst at  Robert Adams va. 15 år gamle klassiske kontorbygg på Piccadilly i London  ikke ble stanset av det nidkjære modernistiske regimet regimet innen  byutvikling. Forklaringen er at kulturminnevernere var mest opptatt av  den fredede funkisgården til venstre på bildet, der Waterstone bokhandel  holder til. De var redd et nytt modernistisk nybygg kunne ta luven fra  funkishuset, og  foretrakk en tradisjonell nabofasade som ikke  konkurrerte om oppmerksomheten. Jeg er sikker på at de fleste som  vandrer forbi synes fasaden er fin og passer inn i bymiljøet. Man kan  alltids starte estetiske diskusjoner om detaljer i utformingen, med det  blir et sidespor i den viktige, prinsipielle debatten: Skal  designetablissementets interne smak og  suksesskriterier bestemme  hvordan våre byer og tettsteder skal se ut? Eller må vi innføre  prosesser basert på direktedemokrati når det skal tas beslutninger om  skala og arkitektur,  slik at brukernes behov for vakre og innbydende  omgivelser for våre liv  blir bestemmende? For de fleste vil  hovedinntrykket være det viktigste, ikke detaljene. Mange vil   foretrekke en dårlig utført klassisk fasade, fremfor et prinsbelønnet  modernistisk mesterverk, fordi også en middelmådig  tradisjonell  løsningen vil samsvare best med deres instinktive behov. Vi må selvsagt  arbeide for kvalitet, særlig ved gjenvinning av kunnskap som tidligere  var en selvfølge. Arkitektutdanningen mnå revolusjoneres, med, bl.a. med  opplæring i praktisk anvendelse av ulike stilarter. Jeg har ofte spurt  arkitekter om de kan peke på en bygning oppført før 1920 som er stygg og  mislykket, men hittil har ingen klart det. Benytter an velprøvde og  velfungerende løsninger er det lett å unngå tabber. De fleste  eksperimenter vil derimot feile. Her er at annet erfaringsbasert  nybyggprosjekt fra Adam Architects, i Bond Stret, London, og nylig  fullført."

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/412507895784457/?pnref=story


Svar
Kommentar #8

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Nyttige refleksjoner fra Audun Engh

Publisert over 1 år siden

"Denne  artikkelen handler om et meget viktig fenomen, at suksesskriteriet  blant  modernistiske arkitekter, arkitekturskribenter og andre innen  kulturetablissementet er at et prosjekt er "interessant", det vil si en  forsøksvis intellektuell tilnærming (modernistisk  teoretisering er imidlertid svært ofte ikke- intellektuell svada).  Brukerne av bygninger og byer, det store flertall an mennesker, er  opptatt av hav som gir dem glede, hygge, kos, velvære, mening,  tilhørighet og et sted å forholde seg til på en positiv måte. Dette kan  også forklare hvorfor mange modernistiske arkitekter som tegner  nyskapende eller kledelige kasser  på jobben, drar hjem til   tradisjonelle boliger etter arbeidstid, og reiser på ferie til Roma  eller spanske landsbyer. I fritiden er også de mennesker som sine  instinktive og følelsesmessige behov styre valgene. Tilsvarende gjelder  eiendomsutviklere som sikrer seg ros for å være  innovative og dristige  ved å oppføre tårn i stål og glass, mens de personlig  har sans for  nostalgiske verdier. Bildet som ledsager linken: Det er mirakuløst at  Robert Adams va. 15 år gamle klassiske kontorbygg på Piccadilly i London  ikke ble stanset av det nidkjære modernistiske regimet regimet innen  byutvikling. Forklaringen er at kulturminnevernere var mest opptatt av  den fredede funkisgården til venstre på bildet, der Waterstone bokhandel  holder til. De var redd et nytt modernistisk nybygg kunne ta luven fra  funkishuset, og  foretrakk en tradisjonell nabofasade som ikke  konkurrerte om oppmerksomheten. Jeg er sikker på at de fleste som  vandrer forbi synes fasaden er fin og passer inn i bymiljøet. Man kan  alltids starte estetiske diskusjoner om detaljer i utformingen, med det  blir et sidespor i den viktige, prinsipielle debatten: Skal  designetablissementets interne smak og  suksesskriterier bestemme  hvordan våre byer og tettsteder skal se ut? Eller må vi innføre  prosesser basert på direktedemokrati når det skal tas beslutninger om  skala og arkitektur,  slik at brukernes behov for vakre og innbydende  omgivelser for våre liv  blir bestemmende? For de fleste vil  hovedinntrykket være det viktigste, ikke detaljene. Mange vil   foretrekke en dårlig utført klassisk fasade, fremfor et prinsbelønnet  modernistisk mesterverk, fordi også en middelmådig  tradisjonell  løsningen vil samsvare best med deres instinktive behov. Vi må selvsagt  arbeide for kvalitet, særlig ved gjenvinning av kunnskap som tidligere  var en selvfølge. Arkitektutdanningen mnå revolusjoneres, med, bl.a. med  opplæring i praktisk anvendelse av ulike stilarter. Jeg har ofte spurt  arkitekter om de kan peke på en bygning oppført før 1920 som er stygg og  mislykket, men hittil har ingen klart det. Benytter an velprøvde og  velfungerende løsninger er det lett å unngå tabber. De fleste  eksperimenter vil derimot feile. Her er at annet erfaringsbasert  nybyggprosjekt fra Adam Architects, i Bond Stret, London, og nylig  fullført."

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/412507895784457/?pnref=story

Svar
Kommentar #9

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  206 kommentarer

Dette er på grensen til det paranoide

Publisert over 1 år siden

Siden du trekker inn Sverre Pedersen her, vil jeg gjerne at du redegjør i detalj for hvordan en tilsvarende utenomrettslig prosess kan gjennomføres idag.

Svar
Kommentar #10

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Hva hjelper det? Galskapen er total. Men er lei av kveruleringen din nå. Har allikevel troen på BAS.

Svar
Kommentar #11

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Mer Barcode

Publisert over 1 år siden
Svar
Kommentar #12

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Kontrasterende modernisme i Jugendbyen Ålesund

Publisert over 1 år siden

Dette bygget skal vedtas i jugendbyen Ålesund i aften. Sentalt i havnen. Tar det ingen ende med galskapen i dette landet?

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/413531532348760/

Svar
Kommentar #13

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Også Porsgrunn går nedenom og hjem

Publisert over 1 år siden
Svar
Kommentar #14

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Ålesund bør miste verdensarvstatusen

Publisert over 1 år siden

"Bygget ble vedtatt. Ålesund medtatt." - Erling Okkenhaug

"NOEN  BØR KLAGE PROSJEKTET INN TIL UNESCO OG BE DEM VARSLE TAP AV  VERDENSARVSTATUS HVIS NYBYGGET REALISERES. DRESDEN MISTET SIN STATUS PGA  BYGGING AV EN FÆL BRO." - Audun Engh

Realiseres dette bygget bør verdensarvstatusen tas fra Ålesund, det er bedre da at Gjøvik får den. Hvorfor vi skulle få den vet jeg ikke, men vet heller ikke hvorfor Ålesund skal beholde den, når de ikke vet å verdsette den arven de har blitt satt til å forvalte på vegne av oss alle.

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/413531532348760/


Svar
Kommentar #15

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Kjøpesentrene som dødlegger livet i byene

Publisert over 1 år siden
Svar
Kommentar #16

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Av Audun Engh

Publisert rundt 1 år siden

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/415604092141504/

I  PÅVENTE AV PARADIGMESKIFTET: Når vil Arkitekturopprøret endre karakter  fra være en grasrotprotest mot maktstrukturene i norsk stedsutvikling,  til å bli en disruptiv kraft som utløser dramatiske endringer i  holdninger og praksis? Rebeller som står overfor en tilsynelatende  overveldende etablert maktstruktur kan ha nytte av å studere fenomenet  paradigmeskifte. Det ble introdusert av den amerikanske  vitenskapsteoretikeren Thomas S. Kuhn. Han påpekte at verden ikke går  fremover med små skrift,men i form av dramatiske endringer i holdningene  på viktige samfunnsområder.

 Når en ny idé lanseres, vil vokterne  av de etablerte sannheter ofte velge ikke å lytte interessert, men  sette inn motangrep for å beskytte sine egne maktposisjoner. Fornuftige  nye ideer vil ble stemplet som feilaktige og farlige. Motstanden fra  etablissementet vil ofte øke ettersom de nye ideene vinner tilslutning;  inntil makten rakner og opprøret vinner frem. Et nytt paradigme vil bli  anerkjent som rådende.

 Et eksempel er klimaendringene, der Trump  nå representerer de siste krampetrekninger i vegringen mot en ny innsikt  som vil kreve store samfunnsendringer. Eller likestilling mellom  kjønnene, der visse religiøse bevegelser stritter mot.

 På  arkitekturfeltet har en modernistisk maktelite barrikadert seg, med  bl.a. arkitektskoler, arkitektforeninger, arkitekturpriser  arkitektkonkurranser og kulturjournalistikken som maktbastioner.  Arkitektopprørene verden rundt krever mangfold, toleranse, respekt for  steders integritet og brukermakt når beslutninger tas om hvordan våre  byer og tettsteder skal se ut.

 Opprørerne blir møtt med de tre  klassiske teknikker (jfr. M. Gandhi): først fortielse, så  latterliggjøring, og til slutt fordømmelse. Gandhi føyde optimistisk  til: - Før de til slutt setter opp en statue av deg på torget.

  Mange som engasjerer seg offentlig for tradisjonsbasert  samtidssarkitektur og byforming vil oppleve forsøk på utstøtelse og  marginalisering fra elitens side. De blir stemplet som gammeldagse,  nostalgiske, motstandere av fremskritt og reaksjonære, Mange velger å  tie fremfor å bli definert ut av det gode estetiske selskap. Gir ikke en  kritikeren seg vil det ultimate angrepet være å stemple vedkommende som  nazi-sympatisør, fordi Hitler likte Speers klassisk inspirerte  bygninger. (Jeg har opplevd det, og svarer gjerne at Hitler også likte  hunden sin og var vegetarianer. Sier det noe om hundeelskere og  vegetarianere generelt? Dessuten valgte Hitler modernisme til sine  industrielle og militære anlegg).

 Modernisters angrep på  mennesker som krever mangfold og valgfrihet i arkitekturen mangler stort  sett logiske begrunnelser, og har minimalt belegg i troverdig  vitenskap. Kravene om estetisk monopol for deres foretrukne stiluttrykk  er basert på ideologi og ønsker om å forsvare maktposisjoner.
Arkitketuropprørere bør derfor ta fordømmelsene man utsettes for med et  smil, og svare på en tydelig og overbærende måte. De usaklige angrepene  er gode tegn på at makteliten føler seg truet av nye sannheter, og at  det er et tidsspørsmål før deres regime faller.

 Samtidig må man  jobbe ufortrødent videre med å styrke grunnlaget for det forestående  paradigmeskiftet, politisk, økonomisk og akademisk:
.
- Vi må  spre resultatene av seriøs forskning knyttet til stedskvaliteter og  menneskers behov for vakre bygde omgivelser, jfr. biophilia-forskningen.
.
 - Vi må kreve drastisk reform av arkitektutdanningen, slik at  studentene får kunnskap som samsvarer med samfunnets og borgernes  preferanser og behov. Offentlig finansiert utdanning kan ikke være styrt  av en ideologi.
.
- Vi må kreves styrking av både  representativt og direkte demokrati: Det er behov for sterkere nasjonale  føringer, lokalpolitikere som våger å stå opp mot utbyggernes  konvensjonelle prosjekter, og innføring av forpliktende  medvirkningsprosesser slik at brukernes og lokalsamfunnets makt økes.
.
 - Vi må etablere en dialog med utbyggerne, slik at de begynner å lytte  mer til kundene og lokalsamfunnet, og mindre til dagens ensrettede  arkitektstand. Utbyggerne bør innse at respekt for stader og mennesker  vil skape større forutsigbarhet, ved at de unngår motsand fra  lokalsamfunnet. Å satse på velprøvde og velfungerende tradisjonsbaserte  løsninger vil trolig også sikre større gevinst på lang sikt. Boliger og  kontorer i Oslos leiegårder fra 1800-tallet er blant de mest  ettertraktede på markedet. Modernistiske kasser fra etterkrigstiden  rives.

 Se linken til Wikipedias artikkel om paradigmeskifter: 

 Merk til inspirasjon eksemplet fra den lange kirkelige striden om  jorden var universets sentrum eller ikke. Kopernikus og Galileo vant til  slutt.

 Liksom presteskapet motstrebende måtte akseptere at  jorden var rund, ikke flat, må arkitektstanden snart godta at ikke alle  tak må være flate (noen av dem har godtatt det, men stritter ennå mot  ideen om at symmetriske saltak er vakkert, takflatene må sprike i alle  retninger for å være "nyskapende").

 I Sverige, der  Aritekturopprørets Facebook-gruppe nå har mer enn 20 000 medlemmer, ser  det ut til at maktstrukturene begynner å rakne. Her er link til et  intervju med en arkitekt som arbeider i eiendomsbransjen, og som har  sluttet seg til opprøret. http://helsingborg.lokaltidningen.se/…/artik…/703259909/1084

---

Audun Engh, 26.3.17.

 https://no.wikipedia.org/wiki/Paradigmeskifte

Svar
Kommentar #17

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  206 kommentarer

Dette fremstår som dårlig manipuleringshåndverk

Publisert rundt 1 år siden
Øyvind Holmstad. Gå til den siterte teksten.
Men er lei av kveruleringen din nå.

Kall det hva du vil, jeg kommer ikke til å slutte å stille kritiske spørsmål, verken til dine eller andre arkitekturkritikeres påstander. 

Men hvis dette skal være en internkonkurranse i å sitere andre, kan jeg (forutsigbart nok) slenge inn et sitat av Hatløy: "Nå skal vi ikke ha noe av denne psykologiseringen". (Begrepet tok han fra Hans Skjervheims essay "Deltakar og tilskodar".)

Jeg noterer meg forøvrig at Engh ikke deltar verken i denne debatten, eller følger opp sin egen debatt i Arkitektnytt. Jeg siterer meg selv derfra: 

"Engh har noen synspunkter som kunne ha vært utgangspunkt for en  interessant debatt, f.eks. om essayet "Twentieth Century Architecture as  a Cult" av Nikos Salingaros. Her er det mange spørsmål som kan stilles:  Hva vet denne Salingaros egentlig om sekterisme? Hvorfor går INTBAU god  for dette? Hva foregår egentlig på arkitektskolene når lærerene har  gått hjem for dagen? Kan det likevel være noe i det, eller er det Salingaros selv som er sektlederen og Engh bare en lydig disippel?"

 

Svar
Kommentar #18

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  206 kommentarer

Debatten i Arkitektnytt

Publisert rundt 1 år siden

http://www.arkitektnytt.no/en-rost-fra-fortiden

"Den som leter, finner en hel verden - Svein Hatløy"

Svar
Kommentar #19

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  206 kommentarer

Tolkningsrammen er problemet, ikke kunnskapen

Publisert rundt 1 år siden
Øyvind Holmstad. Gå til den siterte teksten.
 - Vi må kreve drastisk reform av arkitektutdanningen, slik at  studentene får kunnskap som samsvarer med samfunnets og borgernes  preferanser og behov. Offentlig finansiert utdanning kan ikke være styrt  av en ideologi.

Det må han gjerne tro, men så lenge studentenes tolkningsramme er gitt utenfra, nytter det ikke å endre innholdet i studieplanen. Og for å gjenta det enda en gang til det kjedsommelige: Arkitekturopprøret representerer selv en ideologi.

 

"Dei er ikkje like, men dei er likandes" - Svein Hatløy om husene i Marken

Svar
Kommentar #20

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Afsjælede byer i stål, glas og beton

Publisert rundt 1 år siden

Uforlignelig klarsynt rtikkel!

- Afsjælede byer i stål, glas og beton: http://tomjensen.blogs.berlingske.dk/2017/03/25/afsjaelede-byer-i-staal-glas-og-beton/?_ga=1.6156410.893125862.1478617503

Da har jeg lest hele artikkelen, så utrolig bra! Det triste er at denne forgrimmingen skjer alle steder, i Kjøpenhavn, på Gjøvik og på Skreia. Ja til og med Turistforeningen har kastet seg på trenden og forsøpler fjellheimen med sine nye turisthytter. Seinest nå TotenTroll med nye Rausteinshytta. Det er snart intet sted å trekke seg tilbake!

Svar
Kommentar #21

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

GODE NYHETER, OG ET VARSKO

Publisert rundt 1 år siden

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/416018622100051/

Audun Engh:

GODE NYHETER, OG ET VARSKO: Riksantikvaren har lansert sin nye Bystrategi,. De gode nyhetene er ar direktoratet anbefaler større vekt på tilpasning av nybygg til eldre nabobebyggelse, og støtter rekontruksjoner etter brann. Dokumentet er ennå ikke tilgjengelig på nett, men Aftenposten har referert deler av innholdet. Her er de sentrale punktene (jeg tar forbehold om at avisen kanskje ikke har sitert, med oppsummert)
.
--- "Nybygg og endringer skal i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum, utforming og materialbruk".
.
--- Byreparasjon kan gjennomføres der det tidligere er gjort uheldige grep. Dette kan være tilbakeføring eller oppføringer av nye bygninger som ivaretar miljøets egenart.
.
De sentrale ordene her er
.
1) "VIDEREFØRE BYGGESKIKKEN",
.
2) Tilpasning til bygningsmiljøet i "UTFORMING",
.
3) Nybygg som viderefører "MILJØETS EGENART".
.
Betyr dette bruk av stedets historiske byggeskikk i nybygg, eller betyr det at arkitektene kan nøye seg med at de nye kassene er omtrent like store som nabobyggene, men selv skal kunne TOLKE hva som er "utforming" og "miljøets egenart".
.
Formuleringen om at nybygg "I STØRRE GRAD" skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø fungerer også utvannende. I større grad en hva? Holder det at nybygg har LITT bedre tilpasning enn dagens brutale betongkasser?
.
Det er en viss fare for at sentrale formuleringen i strategien er blitt utvasket fra utkastet som ble presentert i 2016. Offentliggjøringen ble forsinket flere måneder, og jeg har fryktet at modernistisk orienterte saksbehandlere i departementet kan ha grepet inn for å svekke dokumentet. Dette kan avklares ved en sammenligning av utkastet fra 2016 og den endelige versjonen.
.
I følge Aftenposten er Riksantikvaren positiv til høyhus, "men ikke overalt". Jeg kan ikke forstå at det er Riksantikvarens oppgave å mene noe om høyhus, unntatt i de tilfellene der de truer kulturminner. Dette virker som et lite knefall for utbyggere, arkitektstanden og fortettingshysteriske lokalpolitikere, som Oslos såkalt "grønne" byråd for byutvikling (byødeleggelse).
-

HVA ER KVALITET?

Riksantikvaren går inn for at nybygg i byer skal ha "kvalitet". Dette er et begrep uten konkret mening. Det er ingen som er mot kvalitet. Hva som er kvalitet kan kun avgjøres ved skjønnsmessige vurderinger, der personlig smak og rådende ideologi vil styre evalueringen. Kvalitet i tilpasning må derfor defineres ved konkrete, målbare krav til materialbruk og arkitektonisk utforming. Både arkitekter og utbyggere vil mene at "arkitektonisk kvalitet", slik de tolker begrepet, skal rettferdiggjøre brutal kontast i skala og utforming. At Riksantikvaren blander dette begrepet inn i retningslinjer for bedre tilpasning, uten å definere det konkret, kan derfor fungere som et katastrofalt selvmål. Formuleringen om å "bygge fremtidens kulturminner" inviterer også til godkjenning av såkalte "nyskapende bygninger av vår tid".
-

ARKITEKTSTANDEN HAR ALLEREDE STARTET UNDERGRAVINGEN AV STRATEGIEN.

Jeg har tidligere spådd at arkitektetablissementet dels vil bli opprørt over anbefalingene om bedre tilpasning, og dels vil prøve å utvanne budskapet slik at man fortsatt kan bedrive "kontrast-harmoni" (det betyr art arkitekter kan tegne etter privat smak overalt, uansett kontekst). Arkitektforeningen satser på utvanning, med nytale i ånden fra George Orwells 1984. Sitat fra Aftenposten. Lederen har selvsagt grepet fatt i det tvetydige ordet "kvalitet", og drømmen om å bygge "fremtidens kulturminner", og tolker dette modernistisk:
.
"Fint at kvalitet vektlegges i bystrategien.
– Det er veldig fint at kvalitet skal vektlegges, for det er når man bygger med kvalitet at man lager fremtidens kulturminner, sier president i Norske arkitekters landsforbund (NAL) Alexandria Algard i en kommentar til den nye bystrategien.
.
– Mer tilpasning og mindre kontrast kan tolkes på flere måter. Alle tider har sin arkitektur, og den gjenspeiler tiden vi lever i. Samtidig skal arkitekturen være ærlig og si når den er fra. Det er en del av filosofien med kontrasterende arkitektur. Det viser at her er noe nytt. Men det går an å lage tilpasset arkitektur som ikke er kopi av den gamle. Det kan være moderne, men tilpasset, sier hun".
-

FORVERRING?

Vinner Algård frem med sine fortolkninger, vil Riksantikvarens nye Bystrategi bety en FORVERRING av situasjonen. Kanskje blir det litt færre kjedelige betongkasser, men flere absurde "nyskapende" bygg som vinner arkitekturpriser. Da foretrekker jeg de kjedelige kassene som bygges idag. De er lettere å ignorere.

Svar
Kommentar #22

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Gjøviks første skyskraper en forspilt mulighet

Publisert rundt 1 år siden

https://www.facebook.com/groups/ArkitekturopproretNorge/permalink/417627771939136/

Gjøvik  får enda mer kulturhus, det ser ut til at nybygget skal huse nytt  bibliotek og sannsynligvis ny teaterscene. Stordalens løsning ifbm.  hotellutbyggingen var vel en mellomløsning i kombinasjon med kinoen. 

 Bygget er etter Strandgata, rådhuset er på motsatt side av gata,  rundkiosken med scateparken til venstre, og den gamle delen av Strand  hotell ses lengst bort i gata. Kinoen ligger vel stort sett i den gule  midtdelen.

 Dette bygget vil ruve høyt over annen bebyggelse i  nærområdet, og bekrefte Gjøviks nye satsning på å bli den ansiktsløse og  kvitbleike kasseby ved Mjøsa.

 Bygget vil bli Gjøviks første  forsøk på en skyskraper. Hvor langt ligger ikke dette unna Louis  Sullivans herlig skalerte og dekorerte Art Deco - skyskrapere fra første  halvdel av forrige århundre!

 Gjøvik var også kjent for  tårnarkitekturen. Hvorfor kan man ikke benytte anledningen til å  gjenskape en smule identitet? Louis Sullivan har designet noen av  verdens vakreste skyskrapere, kombinerte man hans designprinsipper med  elementer fra lokal tårnarkitektur, kunne byen gjenvunnet mye av sin  tapte storhet. 

 Hvorfor forspille denne muligheten med nok ei meningsløs kasse? Et særs dårlig råd fra rådmannen:-( 

 NRK Skriver: "Rådmannen i Gjøvik anbefaler politikerne å bruke  Shelltomta til kulturhus. Han ser for seg at prosjektet kan kombineres  med bygging av 50 nye leiligheter og flere nye hotellrom, skriver OA.  Bygget er beregnet til å koste mellom 350 og 400 millioner kroner."

 Det triste er at denne arkitekturen har absolutt intet med kultur å gjøre!

Svar
Kommentar #23

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Arkitektene må tåle litt møkk under neglene

Publisert rundt 1 år siden

Ja,  dessverre. Men nå er boka til Alexander allerede fem år, og ingen  endring har skjedd, selv om han har beskrevet i detalj den praksisen vi  må følge for å skape liv og skjønnhet. Derfor får vi denne typen  situasjoner igjen og igjen. Praksis bør altså være at man utarbeider et "Pattern Language" i bunn, i nært samarbeid  med alle involverte parter, men først og fremst de framtidige  brukerne/beboerne. Deretter benytter man en arkitekt som er trenet i  adaptiv design til å lede byggeprosjektet, som har fullmakt til å  bestemme hvor hun/han vil benytte de budsjeterte midlene under  prosessen, slik at disse benyttes på best mulig måte. Arkitekten leier  inn entreprenører og håndverkere undervegs, alt på timesbasis.  Arkitekten må stå helt fritt, og ikke være knyttet opp mot noen  interessegruppe. Arkitektens oppgave er altså å benytte de budsjeterte  midlene på beste mulige måte undervegs i byggeprosjektet. Arkitekten må  derfor være på byggeplassen under hele prosjektet, og må tåle å få møkk  under neglene!

Svar
Kommentar #24

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Godt formulert:

Publisert rundt 1 år siden

"Arkitekterne  bygger monumenter over sig selv, og de lærer bare ikke, at stedets ånd  må gå forud for tidens ånd«, siger bevaringstalsmanden."

- Professor: Grimt bybyggeri skyldes ikke for meget magt til arkitekterne - men pengeinteresser: http://politiken.dk/kultur/arkitektur/art5618333/Professor-Grimt-bybyggeri-skyldes-ikke-for-meget-magt-til-arkitekterne-men-pengeinteresser

Svar
Kommentar #25

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Forskning visar att byggföretagen förlorar pengar på smakmonopolet

Publisert rundt 1 år siden

http://www.arkitekturupproret.se/2017/05/23/forskning-visar-att-byggforetagen-forlorar-pengar-pa-smakmonopolet/

Selv orker jeg ikke å kjøpe meg inn i noen av de nye boligprosjektene. Men kommer byggherrene med noe mer klassisk, åpner jeg lommeboka. Jeg er utestengt fra boligmarkedet, ikke krunnet kapitalmangel, men grunnet smaksmonopolet til modernistene. Hvorfor bo i et av alle disse syke nye boligprosjektene, og selv føle seg dårlig og ille til mote?

Svar
Kommentar #26

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Att göra plats för traditionell arkitektur

Publisert rundt 1 år siden

Modernistenes argumenter for sitt smaksmonopol plukkes i denne artikkelen fra hverandre trinn for trinn: http://www.arkitekturupproret.se/2017/05/16/att-gora-plats-for-traditionell-arkitektur/

Svar
Kommentar #27

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Fremragende innledning av Mark Gelernter

Publisert rundt 1 år siden

Tar med den fremragende innledningen til Mark Gelernter sin artikkel:

"I mina senaste presentationer vid konferensen för traditionellt  byggande och på debattsidan i augustinumret [2015] av tidskriften  Traditional Building, diskuterade jag de vanligaste argumenten som  modernister använder för att avfärda traditionell design. I denna  uppsats kommer jag att undersöka och vederlägga dessa idéer mer  ingående. De fem vanligaste argumenten mot traditionell arkitektur är:

1. Traditionell design handlar om stil, och stilen handlar om ytligt utseende. Goda byggnader formas av djupare idéer.

2. Bra arkitektur uttrycker sin samtid. Traditionell design uttrycker förgången tid.

3. Traditionellt designspråk som används idag skapar repliker som inte är autentiska, som Disneyland.

4. Traditionell design är inte progressiv, eftersom den inte för yrkeskunnandet framåt genom innovation.

5. Om man insisterar på att använda traditionellt designspråk måste man  följa de traditionella reglerna, annars resulterar det i pastischer. Detta motverkar kreativitet.

Dessa argument mot traditionen är djupt rotade i vår samtida  uppfattning om formgivning. De återfinns i arkitekturfackpressen, i  designhögskolorna och i den grundläggande uppfattningen om formgivning  hos de flesta arkitekter. De är så djupt rotade att de verkar självklara  och bortom diskussion, precis som uttrycket “form följer funktion”.

Dessa anti-traditionalistiska idéer är varken oundvikliga eller  självklara sanningar, trots att vi kan uppfatta dem så idag. De  utvecklades i början av 1900-talet för att tjäna specifika syften som  kanske var meningsfulla vid den tiden, men det gör dem inte  nödvändigtvis sanna eller användbara idag. Dessa idéer hämtades från  olika källor och sammanställdes sedan i vad som framstod som en  sammanhängande teori om design. Men bland dessa idéer finns ett antal  inbördes motstridiga föreställningar, och dessa motsägs även av bevisen  från den byggda miljön.

Mitt mål är inte att främja traditionell design på bekostnad av den  modernistiska, utan bara att befria oss från idéer som en gång skapats  för att göra modernismen till ensamt förhärskande filosofi. Befriad från  dessa föråldrade och ibland ologiska begrepp, bör arkitekterna vara  fria att välja traditionell eller modernistisk stil utefter vilken som  är mest lämplig i situationen, istället för att gå efter ideologi.

Den anti-traditionella ideologin

Strävan efter att avvisa all äldre arkitekturtradition har sitt  ursprung kring sekelskiftet 1900, en period av exceptionell global  politisk och kulturell omvälvning. En alltmer utbredd industrialisering,  tillsammans med explosionsartad befolkningstillväxt och urbanisering,  störde eller förstörde många traditionella sätt att leva.

Konflikterna ökade när det gällde vilken väg mot framtiden man skulle  välja: maskin eller hantverk; kapitalism eller socialism; imperialism  eller demokrati; att bo i städer eller på landsbygden. Dessa vägar var  så starkt väsensskilda att individer kände sig tvungna att välja den ena  eller den andra av dem. Ingen medelväg tycktes vara möjlig eller  önskvärd. De ökade politiska spänningarna tog sig våldsamt uttryck under  första världskriget och ledde till bolsjevikrevolutionen i Ryssland.

Arkitekterna uttryckte dessa starka val genom tre arkitektoniska huvudriktningar:

De tidiga modernisterna inriktade sig på vad de  uppfattade som den dominerande trenden i början av 1900-talet och såg i  maskinella byggnader den industriella tidålderns väsen.[1]

De progressiva, som utvecklats från nygotiken till  Arts and Craft-rörelsen [i England] och som så småningom ledde till att  även Frank Lloyd Wright [i USA], fokuserade på industrialiseringens  nackdelar och försökte återvända till en medeltida hantverkstradition  där människorna levde mer i harmoni med varandra och naturen.

De akademiska eklektikerna, representerade av Ecole  des Beaux-Arts [i Frankrike], ansåg att de traditionella arkitektoniska  stilarna fortsatte att uttrycka universella mänskliga värden även när  världen förändrades på andra sätt.[1]

De progressiva och de akademiska eklektikerna använde fortfarande ett traditionellt arkitektoniskt formspråk, uppdaterat för att återspegla sin tids behov och känslor. Men modernisterna avvisade användningen av traditionell formgivning helt och hållet.  Enligt dem hade en helt ny tidsålder infallit, driven och formad av  maskiner. Maskiner hade inga gamla traditioner, utan hade uppfunnits  endast utifrån behovet av en viss funktion för ett specifikt syfte.

Arkitektur skulle på liknande sätt befrias från tidigare traditioner  och utformas enbart av dess samtida realiteter och behov. Det  katastrofala första världskriget stärkte modernisterna i sitt avvisande  av det traditionella. För många hade de gamla kulturella och politiska  idéerna lett till ett Europa i ruiner, så detta misslyckade förflutna  var inget att hämta lärdom ur. En ny värld måste byggas på helt nya  idéer, för vilka det borde finnas en ny och aldrig tidigare skådad  arkitektur.

Varje rörelse tolkade tidsandan på sitt eget sätt, och varje rörelse  såg sin egen vision som den mest lämpliga för de nya realiteterna. Detta  gjordes ofta genom att förminska motståndarnas idéer. Detta var inget  nytt, då arkitekter genom hela historien ofta framhävt sig själva på  bekostnad av sina föregångare eller rivaler. Men i det tidiga  1900-talets konkurrens om vilken inriktning som skulle väljas försökte  modernisterna sig på något mer extremt. De nöjde sig inte med att bara  framhäva sig själva på bekostnad av de två andra stora arkitektoniska  rörelserna. De ville hejda all arkitektur baserad på tradition,  vilket var ett fördömande av hela arkitekturhistorien. De förde ett  kulturkrig för att avsluta alla krig, där allt utom modernismen fråntogs  sitt existensberättigande."

Les mer...

Svar
Kommentar #28

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

4 totalitær-modernistiske forslag for Farverikvartalet ved Hunnselva i Gjøvik

Publisert rundt 1 år siden
Svar
Kommentar #29

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Fire totalitær-modernistiske forslag for Farverikvartalet ved Hunnselva i Gjøvik (i Blogger)

Publisert rundt 1 år siden

- Fire totalitær-modernistiske forslag for Farverikvartalet ved Hunnselva i Gjøvik: http://naturkonservativ.blogspot.no/2017/05/totalitarian-modernist-farverikvartalet.html

Så maktesløs man kjenner seg. Modernistene feier innover byen min lik de nazistiske stormtroppene, og de fryder seg over å drepe alt jeg har kjært. Snart er intet sted å flykte!

Svar
Kommentar #30

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Hur mycket mer lådarkitektur tål Gjøvik?

Publisert rundt 1 år siden
Svar
Kommentar #31

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Förstörelsen av våra städer

Publisert rundt 1 år siden
Svar
Kommentar #32

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

När ska arkitekturen från den borgerliga staden få sin renässans?

Publisert rundt 1 år siden

Bedre kan det ikke sies:

"Man kan därför undra: när ska svenska arkitekter, lärare på  arkitekturutbildningarna och stadsbyggnadspolitiker häva den estetiska  likriktningen och kasta av sig modernismens arkitektoniska tvångströja?  När ska arkitekturen från den borgerliga staden få sin renässans, på  samma sätt som den borgerliga stadsplaneringen har fått sin?"

Svar
Kommentar #33

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Det sunda förnuftet borde återvända i arkitekturen

Publisert rundt 1 år siden
Svar
Kommentar #34

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Fransk arkitektur som öar i staden

Publisert rundt 1 år siden
Svar
Kommentar #35

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Mer likriktning är knappast vad arkitekturen behöver

Publisert 12 måneder siden

https://timbro.se/smedjan/mer-likriktning-ar-knappast-vad-arkitekturen-behover/

"LÄS EN NY OERHÖRT VÄLSKRIVEN ARTIKEL
Klicka för att läsa. Citat: "Klassisk arkitektur och traditionella stadsmiljöer är helt enkelt trevligare, även för arkitekter. Modernism är någonting som du gör mot andra människor."

Våra svenska lådarkitekters bäst-före-datum börjar bli mer och mer uppenbart!!!"

Svar
Kommentar #36

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Oppland Arbeiderblad uten urban kompetanse

Publisert 10 måneder siden
Svar
Kommentar #37

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

”Arkitekter vet inte vad folk tycker är vackert”

Publisert 8 måneder siden
Svar
Kommentar #38

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Christian Dahlgren: Måste vi bygga lådor?

Publisert 8 måneder siden
Svar
Kommentar #39

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Längtan efter spännande arkitektur leder fel

Publisert 8 måneder siden
Svar
Kommentar #40

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Lär av 1800-talets stadsbyggare

Publisert 5 måneder siden
Svar
Kommentar #41

Øyvind Holmstad

189 innlegg  689 kommentarer

Ingen vill bo i den stad som nu byggs

Publisert 3 måneder siden
Svar

Siste innlegg

Vigslet rot
av
Stephanie Dietrich
18 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Hjerte for Afrika
av
Rannveig Bremer Fjær
rundt 1 time siden / 13 visninger
0 kommentarer
Judas anger!
av
Torbjørn Ustad
rundt 1 time siden / 34 visninger
1 kommentarer
En bokser hviler ut
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 2 timer siden / 80 visninger
1 kommentarer
Med ansvar for religion
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 46 visninger
0 kommentarer
Verdiløse menn
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 488 visninger
7 kommentarer
SKAM, PRIDE OG BARNEHAGER
av
Øyvind Hasting
rundt 16 timer siden / 162 visninger
3 kommentarer
Venstres Høyre-problem
av
Berit Aalborg
rundt 19 timer siden / 307 visninger
2 kommentarer
Rett til liv - heile livet
av
Aase Maren Østgaard
rundt 21 timer siden / 681 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Vigslet rot
av
Stephanie Dietrich
18 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Hjerte for Afrika
av
Rannveig Bremer Fjær
rundt 1 time siden / 13 visninger
0 kommentarer
Avlatshandelen i Vennesla
av
Leif Gunnar Sandvand
rundt 23 timer siden / 1109 visninger
25 kommentarer
Bokanmeldelse med skylapper?
av
Lyder Storhaug
rundt 24 timer siden / 465 visninger
20 kommentarer
VGs karakterdrap
av
Bjarte Ystebø
1 dag siden / 581 visninger
6 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
2 dager siden / 2157 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Vigslet rot
av
Stephanie Dietrich
18 minutter siden / 15 visninger
0 kommentarer
Hjerte for Afrika
av
Rannveig Bremer Fjær
rundt 1 time siden / 13 visninger
0 kommentarer
Judas anger!
av
Torbjørn Ustad
rundt 1 time siden / 34 visninger
1 kommentarer
En bokser hviler ut
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 2 timer siden / 80 visninger
1 kommentarer
Med ansvar for religion
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 46 visninger
0 kommentarer
Verdiløse menn
av
Håvard Nyhus
rundt 15 timer siden / 488 visninger
7 kommentarer
SKAM, PRIDE OG BARNEHAGER
av
Øyvind Hasting
rundt 16 timer siden / 162 visninger
3 kommentarer
Venstres Høyre-problem
av
Berit Aalborg
rundt 19 timer siden / 307 visninger
2 kommentarer
Rett til liv - heile livet
av
Aase Maren Østgaard
rundt 21 timer siden / 681 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
3 minutter siden / 854 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Verdiløse menn
10 minutter siden / 488 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Verdiløse menn
14 minutter siden / 488 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
En bokser hviler ut
15 minutter siden / 80 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Ute av verden
38 minutter siden / 2157 visninger
Torbjørn Ustad kommenterte på
SKAM, PRIDE OG BARNEHAGER
39 minutter siden / 162 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hva skal vi med De ti bud i 2018?
39 minutter siden / 440 visninger
Rune Staven kommenterte på
Judas anger!
40 minutter siden / 34 visninger
Rune Staven kommenterte på
Judas fulgte Jesus men gikk fortapt.
rundt 1 time siden / 690 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
rundt 1 time siden / 854 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
SKAM, PRIDE OG BARNEHAGER
rundt 1 time siden / 162 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
rundt 1 time siden / 854 visninger
Les flere