Redaktør kultur og idé Alf Kjetil Walgermo

Nåde på ei seng av skrøner

Torgny Lindgrens legering av det folkelege og eksistensielle saknar sidestykke i den nordiske litteraturen.

Publisert: 17. mar 2017 / 1423 visninger.

Dersom ein forfattar er ein person som kan skrøne med tyngd om livet, var Torgny Lindgren blant dei største forfattarane i vår del av verda. Han døydde før helga, 78 år gammal. Bøkene hans vitnar om ein forfattar med tvisyn, humor og eksistensiell utforskartrong. Oppveksten i Västerbotten nord i Sverige dannar bakgrunn for vesentlege delar av forfattarskapen hans. Det same gjer interessa for filosofiske og religiøse spørsmål.
«Det er jeg som er Olof Helmersson, vekkelsespredikanten, sa han. Jeg omvendte stort sett hele folket her. Jeg forkynte Guds ord i alle de syv menighetene. Dessuten spilte jeg trekkspill. Vi kan ikke ha vært videre lettfrelste, sa hun. Frelsen får man aldri gratis, sa han. Man må kjempe for hver eneste sjel.» Denne passasjen frå romanen Norrlands akvavit (2007) viser noko av den milde ironien og humoren i Lindgrens bøker. Sørgjelege utgangspunkt får i Lindgrens tapping ofte eit komisk og nesten burlesk tilsnitt. I den nemnte romanen reiser hovudpersonen, den gamle vekkingspredikanten, attende til gamle trakter for å gjere opp for det han oppfattar som gamle synder: Han angrar på det han har forkynt.


Religion sentralt
Religion står i sentrum for ei rekke av Lindgrens bøker. Gjennombrotsromanen Orms veg på berget (1982), som seinare blei filmatisert av Bo Widerberg, henta tittelen sin frå Salomos ordstak og var fortald med Vårherre som du-person. To år seinare kom romanen Bat Seba, som tok utgangspunkt i den bibelske historia om kvinna som kong David brann av attrå etter.
Torgny Lindgren konverterte til katolisismen i 1980. Bedehuslandskapet frå barndommen sleppte nok likevel ikkje taket i han, slik forfattaren mot slutten av livet kunne spøke med at ein pater i kyrkja hans kalla han for ein «katolsk misjonsforbundsmann». Ikkje minst spelar desse lågkyrkjelege impulsane inn i bøkene som tek utgangspunkt i Västerbotten, som Humlehonning (1995), Hakkepølsa (2002) og Dorés bibel (2005). I den sistnemnte romanen formulerer eg-forteljaren blant anna følgjande friske gudsbilete: «Men jeg hadde etterhvert som årene hadde gått, kommet frem til at Gud i realiteten er summen av alle Gustave Dorés bilder. Man må ha dem alle i sitt eie. Bildene sammenlagt er Gud. Så enkelt er det.»


Nåde og livsløgn
Dei tre sistnemnte romanane kom for nokre år sidan ut i Sverige under den felles tittelen Nåden har ingen lag (Nåden har ingen lov). Lindgren kan i bøkene sine seiast å utforske djupnene i fenomenet nåde, samtidig som han ser nåden opp mot omgrepet livsløgn. I dette ligg det erfaringar som mange søkande menneske har gjort seg gjennom tidene: Trua kan for somme balansere hårfint på grensa mellom opplevd nåde og kjensla av livsløgn.
Trilogien utgjer berre nokre av dei mange bøkene i ulike sjangrar som står att etter Torgny Lindgren. I motsetnad til predikanten i Norrlands akvavit har forfattaren liten grunn til å angre på virket sitt, frå debuten med diktsamlinga Plåtsax, hjärtats instrument (1965) til sakprosaantologien Boken om oss alla – Tretton röster om Bibeln (2015), der Lindgren var ein av bidragsytarane. Heile vegen har dei eksistensielle spørsmåla vore i brennpunktet, sjølv om Lindgren kan kle også dette faktumet i sin finurlege ironi – som i intervjuet vi gjorde med han her i avisa for nokre år sidan: «Har man holdt på med kunst et helt liv, stiller man seg spørsmålet hvorfor? For å være helt ærlig finnes det ikke noe fornuftig svar på det. Da begynner man snarere i sitt forsvar å søke seg til metafysikken og teologien. Det er ganske naturlig. Det er den dårlige samvittigheten over et forspilt liv.»


Unikt rom
Torgny Lindgren var sidan 1991 medlem av Svenska Akademien, som gjennom utdelinga av Nobelprisen peikar på dei største forfattarskapa i vår tid. Sjølv blir han av mange oppfatta som ein av dei fremste litterære stemmene i Norden. Og ikkje minst, som forfattarkollegaen Per Olov Enquist også peika på i etterkant av dødsfallet, som ei særeigen og original stemme.
Det eksistensielle rommet Lindgren skapte seg, er unikt i den nordiske litteraturen. Det er ein forteljar av Guds nåde som no er gått bort.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Geir Wigdel

14 innlegg  1834 kommentarer

Ja, han er en av de største

Publisert 6 måneder siden

Torgny Lindgren er en makeløs forteller, så lavmælt og underfundig. Få kan si så store sannheter med så forsiktige ord. Ofte merker du set først etter at du har lest det, og går tilbake for virkelig å nyte formuleringskunsten. Nyt ham helst på originalspråket, han skriver et lettforståelig og vakkertflytende svensk. En stillferdig mann med sterk utstråling, som jeg har hatt gleden av å møte et par ganger. For de som ennå ikke har lest noe av ham: Start med det samme, gjerne med Norrlands akvavit.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
rundt 3 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Når 7 blir større enn 666
av
Didrik Søderlind
rundt 3 timer siden / 301 visninger
0 kommentarer
Israels hovedstad
av
Leif GuIIberg
rundt 4 timer siden / 55 visninger
1 kommentarer
BLIND HVERDAG
av
Heidi Halvorsen
rundt 4 timer siden / 46 visninger
1 kommentarer
Med blikket mot 2021
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 732 visninger
1 kommentarer
To arbeidsgiverlinjer, ja takk!
av
Kjetil Haga
rundt 15 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
rundt 3 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Når 7 blir større enn 666
av
Didrik Søderlind
rundt 3 timer siden / 301 visninger
0 kommentarer
Israels hovedstad
av
Leif GuIIberg
rundt 4 timer siden / 55 visninger
1 kommentarer
BLIND HVERDAG
av
Heidi Halvorsen
rundt 4 timer siden / 46 visninger
1 kommentarer
Med blikket mot 2021
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 732 visninger
1 kommentarer
To arbeidsgiverlinjer, ja takk!
av
Kjetil Haga
rundt 15 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
KrFs valgresultat i Oslo.
20 minutter siden / 209 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Israels hovedstad
27 minutter siden / 55 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
32 minutter siden / 6123 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6123 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 2 timer siden / 279 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
BLIND HVERDAG
rundt 2 timer siden / 46 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6123 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6123 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 279 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Objektiv moral – en moralsk styggedom
rundt 3 timer siden / 142 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 4 timer siden / 6123 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Med blikket mot 2021
rundt 5 timer siden / 732 visninger
Les flere