Redaktør i Vårt Land Erling Rimehaug

Redaktør i Vårt Land

Hellig skrift eller lovbok

Koranen er blitt et hett tema i offentlig debatt. Men den diskuteres nesten bare som lovbok.

Publisert for rundt 1 måned siden / 1045 visninger.

Den vesle moskéen lå i en bakgate i Amman i Jordan. Hver morgen ble vi vekket grytidlig av bønneropet. En kveld kom Johannes Morken og jeg tilbake til gjestehuset akkurat da kallet til kveldsbønn lød. Vi tittet forsiktig inn døra, og ble øyeblikkelig invitert inn.

Etter bønnen ble vi omringet av en ivrig gjeng som ville vite hva vi hadde fått ut av å lytte til bønnen. Jeg svarte litt perpleks at jeg ikke forsto arabisk, og derfor ikke hadde fått med meg så mye.

Det var tydeligvis feil svar, og etter hvert forsto jeg at dette handlet om noe annet enn å forstå meningsinnholdet i et budskap. De hadde en forventning om at selve lyden av de hellige ordene skulle virke på oss.

 Tidsskriftet Samtiden ga denne uka ut et spesialnummer om Koranen, samtidig som de solgte Koranen på gata i Oslo. Begrunnelsen var at vi trenger å vite mer om boka som nå er så omdiskutert.

På et seminar på Blindern i den anledning fortalte Karen Armstrong – forfatteren av bestselgeren «Historien om Gud» – historien av Umar ibn al Khattab, som var en av Muhammeds harde motstandere i Mekka. En kveld listet han seg inn i Kabaen og lyttet i smug til at profeten resiterte Koranen.

«Islam gikk inn i hjertet mitt og jeg gråt», bekjente han etterpå. Det var skjønnheten i resitasjonen som rammet ham mer enn meningsinnholdet.

Koran er avledet av det arabiske ordet al-qara, som betyr å resitere. Det er når teksten resiteres på arabisk at Koranen blir til det hellige ord.

– Å si at man har lest Koranen blir som å ha lest librettoen til en opera, men ikke hørt musikken. Da kjenner man den ikke, sa Armstrong.

Det poengteres ofte at muslimene forholder seg annerledes til Koranen enn kristne forholder seg til Bibelen. For muslimer er Koranen diktert direkte av Gud, og det er bare den arabiske teksten som egentlig er Guds ord.

For kristne er det Jesus som er Guds ord. Bibelen er en bok skrevet av mennesker som var inspirert av Guds ånd. Derfor kan Bibelen oversettes til andre språk. Den er fortsatt Guds ord, selv om den gjengis med ulike ord på ulike språk.

Men også kristne kan tenke slik som muslimene jeg møtte i Amman. Vi deler ut bibler fordi vi tenker at teksten vil gjøre noe med folk. Det er ikke nødvendigvis fordi vi tror at de blir overbevist av meningsinnholdet. Vi venter at Den hellige ånd skal virke på en spesiell måte gjennom den hellige teksten.

Men et hellig skrift skal ikke bare påvirke følelsene. Et hellig skrift forandrer menneskene, tenker vi. Det skal slå ut i hvordan vi lever. Derfor begynner alle som følger et hellig skrift å lete etter regler for hvordan vi skal leve. Da blir den hellige teksten til en lovbok.

Koranen kan nok lettest oppfattes som en lovbok, fordi mye av det som står der, er svar på konkrete utfordringer Muhammed møtte som leder. Men det er ingen klar og grei lovbok. Det finnes mange motsetninger mellom de ulike påbudene. Og framfor alt er Koranen mye annet – blant annet poesi.

Det finnes lover også i Bibelen, særlig i Mosebøkene. Men først og fremst er Bibelen en samling fortellinger om menneskers forhold til Gud og til hverandre. Og også den inneholder poesi.

Den som skal lage regler for livet ut fra slike skrifter, må fortolke. Slike fortolkninger kan få stor autoritet, som ulike utgaver av sharia eller den katolske kirkens kanoniske lov. Men de er likevel bare en av flere mulige tolkninger.

Dagens debatt er ofte preget av bastante påstander om hva Koranen sier og hva islam er. På den ene siden er det de som hevder at islam er fredens religion og på den andre de som hevder at islam er en voldelig ideologi. Begge gjør seg skyldig i en overforenkling som blir feil. Det finnes ikke én gyldig tolkning.

Islam er summen av de troendes ulike tolkninger, som Nils August Andresen skriver i Samtiden.

At Bibelen kan gi grunnlag for svært ulike tolkninger, er mer allment akseptert. Men vi vet jo at det ikke er reglene som er de viktigste når det gjelder å lære å leve et kristent liv. Bibellesning, bønn, sakramenter og felles tilbedelse former den troendes personlighet, noe som griper langt dypere enn bare å følge regler. Dypest sett er det Guds verk, som kalles helliggjørelse.

Islam framstår ofte som en lovreligion, der det viktigste er å holde reglene. Men også troende muslimer kan legge mer vekt på å bli et bedre menneske enn å holde regler.

– Når muslimer resiterer Koranen, tar de den inn i seg. De ordene som ofte går igjen, som «barmhjertig» og »«nåderik», er med på å forme deg, sa Karen Armstrong.

Det stemmer med svaret jeg har fått når jeg noen ganger har spurt muslimer hva de får ut av bønnen: «Jeg får fred inne i meg» og «Jeg blir et bedre menneske», er svar jeg har fått.

Men vi vet jo at det også er muslimer som blir inspirert til vold og terror når de leser Koranen. Og det kan dessverre virke som denne lesemåten er i framgang.

Derfor er det kanskje ikke bare teksten i seg selv, men hvordan vi leser den som er avgjørende.

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Per Steinar Runde

196 innlegg  2197 kommentarer

Koranen, fredagsbønn, 'svar' og islamifisering

Publisert rundt 1 måned siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Koranen kan nok lettest oppfattes som en lovbok, fordi mye av det som står der, er svar på konkrete utfordringer Muhammed møtte som leder. Men det er ingen klar og grei lovbok. Det finnes mange motsetninger mellom de ulike påbudene. Og framfor alt er Koranen mye annet – blant annet poesi.

Eg veit ikkje kva som står i Koranen, sjølv om vi har hatt boka ståande i hylla i mange tiår. Fleire gongar har eg prøvd å lese ho, men gitt opp etter nokre sider fordi eg fann innhaldet så keisamt og omstendeleg. Men så starta eg også på første kapittel, og det bør ein kanskje ikkje gjere, slik boka er redigert. Elles er det noko som heiter attkjenninga si glede. Huxley skapte ein parodi på dette i "Vidunderlege nye verden", der folk fryda seg sjølv over fullstendig banale vers dei lærte i sin pure barndom. No trur eg ikkje Koranen ligg på det nivået, men innhaldet appellerer ikkje til dei fleste av oss vestlege, sjølv om vi elles har glede av (vestleg) poesi. 

Ofte har vi høyrt utanlandskorrespondentar åtvare mot kva som kan skje "etter fredagsbønna" i ulike arabiske eller muslimske hovudstadar. Dette har vore både til undring og opplysing. Eg er frå barndommen kjend med bønnemøte i norske bedehus eller kyrkjer. Slike møte kunne resultere i tårer, takksemd og glede, men førte aldri til sinne. Eg har heller aldri høyrt nokon kristen prest eller predikant seie ting som kunne få folk til å bli rasande eller gå amok. Dette ordet er også opphavleg frå eit muslimsk land, Malaysia, og tyder som kjent å gå "berserkergang", slik våre forfedre gjorde for tusen år sidan, og som nordmenn kan gjere sjølv i dag, men då helst i fylla og iallfall ikkje etter eit bønnemøte. Slike reaksjonar etter fredagsbønna viser at islam like mykje er ein politisk ideologi som ein fredeleg religion. I tidlegare tider har også kristendommen delvis vore dét i møte med andre kulturar og religionar. 

Når Rimehaug seier at "mye av det som står der, er svar på konkrete utfordringer Muhammed møtte som leder", går han indirekte med på at nokon har gitt slike "svar".  I sin Muhammed-biografi viser Halvor Tjønn at fleire av desse "svara" passa som hand i hanske til Muhammeds eigne lyster, behov og begjær. Både frå ein logisk og psykologisk synsvinkel ligg det då snublande nær å konkludere med at Muhammed har formulert svara sjølv, for slik å gje sine (u)gjerningar eit guddommeleg stempel. Kong David i GT kunne også vere menneskeleg slu og bereknande, men konfrontert med sine misgjerningar vedgjekk han iallfall at han hadde synda mot både Gud og menneske. 

Vårt Land har tidlegare fnyst av påstanden om at det skjer ei islamifisering av samfunnet. Når den nye redaktøren av tidsskriftet "Samtiden" vel å bruke heile første nummeret han har ansvar for, til omtale av Koranen, er dette eitt av mange eksempel på at Vårt Land tek feil. Avisa valde sjølv konvertitten og islameksperten Nora Eggen til fast spaltist, og har gjennom mange år brukt utruleg mykje spalteplass på islam og muslimar; ja, så mykje at eg til slutt sa stopp for min eigen del. Sjølv vår nye nasjonalbibliotekar, Aslak Sira Myhre, kom frå stillinga som leiar av Litteraturhuset i Oslo; ei stilling han brukte til å promotere islam og forskjønne islams historie gjennom sine Saladin-dagar. Der samarbeidde han med forfattaren Thorvald Steen. Klassiskfilologen Gjert Vestrheim har vist kor mykje sistnemnde tek feil, m.a. i omtalen av Bysants. 

Det er ein avgrunn mellom behandlinga muslimar får i Europa samanlikna med undertrykkinga, fordrivinga og terroren som råkar kristne i Midtausten. Ikkje slik at vi skal gjere like eins, men vi treng iallfall ikkje gå på gummisålar og underkaste oss muslimsk skikk og bruk i våre eigne land. At så skjer, er utruleg provoserande for svært mange. Samstundes vågar ikkje folk å kny, for kvar minste mukking kan bli møtt med uthenging og fordøming i media. Statsfinansierte 'antirasistiske' organisasjonar og store mediehus saumfer Facebook-profilar for å finne eksempel på verbale overtramp, slik at dei kan statuere eit eksempel. I krig kan mangt skje alle stader, men overfor muslimske land der det korkje er krig eller borgarkrig, burde vi kunne krevje same behandling av kristne som vi gjev muslimar i Europa. I tillegg kjem at kristne minoritetar i Midtausten har ei lenger historie enn den muslimske majoriteten, medan muslimane i størstedelen av Europa er innvandrarar som har kome siste halvannan generasjon og med vitande og vilje busett seg i land med kristen kulturbakgrunn, om enn meir eller mindre sekularisert i dag.

 

11 liker  
Svar
Kommentar #2

Georg Bye-Pedersen

16 innlegg  4208 kommentarer

Bibelen kontra Koranen er diametralt forskjellige.

Publisert rundt 1 måned siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Begrunnelsen var at vi trenger å vite mer om boka som nå er så omdiskutert.

Takker for at du skriver om Koranen. Som du skriver så er det viktig at folk setter seg inn i Koranen og likeledes i Muhammed sitt liv. Disse to sidene hører nemlig sammen. Akkurat som DNT og Jesu liv. Det hører også sammen. En er nødt til å kjenne Muhammed sitt liv for å forstå Koranen. 

Derfor er det fint at du kommenterer dette. Likevel må jeg få si at du heiser ikke noe flagg her. Det blir noe overfladisk. Det kan du rette på til neste gang. 

Det å få vite om Koranen og om Muhammed er det vi aller mest savner i norske medier. Vi svømmer i et vakuum. Media er tross alt våre "vaktbikkjer" som skal vise oss veg. Det må gjøres. 

Vær snill og skill mellom Allah og den kristne treenige Gud. Da blir det ikke forviklinger. De er dessverre diametralt forskjellige.

6 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  3914 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men et hellig skrift skal ikke bare påvirke følelsene. Et hellig skrift forandrer menneskene, tenker vi. Det skal slå ut i hvordan vi lever. Derfor begynner alle som følger et hellig skrift å lete etter regler for hvordan vi skal leve. Da blir den hellige teksten til en lovbok.

Jå, det ligger dybt i vores måde at tænke og føle på, i vores natur og mentalitet, at vi søger overgribende regler at leve efter, så derfor går det ofte sådan.

Jeg mener at kristendommen er anderledes end de andre store religioner og giver sine følgere mulighed for en ny måde at leve på - en som ledes af et nyt sindelag, der bestandigt må vurdere sine handlinger, fremfor at følge en facitliste.

Religion er oprindeligt og fortsat overvejende globalt lovreligion og religioner har traditionelt en rolle som samlende og koordinerende for samfundet.

Som Sløk sagde det, så er kristendommen ikke en religion, men al religions ophør. 

Nu var Sløk en mand med store retoriske armbevægelser og en vis sans for iscenesættelse, men jeg mener han har fat i noget, selv om jeg bedre kan lide formuleringen om at kristendommen er 'Religion v.2.0'.

En tro, et sindelag og fri tænkning med overgribende status til sandhed frem for magt. Det er kristendommens signatur, der adskiller den fra alle andre almindeligt kendte religioner og tankekonstruktioner som de politiske religioner, også kaldet ideologier - der i parantes bemærket er opstået i den kristne civilisation og bærer umiskendeligt præg at det og i teologisk forstand kan minde en del om islams indkrogede tankeformer, der ikke vil have noget at gøre med den skinbarlige håndgribelige virkelighed, om denne strider imod dogmer og trosartikler.

Kristendommen troner i kvalitet og sammenhæng højt hævet over de andre udbredte tankekonstruktioner og trosforestillinger i denne verden om det så er kristne kætterier eller fremmede religioner.

Dette forhold afsløres nådesløst i dialoger og debatter mellem parterne, hvor de ikke-kristne ofte ses, i mangel af bedre, må man vel tro, at henholde sig til intimidering frem for argumenter. Igen bør dette ikke overraske, da de andre konstruktioner er verdensrevolutionære kamporganisationer med verdensherredømme som ultimativt mål. De har styr på de grundlæggende sandheder, mener de, og nu resterer blot implementeringen.

Godt nok er nogle imod denne implementering, men det har de systemer råd for.

Så, nej - der er absolut ingen sammenligning for slet ikke at tale om sidestilling. Når det nogle gange kan se sådan ud, i hvert fald for nogle, mener jeg at det kommer af at de glemmer at indregne den menneskelige faktor, der gør at handlinger er styret både af en tankekonstruktioner og af vores naturlige mentalitet.

Denne debat og indsigt blokeres desværre af ideologiernes dogmatiske opfattelse af netop menneskets natur, som de mener, som udgang er perfekt og at andet skyldes uheldige påvirkninger.

Lige dér støder dialogen på grund, for ideologer giver altid egne dogmer forrang for videnskab, der i erkendelsesmæssig forstand er vor tids kristendom.

Der er altså et skisma mellem kristendom og ideologier, herunder islam, og de grundlæggende dogmer i ideologier på den ene side og kristendom og videnskab på den anden, er for forskellige til at en egentlig dialog er mulig.

Meget mere kunne siges om det disproportionale i at ville sammenligne to systemer så forskellige som islam og kristendom, der stort set går i hver sin retning fra en meget lille mængde af fælles gods.

7 liker  
Svar
Kommentar #4

Kåre Kvangarsnes

4 innlegg  299 kommentarer

Ekstrem dualisme i islam

Publisert rundt 1 måned siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Dagens debatt er ofte preget av bastante påstander om hva Koranen sier og hva islam er. På den ene siden er det de som hevder at islam er fredens religion og på den andre de som hevder at islam er en voldelig ideologi. Begge gjør seg skyldig i en overforenkling som blir feil. Det finnes ikke én gyldig tolkning.

I et intervju med Bill Warner fra 2007, leder for Center For The Study Of Politcal Islam(USA) som har studert ulike religioner og deres fotavtrykk i historien, uttaler Warner seg om dualismen i islam. Jeg tillater meg å ta med et lite utdrag fra dette, da det  gir et godt svar på en del av det som blir tatt opp i hovedinnlegget:

- Alt som dreier seg om islam opptrer i par som begynner med den grunnleggende erklæringen: (1) Der er ingen gud  utenom Allah og (2) Muhammed er hans profet.  Derfor er islam Allah (koranen) og Sunna (ord og handlinger til Muhammed slik de finnes i sira og hadith)

. Uendelig mye trykksverte er sløst vekk i forsøk på å besvare spørsmålet om hva islam er.  Er islam fredens religion?  Eller er det sant at islam  er en radikal ideologi?  Er en moderat muslim en ordentlig muslim? 

Dette minner en vitenskapsmann om den gamle debatten om lyset.  Er lyset en partikkel eller en bølge?  Debatten bølget frem og tilbake.  Kvantemekanikken ga oss svaret: Lyset er dualistisk,et er både en partikkel og en bølge. Hvilken av egenskapene som kommer til uttrykk avhenger av omstendighetene.  Islam fungere r på samme måten. Hvilken av egenskapene som kommer til uttrykk avhenger av omstendighetene.  

Vårt første spor av dualismen finner vi i koranen,som egentlig består av to bøker, Mekka-koranen (tidlig) og Medina-koranen (senere).  Innsikten i koranens logikk får vi gjennom det store antallet av indre uoverensstemmelser som den inneholder.  Overfladisk sett løser islam disse motsigelsene ved å ty til ”opphevelser”.  Dette betyr at det verset som er skrevet senest erstatter det tidligere verset.  Men i virkeligheten, fordi koranen av muslimene er ansett for å være Allahs perfekte budskap, er begge versene hellige og sanne.  Det senere verset er ”bedre”, men det tidligere verset kan ikke være feilaktig når Allah er perfekt.  Dette er grunnlaget for dualismen.  Begge versene er ”riktige”.  Begge sidene i motsigelsen er sanne i dualistisk logikk.  Omstendighetene avgjør hvilket vers som brukes. For eksempel: 

(Mekka-koranen) 73:10: Lytt med tålmodighet til hva de [vantro] sier, og forlat dem med verdighet. Fra toleranse beveger vi oss til den ytterste intoleranse, hvor ikke engang Universets Herre kan utstå de vantro: (Medina-koranen) 8:12: Så talte deres Gud til Sine engler og sa, ”Jeg vil være med dere.  Gi styrke til de troende.  Jeg vil skape frykt i de vantros hjerter, hogge av deres hoder og endog deres fingertupper!” 

All vestlig logikk bygger på kontradiksjonsprinsippet – hvis to utsagn motsier hverandre, så er minst ett av dem usant.  Men islamsk logikk er dualistisk; to utsagn kan motsi hverandre og begge er sanne. 

Ikke noe dualistisk system kan beskrives gjennom ett svar.  Dette er årsaken til at debatten om hva som utgjør det ”virkelige” islam fortsetter og fortsetter og aldri blir løst.  Ett enkelt riktig svar finnes ikke.  

Dualistiske systemer kan bare måles ved hjelp av statistikk.  Det er fåfengt å hevde at den ene siden av dualismen er sann.  Som en analogi kan vi vise til at kvantemekanikken alltid gir et statistisk svar på alle spørsmål. 

La oss som et eksempel på bruk av statistikk se på spørsmålet: Hva er virkelig jihad – en indre åndelig streben eller hellig krig?  La oss se etter  svaret hos Bukhari (hadith) ettersom han ofte snakker om jihad.  Hos Bukhari gjelder 97% av jihad -referansene krig, og 3% gjelder indre streben.  Så det statistiske svaret er at jihad er 97% krig og 3% indre streben.  Er jihad krig? Ja – 97%.  Er jihad indre streben?  Ja – 3%.  Så dersom du skriver en artikkel, kan du argumentere for det ene eller det annet.  Men i san nhetens navn, – nesten enhver debatt om islam kan besvares med å henvise til alt som står ovenfor.  Begge sider av dualismen er riktig.....

-Der finnes ikke noe slikt som et universelt moralbud i islam.  Muslimer skal behandles på en måte og de vantro på en annen.  Det nærmeste islam kommer til et universelt moralbud er at hele verden må underkaste seg islam.  Etter at Muhammed ble profet, behandlet han aldri en vantro på samme måte som en muslim.  Islam fornekter Den gylne regels sannhet. ....


Erdogan svarte slik på hva islam er: "Islam er islam."

Hele intervjuet kan leses på  http://bki.net/politiskeislam.pdf



3 liker  
Svar
Kommentar #5

Per Arne Brandal

143 innlegg  486 kommentarer

Bør lese Koranen som lovbok

Publisert 24 dager siden

Jeg mener det er på høy tid at flere leser Koranen som lovbok og som en manual for realiseringen av Islams hus med det endelige målet om å legge kloden vår under dar al-Islam (jf. Bassam Tibi, Political Islam - World Politics and Europe: «…mapping the world into dar al-Islam»).

Islamsk migrasjon til Europa, hyppige konflikter, terror, osv. har ført til et stort behov for å lære om og å forstå Islam som en potent og samfunnsendrende politisk kraft.

I islam er det ikke noe skille mellom religion og politikk. Islam er lydighetens vei, og denne lydigheten til islamsk lov skal gjelde for alle livets områder: det enkelte menneske sitt private liv, familielivet og livet i storsamfunnet eller statens (Jan Opsal, Islam – lydighetens vei).

Islamsk lov, sharia, blir sett på som en del av åpenbaringen. Gud er selve lovgiveren. Hasan al-Banna, grunnleggeren av Det muslimske brorskapet, skriver: «Politisk makt er islams natur, for hvis Koranen gir en lov, forutsettes det også en stat som kan håndheve loven». Ergo: Kritikk av den islamske staten er blasfemi. (Kari Vogt: Islams Hus).

Et udelelig laminat mellom religion, underkastelse og krav om politisk herredømme er noe som mange nordmenn har vondt for å ta innover seg. I vår politiske modernitet har vi jo et skille mellom religion og politikk. Lovene blir til i Stortinget av valgte representanter av folket.

Mange opplever at forsøk på kritikk av politisk islam, det å ta fatt i problemstillinger som er høyst reelle i skjæringspunktet mellom en politisk modernitet og en politikk basert på religiøs lov, blir oppfattet som eller definert ut som blasfemi eller en slag religiøs «rasime».

En annen yndet taktikk for å kneble stemmer mot politisk islam, er å stemple folk som islamofobe, en ikke uvanlig taktikk her på Verdidebatt. Det er i dag, i FN og i andre sammenhenger, dessverre mange deprimerende forsøk på å kneble enhver kritikk av islam.

Den europeiske sivilisasjons identitetskrise og dekonstruerte selvbilde har også ført til et stort behov for å re-lære sentrale europeiske verdier og forsvare disse på nytt på europeisk jord.

Flere burde sette seg inn i målene for Pax Islamica, dar al-Islam, strategiene og virkemidlene.

I følge den syrisk-fødte islamforskeren Bassam Tibi er der to retninger innen politisk islam: jihadisme og institusjonell islamisme. Den første tar i bruk vold (jihad) for å nå sine mål, den siste vil arbeide innenfor det demokratiske formatet. Begge har felles mål og begge retninger finnes i Europa.

Bassam Tibi skriver i Political Islam - World Politics and Europe: « In Islam, the mindset of conquest is that of jihad. In every case, jihad is an effort to spread Islam for mapping the world into dar al-Islam. This can be done peacefully throug Islamic da’wa/proselytization, or – as at the present time – by resorting to «terror in the mind of God» - a term coined by Mark Juergenmeyer». 

Målet med islamsk misjon er en verden under dar al-Islam. Bassam Tibi minner om de gamle strategiene: hijra (migrasjon) da’wa (misjon), amsar (etablering av muslimske enklaver og parallelle samfunn) og jihad.

Et nøkkelspørsmål er hvordan islam utfordrer Europa. Kunnskap kreves. Les og lær.

2 liker  
Svar

Siste innlegg

Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 2 timer siden / 164 visninger
4 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 13 timer siden / 1772 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 172 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 19 timer siden / 419 visninger
2 kommentarer
Oppstandelse med dato og adresse
av
Knut Grønvik
rundt 24 timer siden / 1110 visninger
3 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2806 visninger
46 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 2 timer siden / 164 visninger
4 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 13 timer siden / 1772 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 19 timer siden / 172 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 19 timer siden / 419 visninger
2 kommentarer
Oppstandelse med dato og adresse
av
Knut Grønvik
rundt 24 timer siden / 1110 visninger
3 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2806 visninger
46 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Fornyeren
7 minutter siden / 2806 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
13 minutter siden / 164 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Å velge barn
25 minutter siden / 172 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
30 minutter siden / 164 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
37 minutter siden / 164 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
For folket, ikke for Gud
43 minutter siden / 1772 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
For folket, ikke for Gud
rundt 1 time siden / 1772 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Om mysteriet, ikke nytten, ved å tro
rundt 1 time siden / 67 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 164 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Fornyeren
rundt 9 timer siden / 2806 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Fornyeren
rundt 10 timer siden / 2806 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Jens Christian Hauge
rundt 10 timer siden / 221 visninger
Les flere