Bente Lier

Generalsekretær i SOS-barnebyer Norge
5

Gjenoppbyggingen starter med Syrias barn

Selv om krigen i Syria skulle ta slutt i morgen, vil den leve videre i barna i minst like mange år som krigen varte.

Publisert: 17. mar 2017

Det er seks år siden borgerkrigen i Syria tok til. I disse seks årene har vi vært vitne til ufattelige lidelser og et nærmest handlingslammet internasjonalt samfunn. Nesten 500 000 tusen mennesker har blitt drept, og nær fem millioner – omtrent tilsvarende hele Norges innbyggertall – har flyktet fra landet. Ifølge FN er omtrent halvparten av disse barn og unge under 18 år.

Enda flere er internt fordrevne i det krigsherjede landet, i tillegg til de millionene av voksne og barn som har akutt behov for humanitær hjelp. I Syria er det ingen enkel sak å finne noen aktører å heie på. Men etter seks år med voldshandlinger er det én ting som er viktigst: Denne krigen må ta slutt.

Må gjenoppbygge barna
Den dagen bombene endelig slutter å falle, kommer Syria til å ha et stort behov for internasjonal hjelp dersom de skal få samfunnet til å fungere igjen. Vi kommer til å snakke mye om gjenoppbygging av infrastruktur, veier, sykehus og boligmasse. Alt dette er viktig. Men dersom vi skal skape varig fred i dette istykkerrevne landet, må vi begynne med å gjenoppbygge barna.

Atle Dyregrov og Magne Raundalen ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har arbeidet med temaet barn i krig i en årrekke. De var blant annet med på internasjonalt prosjekt som i 2003 undersøkte barns opplevelser av krig i Irak. Den viser blant annet at traumene ikke går over av seg selv. Barna fortsatte å være redde i flere år etter at krigen var slutt. Tiden leger rett og slett ikke alle sår. Millioner av barn kommer til å trenge gode, dedikerte fagfolk og langsiktig traumebehandling i lang tid fremover.

Barn må få være barn
Nevropsykologen M.K. Hamza har nylig lansert begrepet «human devastation syndrome» for å beskrive lidelsene barna har vært gjennom. Det gamle «post-traumatisk stress-syndrom» er for mildt, mener Hamza. De varige mentale skadene er større enn noe legene i Syria har vært vitne til tidligere, og det er ikke bare barna som lider. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er mentale forstyrrelser blant de hyppigst forekommende kliniske lidelsen i Syria. Mange er knapt nok i stand til å ta vare på seg selv, langt mindre sine egne barn. Mangel på god behandling gjør situasjonen verre.

Først og fremst trenger barna i Syria å få være barn. Det er vanskelig når ikke engang de voksne rundt dem har kontroll over situasjonen. Flere steder i Syria har SOS-barnebyer derfor etablert såkalte «barnevennlige områder» der barn som er på flukt eller er omgitt av krigshandlinger kan komme og leke, tegne, få en følelse av trygghet og gis en mulighet til å snakke med fagfolk om de opplevelsene de har vært gjennom.

Å etablere trygge soner rundt barna blir avgjørende også når krigen er over. Vi må skape sikkerhet uten samtidig å skape frykt. Derfor må også skolene være noe av det første som gjenoppbygges i det nye Syria. Skolen skaper struktur og forutsigbarhet i hverdagen, og gir en mulighet til å etablere et fellesskap med andre barn. Skolen gir mestring og oppfølging. Og ikke minst kan skolen gi selvtillit og fremtidstro til en hel generasjon med sårbare barn.

Kan miste en generasjon
Barna i Syria har, i likhet med alle andre barn, uante ressurser. Disse ressursene risikerer både hjemlandet og verdenssamfunnet å gå glipp av dersom vi ikke stopper krigen og starter gjenoppbyggingen av barna. Altfor ofte har vi sett at barna i krigsherjede land blir glemt både under og etter krigen. Det kan føre til at de aldri får leget de alvorlige skadene de har blitt påført. Det kan også føre til at krigen aldri egentlig tar slutt. Den lever videre i barna og blusser opp igjen noen år eller en generasjon senere.

Den feilen kan vi ikke gjøre denne gangen. Vi må starte gjenoppbyggingen der det haster mest. Barna i Syria trenger oss. Og vi trenger dem også.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere