Spaltist Joel Halldorf

Liberalismens kollaps

Var Obama liberalismens siste sjanse?

Publisert for 9 dager siden / 762 visninger.

Høsten 2008, da Barack Obama ble valgt som president, bodde jeg i USA. Det jeg husker fra denne presidentvalgkampanjen er ikke først og fremst de fantastiske stemmetallene Obama fikk, men den plutselige felles troen som oppstod – på noe. Dagen etter smilte vi til hverandre i matbutikkene. Det fantes en retning, vi var på vei et sted, og det førte oss sammen.

Det varte et par dager, kanskje en uke. Så slo vi blikkene ned igjen. Hver enkelt av oss konsentrerte seg om handlelisten igjen.

Tomheten

Men kanskje følte vi denne uken hvordan det egentlig burde oppleves å være en del av et samfunn. Samhold, noe vi hadde felles, et mål. Nå har nettopp denne lengselen brakt en helt annerledes kandidat til Det hvite hus – og i Europa driver den populismen videre.

Var Obama liberalismens siste sjanse? Når ikke engang han kunne levere noe annet enn politics as usual, gikk luften ut? Vi befinner oss, som avisen The Guardian nylig konstaterte, i en postliberal politisk tidsalder.

Dette er naturligvis ikke Obamas feil. Årsaken er i stedet den tomheten som finnes i det liberale prosjektet – den brede, politiske bevegelsen som legger vekt på individets frihet, menneskets rettigheter og den kosmopolitiske verden.

Kollapser

Når liberalismen møter en fiende, viser den sin styrke. Den kan mobilisere massene og inspirere til selvoppofrelse. Men i seierens stund kollapser bevegelsen. Mønsteret er tydelig. Det var massive demonstrasjoner mot kommunismen i Øst-Europa, men siden ble samfunnene fragmenterte.

Et vitalt sørafrikansk sivilsamfunn brøt sammen så snart apartheid ble avskaffet. Og nylig så vi det på motsatt måte i USA: Først manglet man evne til å mobilisere én samlende politisk kandidat, men så fort fienden var innsatt marsjerte hundretusener gjennom Washington.

Dette er en konsekvens av hvordan liberalismen er konstruert. En bevegelse skapes jo av at mennesker forenes om noe, men liberalismens idé er den individuelle friheten. Derfor kan den mobiliseres mot en fiende, men når den har vunnet blir bevegelsen brutt ned til millioner individuelle livsprosjekter. Den verken kan eller vil fortelle oss hva vi skal bruke friheten 
til.

Uten innhold?

 De fleste av oss synes antakelig at det er bra. Vi vil ikke ha en stat som forteller oss hva som er meningen med livet. Men går det an å bygge et samfunn uten å ha noe å samles rundt?

Egentlig er det først de siste tiårene at vi har forsøkt dette. Først ble samfunnet vårt holdt sammen av religionen, senere av prosjektet velferdsstaten. For å sitere en dansk politiker, var velferdsstaten en «sekularisert versjon av budet om å elske sin neste».

Nå er disse fellesskapsdannende visjonene borte og politikken handler om at vi skal få det litt bedre hvert år. Vi ansetter byråkrater som skal sørge for at offentlig sektor fungerer og at brutto nasjonalprodukt vokser.

Men tenk om vi egentlig, innerst inne, har andre forventninger til politikken. Tenk om vi fortsatt vil ha samhold og en felles retning?

En dypere lengsel 

I populismen finnes, som jeg tidligere har vært inne på i denne spalten, en eksistensiell dimensjon som vi har en tendens til å undervurdere. Med ord som tradisjon, fellesskap, verdighet og nasjonen henvender man seg til en lengsel hos mennesket etter dypere verdier, en lengsel etter noe som verken forbruket eller individualismen kan tilfredsstille.

At populismen fosser fram akkurat nå, handler ikke først og fremst om økonomisk krise eller arbeidsledighet. Det handler om en tomhet midt i moderniteten. Hvis vi skal stoppe denne flodbølgen må vi finne en måte å fylle dette tomrommet på.

7 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

138 innlegg  17382 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Joel Halldorf. Gå til den siterte teksten.

Nå er disse fellesskapsdannende visjonene borte og politikken handler om at vi skal få det litt bedre hvert år. Vi ansetter byråkrater som skal sørge for at offentlig sektor fungerer og at brutto nasjonalprodukt vokser.

Men tenk om vi egentlig, innerst inne, har andre forventninger til politikken. Tenk om vi fortsatt vil ha samhold og en felles retning?

I et liberalt samfunn foregår samlingen rundt vernet om liberale ideer, om retten til å være fri og uavhengig, og dyrke det man selv vil. Også dette er et fellesskap, og om man vil ha merverdien du etterlyser skaper man den og deler den med andre likesinnede. Dette skjer i svært stor grad i dag da vi alle har mer enn én interesse som vi gjerne deltar i fellesskap med andre for å utvikle videre. 

Frihet kan være skremmende, men bør ikke være så skremmende som andres tvang over oss. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Hermod Herstad

0 innlegg  6683 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Joel Halldorf. Gå til den siterte teksten.
At populismen fosser fram akkurat nå, handler ikke først og fremst om økonomisk krise eller arbeidsledighet. Det handler om en tomhet midt i moderniteten. Hvis vi skal stoppe denne flodbølgen må vi finne en måte å fylle dette tomrommet på.

Romerne anbefalte brød og sirkus. Hva er Halldorf sin anbefaling?

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

150 innlegg  2306 kommentarer

Liberalismens skjebne.

Publisert 9 dager siden
Joel Halldorf. Gå til den siterte teksten.

Det varte et par dager, kanskje en uke. Så slo vi blikkene ned igjen. Hver enkelt av oss konsentrerte seg om handlelisten igjen.

Tomheten

Takk for et interessant innlegg med mange synspunkter jeg deler.

Nå har jeg neppe din innsikt i amerikansk mentalitet og samfunnsliv, men tillater meg å komme med noen betraktninger. Man må oppholde seg i et land over lengre tid for å føle slike ting på pulsen.

Det jeg er uenig i er din påstand om at Obamas tid kun har dreid seg om politics as usual. Riktignok har du rett med hensyn til utenrikspolitikk. Hans presidenttid har vært dominert av et manglende diplomati og kriger mot svakere nasjoner som ikke har bøyet av for amerikanske interesser. Med og uten proxier. Imperiebygging med manglende respekt og forståelse for nasjonenes egenart, egenverdi og suverenitet har vært det dominerende trekk. 

Det er gledelig å se at noe skjer i USA for tiden på dette området. En opposisjon er i ferd med å komme til syne f.eks. representert ved senatrepresentanten og demokraten Tulsi Gabbard og kongressmannen Rand Paul. Paul har nylig satt krigshisseren, imperiebyggeren og galningen John McCain grundig på plass. Den krigsskadde og traumatiserte McCain synes å ville gå fra forstanden og bryte sammen hvis ikke USA har en eller anne krig på gang. Rand Paul hevder i et fjernsynsintervju jeg så at McCains psykiske tilstand tyder på at han er moden for pensjonering.

Personlig mener jeg at denne skammens periode for USA ikke har vært en politikk etter Obamas hjerte, men i møte med den amerikanske dypstaten og neoconkreftene har han ikke hatt andre valg enn å ende opp som en marionett for en utenrikspolitikk han mislikte. Det er lett å finne en rekke hendelser som bekrefter dette.

Obama har vært inkarnasjonen på det politisk korrekte. Men nå leser jeg undersøkelser og analyser som tyder på at USA’s intelektuelle eliter og politiske analytikere og forskere utviser en større grad av frihet i forhold til politisk korrekthet. USA kan igjen kanskje puste fritt. Å bryte ut av den politisk korrekte konsesus har jo lenge vært forbundet med tap av prestisje, anseelse og karriere både i USA og i vasallstater som Norge. Personlig mener jeg at knusingen av de politisk korrekte tabuene er Trumps viktigste fortjeneste. Muligens også den eneste.

Der det har skjedd store forandringer i Obamas tid er på det sosiokulturelle plan med radikale endringer i synet på mennesket som skapt i Guds bilde, dets funksjon og plass som biologisk vesen og del av Guds skaperverk. Det kunne sies mye om det, men noe av det finner vi reflektert i det som har foregått i Dnk de siste år. Grundige teologiske analyser av dette sett i relasjon til globalismen er å finne hos teologen Fay Voshell som jeg tidligere har presentert på Vd.

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Torill Born

293 innlegg  1279 kommentarer

FULL FRIHET - kun i Herren Jesus Kristus

Publisert 9 dager siden

VI som har blitt vekket og frelst er jo de som har BEVISET på friheten. Vi har vært før der mange ikke-kristne er idag - vi har opplevet livet FØR og livet ETTER den kristne vekkelsen. Det er bokstavelig talt HIMMELVIDE forskjeller. 

Selv ble jeg vekket og frelst ved en sterk dødsangst da jeg var i midten av tyve-årene. Jeg ble talt til av en rolig stemme i min stue hjemme at jeg skulle dø. Det var mitt livs sjokk og jeg gikk inn en en trance av angst. Dette skulle pågå flere måneder. Alt virket meningsløst og lå i en skygge. Man kan kanskje kalle det - det som Bibelen beskriver som dødsskyggens dal. 

Jeg var så en kveld mange måneder etter sjokk-opplevelsen og budskapet om at jeg skulle dø - jeg var barnevakt hos en kristen slektning og etter at barna var lagt og sovnet - satt jeg i stua der og så igjen kom en veldig dødsangst over meg. Da falt jeg på kne i gråt og ba inderlig om at Jesus måtte ta denne byrden fra meg. Jeg husker ikke ellers hva jeg ba om - men det var en sterk bønn. Jeg kjente en slags ro etterpå - men ellers ikke noe spesielt. MEN dagen etter og i dagene etter det igjen ble jeg HELT tent etter å lese Bibelen og komme HELT nær til Jesus Kristus. Det var tent en ild i mitt hjerte og jeg skrev til alle dags-aviser (før - internett-tiden) og skrev om synd og soning og jeg skrev ved mitt kristne syn om det som skjedde politisk rundt om i verden. Jeg fikk Guds syn på sannhet og rettferdighet. Jeg leste i Bibelen om at "Om du ikke er født på ny skal du ikke se Guds rike"....Det spesielle var at jeg ved min mann - som også var et bønne-svar - fikk navnet BORN - født. Det var som om jeg fikk bekreftelse på min nye fødsel via Bibelen. Denne ilden som jeg fikk i mitt hjerte har vært sterk i over førti år nå - og jeg er like "vill og gal" etter å forkynne og vitne via nettet. Halleluja.

Vi får alle oppgaver av Jesus om vi ønsker å arbeide for Ham. For meg er han selve Sjefen med stor S - og det er en glede og en ære å arbeide for Ham. 

Må menneskene få denne unike og herlige freden i sine hjerter (er det ikke det alle mennesker lengter etter da...) og bli rikelig velsignet ved troen på Herren Jesus Kristus. Amen

4 liker  
Svar
Kommentar #5

Torill Born

293 innlegg  1279 kommentarer

Publisert 9 dager siden

OG for meg har jeg holdt meg LANGT fra den politiske korrekthet. Hadde jeg mistet min daværende jobb pga denne PK-konsensusen - hadde jeg prøvet å søke jobb i kristne organisasjoner. Troen min er så sterk og vil må tåle motstand og vanskeligheter - det hører det kristne livet til.

Jeg vil heller stå som en IDIOT blant mennesker - enn jeg vil stå som en dåre overfor Herren Israels Gud og Herren Jesus Kristus og Helligånden. Takk og lov. 

3 liker  
Svar
Kommentar #6

Njål Kristiansen

138 innlegg  17382 kommentarer

Publisert 9 dager siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.
Det er gledelig å se at noe skjer i USA for tiden på dette området. En opposisjon er i ferd med å komme til syne f.eks. representert ved senatrepresentanten og demokraten Tulsi Gabbard og kongressmannen Rand Paul. Paul har nylig satt krigshisseren, imperiebyggeren og galningen John McCain grundig på plass. Den krigsskadde og traumatiserte McCain synes å ville gå fra forstanden og bryte sammen hvis ikke USA har en eller anne krig på gang. Rand Paul hevder i et fjernsynsintervju jeg så at McCains psykiske tilstand tyder på at han er moden for pensjonering.

Sannelig sier jeg eder, men det er ikke småtteri du kan få til å sette på trykk!:-)

Svar

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 492 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 263 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 486 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 613 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 191 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2541 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 492 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 263 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 486 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 613 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 191 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2541 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Øyvind Schønning kommenterte på
Allah Hater Polyteisme
rundt 6 timer siden / 251 visninger
Robin Tande kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 6 timer siden / 486 visninger
Jon Prøis Rustand kommenterte på
Verden er urettferdig
rundt 7 timer siden / 492 visninger
Robin Tande kommenterte på
Forandrings skygge
rundt 7 timer siden / 2198 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 7 timer siden / 486 visninger
Trond Oscar Losvik kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 630 visninger
Roald Øye kommenterte på
«The dawn of a new era»?
rundt 8 timer siden / 1441 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi har en elefant i kirken!
rundt 8 timer siden / 191 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Tore Olsen kommenterte på
London og NRK Debatten
rundt 8 timer siden / 711 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Parkert ideal?
rundt 8 timer siden / 263 visninger
Les flere