Spaltist Mailiss Solheim

Teolog

Eg gir meg aldri

Ofte får eg spørsmålet: Burde du ikkje heller kjempe mot barneekteskap og omskjæring?

Publisert for rundt 1 måned siden / 926 visninger.

Den internasjonale kvinnedagen vart feira for ei dryg veke sidan. Men eg vil likevel halde temaet varmt. Fordi vi framleis treng ein kvinnedag. Og vi treng engasjementet året rundt. Også i Noreg, sjølv om mange tenkjer at vi er ganske så likestilte her i landet.

To tankar. Eg er feminist, og har vore det sidan før eg visste kva det var. Eg er meg, og vil gjere det eg likar. Uavhengig av kjønnsroller. Uavhengig av at eg er kvinne. Men eg får ofte spørsmålet: Burde du ikkje heller kjempe mot barneekteskap og omskjæring, heller enn å snakke om sovevaldtekt, glastaket og likelønn i vårt likestilte samfunn?

Svaret er både ja og nei. Det er fullt ­mogeleg å ha to tankar i hovudet samstundes. Det er fullt mogeleg å kjempe for full likestilling i Noreg, samstundes som ein kjempar for kvinner i andre land.

Det er litt som på eit fly. Der får du ­beskjed om å ta på di eiga oksygen­maske, før du hjelper andre. Og det er litt som å ha born, og sjå at barnet ditt blir mobba litt, men at naboungen har det enno verre. Du lar ikkje være å hjelpe di eiga dotter, fordi nokon andre har det verre – du kan hjelpe begge! Du kan gjere noko med systemet, haldningar og peike på fleire skjebnar samstundes!

Bestemme over eigen kropp. 

Eg gjekk på barneskulen, då eg fyrst fekk høyre at eg var feit og stygg. Og at eg hadde store føter. I 8. klasse slutta eg å ete. Det varte ikkje så lenge, men kiloa raste av. Året etter tenkte ein gut i klassen over meg, at det var passande å kome bort til meg i friminuttet og ta på brysta mine – framfor heile skulen. Kvar var retten til å ­bestemme over min eigen kropp då?

Då eg var i starten av 20-åra, likte eg å gå ut og drikke øl. Eg var singel. Og det gjorde ingenting å få merksemd frå motsett kjønn. Men det var ikkje behageleg å få slengt drit etter seg, om eg sa eg ikkje ville bli med heim og ha sex. Ein øl og småprat skulle visst vere synonymt med seksuelt samtykke. Kva for haldningar ovanfor kvinner vitnar dette om?

Før eg fylte 22 år fekk eg klar beskjed, frå enkeltpersonar, om at eg som kvinne ikkje kunne verta prest. Dette er eit teologisk spørsmål eg forstår diskusjonen rundt, men det er likevel ei innskrenking av fridomen min basert på kjønn.

Drill og kjønn

Sidan tenåra har eg likt å gå på pønkkonsert. Der kan publikum verte ville. Eg likar å stå fremst. Men eg likar ikkje når ukjende menn kjem bort for å halde rundt meg, vil passe på meg – heilt uoppfordra. Kan ikkje ei kvinne klare seg åleine i ei energisk folke­-
masse?

I fjor gjekk eg heim frå favorittpuben. Då stod ein gutegjeng og plaga ei overstadig berusa kvinne. Dei ville ha ho med heim. Heile gata ignorerte oppsynet. Eg var den einaste som sa ifrå. Kvifor er vi så redde for å seie ifrå, når vi veit at mørketala for festrelaterte valdtekter er store?

I nesten seks år har eg jobba på Jernia. Eg har mista teljinga på kor mange gonger eg har spurt mannlege kundar om dei treng hjelp i verktyavdelinga. Og fått til svar at dei heller vil snakke med ein mann. Kan ikkje kvinner ha kunnskap om drill, bor og bits?

Er det rart eg er feminist? No har eg ikkje ein gong peika på likeløn, mangel på kvinnelege toppleiarar, eller at kvinner vert diskriminert i arbeidslivet fordi bedrifter er redd dei skal velje å få born og gå ut i permisjon.

Ikkje over

Eg var 25 år då eg slutta å bruke sminke. Nyleg fann eg ut at eg faktisk har smale føter. Og i dag tykkjer eg at kroppen min er ganske ålreit, sjølv om det framleis er dagar der barndomsminna snik seg fram. Eg tar val basert på eigne interesser, ikkje på bakgrunn av kjønnsroller eg ikkje passar inn i.

Kampen er langt frå over. I verda, og i Noreg. Eg har hatt flaks og uflaks. ­Erfaringane mine er ikkje eineståande. Eg gir meg aldri, før alle kvinner fritt kan velje utdanning og karriere. Før alle kvinner kan leve godt med den kroppen dei har, utan å verta pressa ned av skjønnheitstyranniet. Og eg gir meg ikkje, før kvinnedagen er overflødig.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4044 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Voldtekt er vel ikke nødvendigvis et uttrykk for et negativt syn på kvinner per se?Det kan like godt handle om at noen menn mangler impulskontroll, generell etisk forståelse, eller respekt for andres menneskers autonomi. 

Jeg mener, hvis voldtekt (utført av menn) var utelukkende et resultat av et negativt kvinnesyn i vår kultur, burde man ikke forvente at voldtekstraten blant homofile menn var mye lavere enn hos heterofile menn?

Så vidt jeg vet, er det ikke slik. 

For øvrig ikke rart at du unngår likelønn, siden lønnsgapet er lukket. 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

7 innlegg  2114 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Voldtekt er vel ikke nødvendigvis et uttrykk for et negativt syn på kvinner per se?

Jo, det er bare toppen av isfjellet.

Svar
Kommentar #3

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4044 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Det er toppen av isfjellet, så derfor er det et uttrykk for et negativt kvinnesyn? 

Hva mener du med det? 

Svar
Kommentar #4

Tore Olsen

7 innlegg  2114 kommentarer

"hu berta der"

Publisert rundt 1 måned siden

Du er mann Arild, har du ikke befunnet deg i en gruppe av menn noen ganger og kommentert "hu berta der"?

Svar
Kommentar #5

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4044 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Joda, både kvinner og menn gjør dette. Menn sannsynligvis i større grad. Men vi snakket om voldtekt nå. 

Problemstillingen var følgende: 

Dersom voldtekt (av mannlig gjerningsmann) er utelukkende et resultat av et negativt kvinnesyn, burde man forvente mindre voldtekter blant homofile menn. 

Så vidt jeg vet er, tvert i mot, voldtektsraten blant homofile høyere. 

Noe annet en "kvinnesynet" er altså operasjonelt her...

Svar
Kommentar #6

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4044 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Korreksjon. Man burde forvente forholdsvis lite voldtekter blant homofile menn. En må også korrigere for at det fysiske styrkeforholdet mellom men og kvinner er mye større, og at en voldtektsmann løper større risiko dersom offeret er en mann. 

I tillegg må en huske at at menn, på generell basis utfører mer kriminalitet og vold, noe som delvis kan knyttes til biologiske forhold. At flere menn utfører voldtekter enn kvinner, vil også ha en biologisk komponent.

Svar
Kommentar #7

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  103 kommentarer

Feil spørsmål

Publisert rundt 1 måned siden
Mailiss Solheim. Gå til den siterte teksten.
Eg gjekk på barneskulen, då eg fyrst fekk høyre at eg var feit og stygg. Og at eg hadde store føter. I 8. klasse slutta eg å ete. Det varte ikkje så lenge, men kiloa raste av. Året etter tenkte ein gut i klassen over meg, at det var passande å kome bort til meg i friminuttet og ta på brysta mine – framfor heile skulen. Kvar var retten til å ­bestemme over min eigen kropp då?

Spørsmålet i dette tilfellet handler ikke om "retten til å bestemme over egen kropp" - det handler om hvor de voksne som skulle ivareta denne retten på vegne av deg var da hendelsene skjedde, og hvilken konsekvens dette fikk for mobberne i ettertid. Ingen skal oppleve mobbing i skolen - uansett kjønn. Å forsøke å gjøre mobbing til en likestillingssak fremstår bare som en manipulerende teknikk bl.a. fordi det gjør det vanskelig å belyse andre perspektiver på årsakssammenhengene - i tillegg er det villedende ovenfor retorisk uerfarne mennesker.

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Heidi Terese Vangen

46 innlegg  1445 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Innlegget er vanskelig å kommentere når det er så personlig. Her fremmes påstander det fint går an å diskutere, men de knyttes til flere private hendelser, slik at en imøtegåelse av påstandene også blir en imøtegåelse av spaltistens egen tolkning av disse hendelsene. Det vil være som å si at hun ikke forstår sitt eget liv rett, i hvert fall ikke de omtalte episodene, og det er vel slikt man kan tenke, men helst ikke si høyt, og i hvert fall hører det ikke hjemme i offentlig debatt. 

Likevel er det én ting jeg har lyst til å kommentere, og som jeg tror jeg kan kommentere uten å bevege meg inn i spaltistens privatliv, og det er punktet om kvinnelig prestevielse. Misforstå meg rett, jeg er for kvinnelig prestevielse, selv om jeg forstår dem som mener noe annet. Jeg reagerer likevel på vektleggelsen her: "ei innskrenking av fridomen min". Det grunnleggende problemet med utestengelse av kvinner fra prestetjenesten isolert sett er ikke innskrenkningen av deres individuelle frihet, men at mennesker stiller seg i veien for Guds kall av de kvinnene det gjelder. Når jeg skriver isolert sett er det fordi prestetjeneste ikke er en hvilken som helst jobb, det er ikke en karriere, det er en overgivelse som står milevis fra et perspektiv der ens egen personlige frihet gjøres til et mål. 

Svar
Kommentar #9

Sølve Nicolay Thobro Lauvås

0 innlegg  103 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Innlegget er vanskelig å kommentere når det er så personlig. Her fremmes påstander det fint går an å diskutere, men de knyttes til flere private hendelser, slik at en imøtegåelse av påstandene også blir en imøtegåelse av spaltistens egen tolkning av disse hendelsene. Det vil være som å si at hun ikke forstår sitt eget liv rett, i hvert fall ikke de omtalte episodene, og det er vel slikt man kan tenke, men helst ikke si høyt, og i hvert fall hører det ikke hjemme i offentlig debatt. 

Det er noe som kalles "å stille seg laglig til for hogg". Trådstarter gjør nettopp dét ved å velge en uttrykksform der det er vanskelig å skille mellom sak og person. Siden dette er et debattforum og ikke en personlig blogg, stiller trådstarter leseren i et etisk dilemma: valget mellom å la være å kommentere, eller å kommentere og etterpå bli beskyldt for personangrep.

Svar
Kommentar #10

Heidi Terese Vangen

46 innlegg  1445 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Dette er jeg enig i. 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
4 minutter siden / 1534 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Livsfjern teologi
6 minutter siden / 1534 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
11 minutter siden / 1387 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
15 minutter siden / 1534 visninger
Siri Fuglem Berg kommenterte på
Retten til et annerledesbarn
16 minutter siden / 7034 visninger
Rune Holt kommenterte på
Fornyeren
17 minutter siden / 3829 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
18 minutter siden / 1534 visninger
Geir Solli kommenterte på
Livsfjern teologi
22 minutter siden / 1534 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
23 minutter siden / 1534 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
37 minutter siden / 1534 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
41 minutter siden / 1387 visninger
Geir Solli kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
rundt 1 time siden / 1387 visninger
Les flere