Reelle konvertitter?

I dette innlegget vil jeg bare dele noen erfaringer fra de siste ukene. Jeg har hatt den store gleden å få samtale med flere mennesker fra Somalia, Afghanistan og Iran. De har det til felles at de er blitt kristne de senere årene. Noen ble det i hjemlandet, andre ble det mens de var på flukt fra forfølgelse og krig, og noen er blitt kristne etter at de kom til Norge.

I Norge har de søkt asyl. Alle er naturligvis intervjuet av utlendingsmyndighetene (UNE). Konklusjonen har vært den samme.  I svarene disse nye kristne har fått fra UDI, har det enten blitt sagt: "Du er ingen reell konvertitt", eller: "Forfølgelsrisikoen i hjemlandet ditt er ikke så stor at du ikke kan reise tilbake."

Jeg vil skrive om det første ("Du er ingen reell konvertitt"). Disse nye kristne forteller hvilke spørsmål de er blitt stilt. Jeg kan knapt tro det de foteller, men jeg har jo hørt det før fra andre også. Jeg har fått lese gjennom en oversikt som pastor Martens i Den lutherske treenighetskirken i Berlin har laget over de spørsmålene tyske innvandringsmyndigheter stiller for å finne ut om noen har konvertert fra islam til kristen tro. Jeg finner det samme mønsteret der. Hva er det utlendingsmyndighetene holder på med? Går det an å finne ut om noen er reelle kristne på denne måten?

Så møter jeg disse som ikke er trodd på at de er blitt kristne flere år senere. Noen er fortsatt i Norge, andre har reist til andre europeiske land. Noen er returnert til hjemlandet for så å flykte fra forfølgelse på nytt. De har en troserfaring, en kjærlighert til Jesus, en trofasthet mot sin kristne overbevisning og en kristen  praksis som langt overgår det meste jeg ellers ser i mange norske menigheter. Gjennom mange slags prøvelser har de holdt fast på troen på Jesus. Mange har opplevd å måtte velge mellom sin egen familie og bekjennelse av kristen tro. Mange har opplevd forfølgelse også i Norge. Likevel vil de leve med Jesus.

Vi er ikke sinte på UDI og UNE, sier de. Men det er så vanskelig at de ikke vil tro oss - og høre hva vi har å si eller hva vi har opplevd. Uansett, vi kan aldri gå tilbake til islam.

i disse dager sendes mange unge tilbake til Afghanistan. Noen av de unge mennene har kommet til tro på Jesus i Norge. Utlendingsmyndighetene sier at det er farlig å være kristen i Afghanistan. Og likevel! Var det derfor en representant for UDI sa omtrent dette til en konvertitt: "Du behøver ikke si at du er kristen. Si bare at du er en god muslim, så går det bra."

For et par dager siden fikk jeg melding om at en iransk evangelist i Norge ikke fikk innvilget asyl. Han har døpt flere titalls tidligere muslimer. Avslaget kom etter at utlendingsmyndighetene sa at bare de som har vært aktive i evangelisering i Norge, risikerer forfølgelse i Iran og bør få bli. Hvis myndighetene i Norge sier at evangelisten må slutte å evangelisere i Iran, da setter norske myndigheter en strek over Menneskrettighetserklæringens artikkel 18 om trosfrihet.

De siste jeg intervjuet denne uken, fikk avslag på asylsøknadene i Norge. Men i Italia får de være, og myndighetene har forsikret: Vi sender dere ikke tilbake til Norge, og vi sender dere ikke til Iran.