Om parforhold og usikkerhet - del V

0 og 1 er 1, når 1 og 0 er 0 – tenker jeg. Altså er jeg – meg fortsatt bevisst både Descartes, Heisenbergs usikkerhetsrelasjon og syndefall i de tidløse lignelsene om Adam & Eva, Abel & Kain osv. Og at del IV endte med spørsmålet: HVEM er jeg – og DU? Som tidligere nevnt er Gud, ifølge Jesus, en ubetinget treenighet, bestående av tre universelle element: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. I Mose hel(het)lige treenighetsrelasjon er Gud altså en treenighetsrelasjon – i seg selv. Er Gud det, også i ditt HVEM – ditt subjekt?

Ifølge den greske tenkeren Protagoras er mennesket alle tings mål, både de ikke-værende og de værende tings: Summen av alt – som ifølge usikkerhetsrelasjon altså ikke kan reduseres til mindre enn to komplementære element i dobbel forstand: to værende eller legemlige og to ikke-værende eller åndelige som verken kan bli ett eller intet samtidig, ei heller når alt er ett – m.a.o. Enhver som har forsøkt å fastslå forholdet mellom alt og intet når alt er ett, ved hjelp av 1 + 0 = 1 og 0 + 1 = 0 – det legemliges og det åndeliges grunnverdirelasjon hhv. – vil da også ha innsett at 1 ikke kan være større eller lik 0.

Utrustet med usikkerhetsrelasjonen, Protagoras’ bilde av mennesket, min forståelse av Gud som ikke-himmelen og ikke-jorden i 1 Mos 1, 1 samt Jesu bilde av sitt parforhold med Faderen i Joh. 10, 30, flytter jeg meg til Mose beskrivelse til forståelse av mennesket 1 Mos 1, 27: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i sitt bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» Beskrivelsen er tredelt og kan tolkes som at menneskets opphav er i og av noe ikke-værende, åndelig eller uforgjengelig, i form av eller som noe ikke-værende, åndelig eller uforgjengelig, til eller fylt med noe værende, legemlig eller forgjengelig. Er menneskets opphav Gud (ikke-jord og ikke-himmel), er menneskets form følgelig noe tilsvarende (ikke-mann og ikke-kvinne) og formens innhold eller legeme enten kvinne eller mann.

Slik tolket fremstår mennesket som noe flertydig. Ikke bare som objekt, men først og fremst som subjekt. Alt mens hvert enkelt menneske er noe entydig i sitt forgjengelige legeme eller seg, er det følgelig noe tvetydig i sitt subjekt eller jeg – tilvirket og opprettholdt i og av sitt uforgjengelige opphav; Gud.

Hvordan harmonerer denne forståelsen av deg og meg med Jesu aksiologiske uttrykk til forståelse av seg selv som menneske i Joh. 10, 30 – jeg og Faderen, vi er ett? At Jesu aksiom er til forståelse av seg selv som menneskelig subjekt – ikke til forståelse av seg selv som menneskelig objekt – er åpenbart. Jesu forståelse av forholdet til sitt universelle opphav, samsvarer i prinsippet med min tolking av Mose aksiologiske uttrykk til forståelse av ditt og mitt. I så fall er ikke beskrivelsen i Joh. 10, 30 et uttrykk til forståelse av ett enkelt menneske, men til forståelse av hvert enkelt menneske.

Følgelig er DU og jeg en ubetinget treenighet – ikke-mann og ikke-kvinne samt noe som virker til at de to ikke blir ett – i subjektet eller sjelen, og enten kvinne eller mann i objektet eller legemet. En slik forståelse samsvarer også med den franske tenkeren Jean-Jacques Roussaus. Han som i sin tid hevdet at ikke bare Gud er ubetinget, men også mennesket selv: Det er som Gud og min sjel var av samme natur. Og at hans uforklarlige substans er for vår sjel det samme som vår sjel er for vårt legeme. En selvforståelse ingen fortjener å bli avrettet, refset eller mobbet for – heller ikke nå til dags – m.a.o.

Jesu evangeliske uttrykk i Joh. 10 30 er for øvrig sammenlignbart med Descartes’ – en annen fransk tenkers – tilsvarende uttrykk til forståelse av seg selv og andre som menneske: «Cogito, ergo sum» – jeg tenker, altså er jeg. Slik jeg oppfatter Descartes’ aksiologiske uttrykk, forteller det muligens alt om tenkingens ut- og/eller avfall, men overhode intet om tenkingens universelle årsak eller opphav. Descartes’ aksiom er i helt i samsvar med 1 + 0 = 1; den analytiske geometriens og den anvendte matematikkens grunnverdirelasjon til forståelse av det universelle forholdet alt og intet. Også når alt er ett. Når alt er lik et gudløst mikrokosmos – dette som våre dagers big-bangmultivers oppstår av – m.a.o....

Bergen, 16.03.2017 – Sigmund Svarstad – bergingeniør