Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Med hjertet i hånden

Akk, hvilken kraft KrF og SV kunne ha vært, om de bare la symbolsakene til side.

Publisert: 26. sep 2018  /  838 visninger.

Under Dagfinn Høybråtens regime var budskapet fra KrF at SV sto for mye av det som er galt her i verden og dessuten at de «fikk frem det verste» i Arbeiderpartiet. Au da. Vel, nå har pipa fått en annen lyd. I Knut Arild Hareides nye bok omtaler han SV som en «fetter» og en «nær alliert».

Hva denne plutselige forbrødringen skyldes? Angivelig at SV har moderert seg og kommet KrF i møte: «SVs posisjon i norsk politikk har endret seg noe de siste årene. Fra å være et klart fløyparti på venstresiden, har partiet flyttet seg mer mot sentrum.»

Mon det. Selv vil jeg nok hevde at SV og KrF har vært forent hele tiden – om ikke i dag-til-dag-politikken, så i ånden og i hjertet. De er snart de eneste partiene som insisterer på at politikken må ha en himling; at politikk dypest sett er et spørsmål om menneskesyn – og ikke «styringsdyktighet».

Dette gir seg utslag på mange vis. Gode og dårlige. Noen ganger i det enkelte kaller «godhetstyranni», men som jeg kaller godhet og altruisme; andre ganger i regelrett puritanisme. Som da stortingsrepresentant Kirsti Bergstø anklagde Karl Ove Knausgård for et «håpløst menneskesyn» som offentligheten burde vært spart for. Knausgårds forbrytelse? Han var åpenhjertig om sine erotiske strø­tanker: «Alle menn som møter en kvinne lurer på hvordan det er å ligge med henne». «Den slags tankegods hindrer likeverd og likestilling», advarte Bergstø. Det var altså ikke bare det han sa; det var også noe grunnleggende galt med måten han tenkte på.

Eller da kvinne­politisk leder i SV, Marthe Hammer, ville forby stripping fordi det «fornedrer oss som mennesker». Hvilket påkaller oppfølgingsspørsmålet: Fornedrer oss overfor hvem? Skal G-d tilbake i ligningen? Slik Hammer bruker ordet, dreier det seg nok helst om en talemåte med en metafysisk rest. Poenget er at resten er der, og at den høres. Ikke minst i KrF-kretser.

Det var to eksempler på hvilken kraft KrF og SV kunne ha vært, om de la symbolsakene (Israel, abort) til side og slo sine pjalter sammen. For impulsen bak politikken er påfallende lik: Omsorgen for svake og forfulgte; ubehaget over eget forbruk; vemmelsen over samtidskulturens mest vulgære utslag; og den lett katolske tilnærmingen til stripping, prostitusjon og andre ting som er egnet til å «fornedre oss som mennesker».

På den måten insisterer begge partier på at politikken må være noe mer og noe annet enn en litt opphøyet form for administrasjons­arbeid. At den også må handle om hvor vi ­dypest sett skal hen. Det kan jeg ikke annet enn å applaudere. Fra sidelinjen, riktignok.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Håvard Nyhus. Gå til den siterte teksten.
De er snart de eneste partiene som insisterer på at politikken må ha en himling; at politikk dypest sett er et spørsmål om menneskesyn – og ikke «styringsdyktighet».

Her overasker du med en overfladisk forståelse. Ingen styrer uten verdier, det er aldri styring for styringens egen skyld. Eller dvs, Trondheim Kommune har et slikt styre hvor makten går foran alt. men dagens regjering i Norge er forankret i verdier så det holder. 

Det politiske verdigrunnlaget ligger i  konservatismen, liberalismen og sosialdemokratiet,

Da den startet ut i 2013 fikk vi en regjering hvor alle (så nær som én?) hadde kirkemedlemsskap. Hvor mange i SV har det? Jeg vet ikke helt hvordan bildet ser ut etter utskiftningene som har vært, men tidvis har regjeringen vært anklaget for å ha medlemmer som er for dogmatisk kristne. 

Ærlig talt, Nyhus. Dette er tynn suppe! 

1 liker  
Kommentar #2

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Slektsgransking

Publisert rundt 1 år siden

SV og KrF står langt fra hverandre – nå som før. Men for å se dette, er det viktig å ikke la seg blende av det besettende "frp-spøkelset".

Med Frp i regjering er for tiden alle andre innafor – i deler av KrF. Det handler om det skumle Listhaug-komplekset som har satt seg så fast i hodene på en del politikere. De blir lammet og forvirret og mister det politiske gangsynet.

Nyhus holder fram SV's Kirsti Bergstø og Marthe Hammer som plausible beviser på det nylig annonsert slektskapet mellom de to partiene:

«Som da stortingsrepresentant Kirsti Bergstø anklagde Karl Ove Kanusgård for et «håpløst menneskesyn» som offentligheten burde vært spart for. Knausgårds forbrytelse? Han var åpenhjertig om sine erotiske strø­tanker: «Alle menn som møter en kvinne lurer på hvordan det er å ligge med henne». «Den slags tankegods hindrer likeverd og likestilling», advarte Bergstø,»

«Eller da kvinne­politisk leder i SV, Marthe Hammer, ville forby stripping fordi det «fornedrer oss som mennesker». Hvilket påkaller oppfølgingsspørsmålet: Fornedrer oss overfor hvem? Skal G-d tilbake i ligningen? Slik Hammer bruker ordet, dreier det seg nok helst om en talemåte med en metafysisk rest.»

Velvillig lesning er en god egenskap. Men her kan det se ut til at Nyhus tar solid sats – og håper på det beste. Han tillegger damene metafysiske intensjoner og at dette viser at KrF og SV faktisk er fettere. For egen del leser jeg dette som SV's utrettelige kamp for feminisme. Stripping er fornedrende for kvinner, og Kanusgård er mannsshowenist. Det overordnede menneskesynet er vel egentlig temmelig underordnet? For hadde det vært motsatt; mannlige strippere og en kvinnelig forfatter ...? Vel, noen av oss har vår vil. Det burde Nyhus og KrF ha også.

-----------

KrF er for en ansvarlig næringspolitikk og å sette tæring etter næring. Litt sånn haugiansk. SV er tvert imot langt over på "først dele og så (eventuelt) skape". SV er landets hissigste og mest typiske utgiftsparti.

Det er ikke så veldig lenge siden at Audun Lysbakken hyllet Hugo Chavez / chavismen og det hodeløse økonomiske eksperiment som førte landet med verdens største oljereserver ut i det dypeste økonomiske mørke, og som har ført til tomme bleie-, medisin- og mathyller. Til og med drivstoff til bilene er mangelvare. Tvang, tortur og undertrykkelse av opposisjonen og egen befolkning har vært og er chavenistenes svar på protestene fra et utarmet folk – der millioner har tatt beina fatt og rømmer til nabolandene. Heia! ropte Lysbakken – for ikke lenge siden, mens de fleste av oss, formentlig også Knut Arild Hareide og resten av KrF-ledelsen, tidlig så hvor galskapen ville ende.

KrF er restriktive i fht. abort og bioteknologi. Dette er også blant SV's kampsaker – med motsatt fortegn.

KrF er for NATO. SV er imot NATO.

KrF er for "K" i RLE-faget. SV er imot.

Kontantstøtte er en av KrF's viktigste markeringssaker, mens SV er den sterkeste motstanderen.

KrF er (tradisjonelt) kirkens og kristenfolkets parti. SV har markert seg som den sterkeste pådriveren for sekularisme. SV er for HEF det KrF er / har vært for kirken. SV ønsker å fjerne bindingen mellom kirken og Grunnloven i paragraf 16. Dessuten vil de ta bort Kongens bekjennelsesplikt i paragraf 4.

KrF sin arv og idologiske grunnlag er den kristne lekmannsbevegelsen, den kristne kulturarven og den kristne etikken. SV's arv og ideologiske grunnlag er Karl Marx og den ateistiske sosialistiske tenkingen.

(Dette er et lite knippe. Listen over ulikheter, eller diametrale motsetninger er naturligvis mye lenger)

Det de nyslåtte "fetterne" har til felles er politikkens "god jul og godt nyttår", det ofte intetsigende og generelle ønsket om å "fjern ulikheter". Dette har altruismens første bud, men det er et mål som naturligvis aldri kan nås. Ikke før i det hinsidige. Men det tror ikke SV noe på.

Da Kristin Halvorsen inntok statsrådsstolen i 2005 skrev hun en gul Post-It-lapp der det stod "Fjern fattigdommen!". Mens lappen ble liggende på pulten, som en viktig påminnelse, økte fattigdommen og forskjellene gjennom hele regjeringsperioden. Halvorsen og regjeringen gjorde en oppriktig og iherdig innsats for å oppfylle "Post-It-pålegget", men likevel altså ... Det skyldes den økende innvandringen. Dagens regjering har økt innsatsen enda mer, men med samme resultat – og med samme årsakssammenheng.

Ok, det er faktisk et par likheter mellom de to partiene. De ønsker begge en mer liberal innvandringspolitikk. Greit nok. Men da vil forskjellene øke enda mer. Ikke av ond vilje eller manglende handlekraft, men som en uvilkårlig følge av forholdet mellom volum og den like uvilkårlige grensen for evne til absorbsjon. Ofte kalt bærekraft.

Det andre typiske berøringspunktet mellom partiene er bistand. Det å være generøs mot de fattige og sultne. Hvem deler ikke en slik intensjon og målsetting? Her er "litt mer" det førende for bistandsridderne. Norge og de vestlige landene har i årtier bevilget generøst og stadig mer til bistand. Norge er vinneren. Men altså "litt mer". KrF har som hhv. samarbeidsparti og vippeparti fått opp bistandsandelen enda litt mer – med Frp i regjering. Men betyr det at de øvrige partiene har et dårlig menneskesyn og KrF et godt menneskesyn? Naturligvis ikke.

Også her er KrF's og SV's utgangspunktet forskjellig. KrF bygger sin bistandspolitikk på kristen nestekjærlighet, mens SV holder seg med den sosialistisk inspirerte tredjeverdenismen.

Det nyerklært slektskapet mellom KrF og SV er et fetterskap i nøden. For å få ligningen om å gå til venstre til å gå opp, har like godt Knut Arild Hareide påtatt seg fetterskap til SV. Det er et slektskap som kan virke tilforlatelig i ei bok, men som ingen lunde tåler en gentest.

2 liker  
Kommentar #3

Håvard Nyhus

142 innlegg  121 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.

«Eller da kvinne­politisk leder i SV, Marthe Hammer, ville forby stripping fordi det «fornedrer oss som mennesker». Hvilket påkaller oppfølgingsspørsmålet: Fornedrer oss overfor hvem? Skal G-d tilbake i ligningen? Slik Hammer bruker ordet, dreier det seg nok helst om en talemåte med en metafysisk rest.»

Velvillig lesning er en god egenskap. Men her kan det se ut til at Nyhus tar solid sats – og håper på det beste. Han tillegger damene metafysiske intensjoner

Jeg gjør vel strengt tatt det stikk motsatte. Jeg skriver at Hammer neppe tar høyde for begrepets metafysiske implikasjoner (men at de ikke forsvinner av den grunn).

Kommentar #4

Arne Danielsen

325 innlegg  5691 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Ja, da var det jeg som utilsiktet vrangleste og ikke du som leste velvillig. Bra at rett blir rett.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1937 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
27 dager siden / 1660 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
20 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1601 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1478 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1411 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 961 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere