Religions- og debattredaktør Alf Gjøsund

Religions- og debattredaktør

Kirkens pariakaste

Frp-erne blir stemplet som ukristelige, mener Kristin ­Clemet. Men de er da velkomne til nattverdsbordet.

Publisert: 15. mar 2017  /  1156 visninger.

Fremskrittspartiet blir praktisk talt aldri tatt inn i det gode selskap av Den norske kirke, konstaterer Kristin Clemet i en artikkel på verdidebatt.no. Hun kommer ikke på en eneste biskop eller prest som deltar i samfunns­debatten om politiske spørsmål og som framstår med et klart borgerlig-liberalt ståsted.

Kirken vil selvsagt svare at hun har helt rett, Frp er på ingen måte velkommen i Den norske kirke, men det er heller ingen andre partier. Kirken driver ikke med partipolitikk. Den driver med forkynnelse av det kristne evangelium og den kristne etikk.

Likevel vet alle at Clemet har et poeng ut over akkurat det. Både bispemøtet og enkeltprelater markerer fra tid til annet ståsted i politiske spørsmål. Selv om de argumenterer ut fra kristen etikk, havner de av en eller annen grunn stadig på venstresidens konklusjoner. Noe annet ville neppe vært god tone i Den norske kirke.

Det finnes visst et par prester nordpå som har markert seg som Frp-ere. De blir tolerert, men står ikke i fare for å bli bispenominert, for å si det sånn.

Forståelig

Ifølge en under­søkelse fra 2012 opplever 45 prosent av Frps velgere – det vil si minst et par hundre tusen – seg som kristne. At de fleste av dem føler seg relativt lite velkomne i Den norske kirke ble bekreftet under forrige kirkevalg. Bare 2,7 prosent av dem som stemte ved kirkevalget for halvannet år siden var Frp-sympatisører. Selv kommunistene i Rødt var mer engasjert, ifølge avisen Dagen.

Det er jo forståelig at de holder seg unna. Det kan umulig være hyggelig å sitte på gudstjeneste etter gudstjeneste og høre presten snakke om miljø, flyktninger og multikulturell sameksistens, mens man selv kanskje har tatt initiativ til underskriftsaksjoner mot både asylmottaket og moskeen i nabolaget.

Og så skal man kanskje fram og motta Herrens legeme fra den samme presten etterpå. Du kan si mye pent om å skille sak og person, men hadde jeg vært Frp-er ville jeg antakelig holdt meg hjemme, jeg også.

Forkynnelsesplikt

Men hva er alternativet? Kristin Clemet synes å mene at en folkekirke har en spesiell plikt til å favne alle. Det er selvsagt riktig, men ikke fordi den er en folkekirke. At medlemskapet baserer seg på dåpen og troen – ikke på politisk ståsted – er et grunnleggende prinsipp i alle kristne kirker.

Samtidig har en folkekirke nøyaktig den samme plikten som alle andre kirker til å forkynne det kristne budskapet, om så hele menigheten sitter og vrir seg på benken.

Slik jeg tolker Clemet, mener hun denne forkynnelsen ikke skal være politisk. Ved første øye­kast har hun et poeng. Bibelens budskap ikke tolkes politisk.

Men så snakket heller ikke ­Jesus til mennesker med politisk ansvar eller innflytelse. Det sier seg selv at undervisningen var knyttet til dagliglivet.

Den ene gangen Jesus sendte en melding til en med politisk makt, nemlig kong Herodes, innledet han med «Gå og si til den reven ...». Hadde landshøvding Pontius Pilatus lyttet til Jesu forkynnelse, ville den selvsagt også fått en politisk valør i hans ører. Budskapet om å stifte fred, for eksempel.

Politisk ansvar

Dagens kirkegjengere lever i et demokrati. Det politiske ansvaret kong Herodes og Pilatus hadde på Jesu tid, er nå fordelt på folket – deriblant kirke­medlemmer med stemmerett. Det er en kristenplikt for dem å anvende Jesu forkynnelse­ politisk. Det er kirkens plikt å hjelpe dem til det. Hvis ikke svikter den sitt forkynneroppdrag.

Etter min mening er det ikke mulig å argumentere prinsipielt for at kirken ikke skal ha meninger om politiske spørsmål. Når den likevel skal være forsiktig, er årsaken ikke at spørsmålene er politiske, men at de er såkalte adiafora – spørsmål der man ikke kan si noe klart om hva som er rett og galt.

I det øyeblikket et politisk parti­ går inn for noe som er entydig i strid med kristen tro, blir ­situasjonen en helt annen. Derfor kunne Kirken uten å blunke avvise Nasjonal Samling og alt dets vesen.

I dagens situasjon erkjenner de fleste at politiske spørsmål ikke har entydige svar. Derfor vil ingen si at Frp-ere ikke er velkomne til nattverdsbordet.

En kirke som derimot mente det var likegyldig hvordan vi forholder oss til menneskeverdet og skaperverket, og som ikke våget å knytte sin forkynnelse til den faktiske situasjonen, kunne like gjerne stengt dørene.

Det ville vært nesten like ille som en kirke med Frp-forkynnelse. En slik kirke tror jeg ikke selv Frp-erne ønsker. Såpass høye tanker har jeg om dem.

Først publisert i Vårt Land, 14. mars 2017.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

Politisk ansvar

Dagens kirkegjengere lever i et demokrati. Det politiske ansvaret kong Herodes og Pilatus hadde på Jesu tid, er nå fordelt på folket – deriblant kirke­medlemmer med stemmerett. Det er en kristenplikt for dem å anvende Jesu forkynnelse­ politisk. Det er kirkens plikt å hjelpe dem til det. Hvis ikke svikter den sitt forkynneroppdrag.

Etter min mening er det ikke mulig å argumentere prinsipielt for at kirken ikke skal ha meninger om politiske spørsmål.

Jeg vil likevel forsøke å argumentere for at kirken ikke skal ha meninger i politiske spørsmål. Clemet rører ved Folkekirkens problem, og tråkker rett inn i lutherdommens svøpe. For noen av oss som forlot Folkekirken var argumentet nettopp at det var for sterke bånd mellom politikk og religion, og at politikk ble vektlagt fordi det kan være lettere å forstå enn religion. 

Presten skal ikke si at "se bare på hva Venstre mener........ og på den annen side har vi AP som mener at..............". Presten skal heller si hva dagens evangelium forteller om et emne som er aktuelt for menneskenes liv. Mennesket selv vil da tolke det inn i sin hverdag og forståelse av samfunnet. Man kan knapt forvente at skriftrekkene skal passe inn med den ordinære politiske dagsorden som gir oss budsjettsesong på høsten eller landsmøtesesong på våren. Som VD har vist ser mange med gru på blandingen av president Trump og karismatikk. Her bør alle ha trukket en ganske lik slutning; gi keiseren det som keiserens er osb. 

Har man tillit til at folk trekker sine egne slutninger? Blir de i så fall "feil"? Javel, livet er ikke perfekt. Kirken, politikken, religionen eller mennesket... ingenting av dette som er menneskeskapte bilder er perfekte. Vi må lære oss å leve med fraværet av perfeksjon og gjennom bønn og streben etter levelige idealer finne den vei vi kan makte å følge. Det er da vi oppfyller kristenforpliktelsen om forkynnelse, ved å være eksempler eller bruke våre erfaringer til å vise oss selv og andre en levelig vei. Veien til himmelen er ingen autostrada men snarere en samling snirklete fjellveier vi må kave oss over som best vi kan. Det er også et verdig bilde på Guds vilje med oss. 

2 liker  
Kommentar #2

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.

En kirke som derimot mente det var likegyldig hvordan vi forholder oss til menneskeverdet og skaperverket, og som ikke våget å knytte sin forkynnelse til den faktiske situasjonen, kunne like gjerne stengt dørene.

Det ville vært nesten like ille som en kirke med Frp-forkynnelse.

Kirken må vel ha hovedfokus på menneskets stilling, og peke på Jesus som verdens frelser og at denne frelsesveien ligger åpen for den som tror, uten krav og egenprestasjoner,partitilhørighet, livsførsel eller moralsk standard.

Søker du Gud , så har han allerede søkt deg først.

Så kan kirken selfølgelig ha en mening om samfunnsliv og store politiske spørsmål utfra Bibel og teologi. Men det ser vi jo er en risikosport for tolkninger er så ulike. Så av og til er det kanskje best å tie. Men når kirken uttaler seg ekklatant i motsetning til hovedprinsipper i Bibelen, reagerer mange, også jeg.

Det mener jeg kirken og Kirkens ledere, mange kristne journalister, lederne i Krf, osv, gjør i f.eks. innvandringsdebatten. I kampen for å være de snilleste i klassen, fordi  de mener det er en kristenplikt, perverterer disse ofte  Guds ord og viktige bibelske sannheter om mennesket. Gud vet at mennesket ligger under syndens lov. Når Kirken og andre   spiller på Jesu etikk og tolker den på den mest ytterliggående måte og forteller oss at kristne har plikt  til å være barmhjertige til det utslettelige og dermed egentlig  ønske alle migranter og innvandrere fra fremmede kulturer og religioner velkommen, overser de vitterlig ekklatant et bibelsk prinsipp og fremmer ufred: Gud har satt gjerdestolper mellom folkene for at de skal søke Gud. Gud erkjenner at det er det beste for mennesket at det eksisterer grenser mellom folkene. I grunnen er jo dette det samme prinsipp som når vi gjerder inn våre eiendommer. Tar vi vekk gjerdestolpene, kan det lett oppstå konflikter. I stedet virker det som grenser og kontroll er blitt noe syndig og umoralsk.

Betyr det at vi ikke skal kunne hjelpe og ikke skal kunne ta imot reelle flyktninger?Selfølgelig ikke, men vi har ingen kristenplikt eller moralsk plikt til å ta inn så mange at vi mener  det truer vår egen kultur og våre egne verdier. 

Når kristne vil fremme og arbeide for prinsippet om den globale landsby,eller rive ned grenser mellom nasjonene , arbeider en etter min mening mot bibelske prinsipper og skaper en utopi som det ikke finnes grunnlag for i Bibelen.

I dette lys er det ingen grunn til at den barmhjertige biskop skal opphøyes som mer kristelig enn den kristne Frp-eren som ser med skepsis på utviklingen.


3 liker  
Kommentar #3

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Samtidig har en folkekirke nøyaktig den samme plikten som alle andre kirker til å forkynne det kristne budskapet, om så hele menigheten sitter og vrir seg på benken.

Ja, hadde den forkynt det kristne budskapet også om abort, homofili, sex utafor ekteskapet osv. så hadde nok særdeles mange sittet og vridd seg på benkene, men det vet vi jo at folkekirka ikke snakker noe særlig om...

2 liker  
Kommentar #4

Paul Martin Waters

0 innlegg  6 kommentarer

Gjerdestolper?

Publisert over 2 år siden

Hei! Et lite spørsmål: Når du skriver at det er et bibelsk prinsipp at Gud har satt gjerdestolper mellom nasjonene for at de skal søke Gud - hvilke bibeltekster bygger du på? 

1 liker  
Kommentar #5

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Hei! To tekster er relevante her: Apgj. 7, 26-27(Paulus tale i Aten) og 1.Mos kap 11 (Fortellingen om Babels tårn)

1 liker  
Kommentar #6

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
To tekster er relevante her

........... og Gud skapte USA, EU, FN, Det Eurasiatiske Fellesskap osb.... og han så at det var såre vel. 

1 liker  
Kommentar #7

Paul Martin Waters

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Nå må jeg si jeg blir ganske forvirret. Jeg forsøker å forstå hvor du kommer fra, men jeg kan ikke se hvordan disse tekstene skal kunne danne grunnlag for et bibelsk prinsipp om grenser mellom nasjoner. Teksten fra Ap.GJ.  virker ikke relevant i det hele tatt. Fortellingen om Babels tårn er ... tja. Den handler i hvert fall ikke om territoriale grenser. Det som jeg tror er et bibelsk prinsipp,  derimot, er at Guds kjærlighet er uten grenser, og at vi som kristne forventes å legge den til grunn for hvordan vi møter andre mennesker. Nå vil det alltid være et spørsmål om forsvarlig bruk av ressurser,  og det er naturlig at en regjering må vurdere hva som er bærekraftig.  Men for oss som kristne må den vurdering alltid skje i lys av Guds omsorg for alle mennesker. Og derfor må prester og pastorer fortsette å forkynne barmhjertighetens budskap - selv om noen skulle oppfatte det som politisk. 


Kommentar #8

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Paul Martin Waters. Gå til den siterte teksten.
Nå må jeg si jeg blir ganske forvirret

Jeg tror du henvender deg til feil person. Min kommentar til Kristiansen ble strøket fordi den ble regnet som avsporing i motsetning til kommentar #6 som jeg kommenterte. Derfor fikk jeg også med rette en advarsel.

1 liker  
Kommentar #9

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Dersom du mener at disse tekstene ikke sier oss noe som helst om folkeslag,nasjoner og globalisme, så er jeg som lekmann ikke i stand til å kunne overbevise deg om dette selfølgelig. 

Kanskje vi kan være enige om dersom vi ser på historien og  den uroen vi ser i dag, at å "importere" mennesker i et stort antall fra en fremmed kultur med en problematisk religion gir enorme utfordringer og motsetninger. 

Enig med deg at kristne skal vise barmhjertighet og at prester må forkynne barmhjertighet i møte med de som lider nød.

Gud kjenner til all nød og all elendighet og Hans barmhjertighet er grenseløs. Derfor gir han alle som tror på Ham og Jesu frelsesverk også muligheten til evig liv ved Jesu forsoningsverk.

Men når presten taler til oss om Guds grenseløse barmhjertighet, vet han at vi er ikke som Gud og vi lever ikke i et Paradis her på jorden. Han vet også at vi ikke er i stand til å kopiere Guds barmhjertighet, for mennesket er et fallent menneske. Han vet også at den grenseløse barmhjertighet mot noen, kan føre til urettferdighet og ulykke for andre. Han vet også at skal enkeltmennnesket ta inn over seg all verdens skyld og skam, fører det i siste innstans til sykdom. Han vet også at Gud ikke krever en grenseløs barmhjertighet av oss, for mennesket har sin begrensning. Noen mennesker når langt i uegenyttig innsats, andre gjør kanskje noe annet  meningsfyllt, alt etter hva en har fått nåde til. 

Dersom presten tillater seg den luksus å melde seg ut av den virkelige verden og ikke snakker også om disse tingene i forbindelse med barmhjertighet, blir hans preken bare en byrde som har den hensikt å skape dårlig samvittighet og følgelig fører til usikkerhet på ens egen frelse og om en egentlig er verdig til å kalle seg en kristen.

Vel, dette var bare noen fabuleringer en sein kveldstime.

 

3 liker  
Kommentar #10

Paul Martin Waters

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Hei! Beklager - gikk litt fort i svingene .... 

Kommentar #11

Paul Martin Waters

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Hei igjen!

Jeg synes det er leit at du ikke vil utdype hva du mener med de bibeltekstene. Selv om jeg blir overbevist,  er det alltid en god ting å få større forståelse.

Ellers - jo, mennesker har sine begrensninger,  selv om jeg som wesleyaner nok har et mer optimistisk syn på hva slags forvandling Gud kan virke i oss.

Og jo, det vil alltid være utfordringer når vi møter mennesker med andre språk, kultur og forutsetninger. De må vi ta på alvor, og det er vel heller ikke noen som underslår dem, men vi bør heller ikke overdrive dem. 

Det er også opplagt at vi må søke balanse i hvordan vi fordeler reesursene. Vi vil aldri kunne hjelpe alle i hele verden. Men mange av sakene som kirkeledere engasjerer seg i handler om mennesker som allerede bor her og forsørger seg selv.

Spørsmålet for meg blir om vi har mest fokus på begrensninger og utfordringer,  eller mest fokus på nestekjærligheten? I dette (som i mye annet) blir det predikantens jobb å holde opp et ideal - samtidig som vi erkjenner at verden ikke er så enkel. Det tror jeg i alle fall vi er enig om.

Kommentar #12

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Hva gjør andre kirker ?

Publisert over 2 år siden
Alf Gjøsund. Gå til den siterte teksten.
Etter min mening er det ikke mulig å argumentere prinsipielt for at kirken ikke skal ha meninger om politiske spørsmål. Når den likevel skal være forsiktig, er årsaken ikke at spørsmålene er politiske, men at de er såkalte adiafora – spørsmål der man ikke kan si noe klart om hva som er rett og galt.

Kirken har bibelen som rettesnor.. Det er en rekke bibelvers som går inn i en politisk agenda.   Hvilken tolkning av disse bibelversen er det folkekirken har noen mening om ?  Kirken har underveis mistet mange oppgaver til "staten" ( skole/ sykehus/ fattigomsorg) , men man kan alikevel ha en mening om det.

Den katolske kirke har samlet sin politiske vilje idet de kaller den sosiale lære. Dette er samfunnsområder / saksområder de i over 200 år har arbeidet for å få til i samfunnet utenfor kirken.  For dem er dette en global vilje på tema som de begrunner utifra sin bibelforståelse. 

Finnes det noen tilsvarende samlet oversikt over saksområder hva folkekirken mener?  Skal ha mulighet til å uttale seg om miljøsaker utifra "Ta vare på skaperverket" bibelversene ?   Folkekirken er et norsk fenomen og tenker ikke nødvendivis globalt - men nasjonalt.  Ett eksempel er er da på vigselsliturgi-diskusjonen som er vanskelig å innføre i områder hvor normenn holder på med misjon - så diskusjonen har kun hatt nasjonale argumenter.

Kommentar #13

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Paul Martin Waters. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes det er leit at du ikke vil utdype hva du mener med de bibeltekstene.

Kåre Kvangarsnes kan sikkert svare mer enn godt nok for seg selv, men han nevner bl.a. Apg 17,26–27. (Det står Apg 7,26, men henvisningen til Paulus’ tale i Aten gjør at det burde være lett å finne teksten.) Der heter det i 17,26:

"Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder."

Kvangarsnes kunne også ha nevnt f.eks. 5 Mos 32,8:

"Da Den høyeste ga folkeslagene land og skilte menneskene fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels sønner."

Du kan selv grunne litt over disse tekstene, og da vil du sikkert forstå bedre hva Kvangarsnes mener.


4 liker  
Kommentar #14

Kåre Kvangarsnes

9 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Takk til både Walters og Ulrichsen for gode kommentarer. Walters har sikkert rett i at jeg virker å ha et mer pessimistisk syn på mennesket enn det som godt er i denne sammenhengen. Det bør jeg jo sikkert av til ha i bakhodet, når jeg uttaler meg. Samtidig mener jeg at de som ofte uttaler seg i media og på nettforum fra kirken og f.eks Krf, og kristne organisasjoner i alt for liten grad addresserer problemene og heller ikke  anerkjenner  store deler av befolkningens høyst reelle  bekymringer,men i stedet forteller oss hvordan vi bør opptre som kristne og hva vi bør gjøre. Ofte oppfatter jeg det som moralisering og lovisk kristendom. I det tar jeg sikkert mye feil. Når det gjelder islam, opplever jeg også at kristne helst ikke bør stille seg altfor kritiske, da en kunne komme til å støte muslimer. Da blir det lett til at en ikke kan snakke sant om noe som mange er opptatt av og som er en stor del av samfunnsdebatten i den vestlige verden. Tendensen er vel også at kritikk av islam likestilles som kritikk av muslimer og at dette etterhvert blir kriminalisert. Det er jo et tankekors i et demokratisk samfunn.

Skal vi blande Jesus opp i dette,som mange gjør,  så var det vel at han snakket sant om ting. Han la ikke særlig  bånd på seg når han ville ha frem et poeng.

Nok om det. Om de siterte bibelversene: Her leser jeg det som står, men oppfatter dem selvsagt ikke som at Gud konkret  i dag setter grenser mellom nasjoner og folkeslag. Grenser forandrer seg gjennom historien, men at Gud ser/viser  at  det er best for menneskets egen skyld at mest mulig homogene nasjoner og kulturer, og da nasjoalstaten , i stedet for storriker(regionale riker) er å foretrekke. Mange vil hevde at dette viser også historien. Det betyr ikke at vi ikke skal hjelpe og vise barmhjertighet mot andre som lider nød og at vi ikke skal ha innvandring fra fremmede kulturer. Innvandring kan berike både oss og de som kommer hit, men vi trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ville ta vare på vår egen kultur og religion og de verdier generasjonene før hos har videreført til oss. 

Mange opplever dette helt anderledes og mer positivt. Men samtidig raser debattene ute i Europa og polariseringen øker som aldri før. Vi lever i urolige tider og frykten for fremtiden kan lett ta overhånd. Da hjelper det å tenke at det er en som har kontroll og sier at vi som setter all vår lit til Ham, trenger ikke frykte. Men vi har lov å lufte våre meninger og bekymringer. Å legge lokk på debatten er ikke god psykologi.

Takk for ordskiftet!

3 liker  
Kommentar #15

Paul Martin Waters

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Takk for oppklaringen - det ga litt bedre mening :-)

Kommentar #16

Paul Martin Waters

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Takk det samme! Etter ditt siste innlegg forstår jeg bedre hva du mente - og selv om jeg kanskje ikke leser det samme ut av akkurat de tekstene som du gjør, så ser jeg i alle fall hvorfor du henviser til dem. Så kan vi kanskje ved en senere anledning diskutere på hvilken måte samfunnet kan være "homogent". Jeg mener heller ikke at vi skal abdisere fra å ta vare på nasjonens kulturarv.

Jeg tror du har rett i at det er nødvendig å ta folks bekymringer på alvor hvis vi vil unngå polarisering i samfunnet. Det er lett å være bastant på den ene eller andre siden av en debatt (spesielt sent på kvelden!) - men i praksis må vi jo alle leve sammen. God helg!

1 liker  
Kommentar #17

Daniel Krussand

17 innlegg  2003 kommentarer

Frp - Krf

Publisert over 2 år siden

Krf har "kristelig" med i navnet.  Dette er lite troverdig nå.  Da Krf ble dannet var det relevant og sant.  FrP er i dag langt ærligere og helstøpte enn Krf ettersom de er tro mot sitt program. Tar man en del enkeltsaker som personlig ansvar for egne handlinger, lov og orden og støtte til Israel er faktisk Frp mer kristelige enn Krf. At Kirken ikke liker Frp- folk er også et bevis for at Frp er et parti som bygger på Bibelen - noe Kirken som kjent har sluttet med!

2 liker  
Kommentar #18

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Vekke følelser

Publisert over 2 år siden

En preken må berøre menneskene. Ta opp dit kors og gå ut i verden ! Gudstjenester kan også være en hvilestund fra verden utenfor. Hvor kommer alle tvangslidelser fra? Må ditt, må datt? Vi er verdens lykkeligste land. Har de snakket med de lidende? Eller tør man ikke si sannheten? Mange kjenner seg ikke igjen i de beskrivelsene (rus og skadebildet). Er det eliten som bestemmer hva som er menneskeverd, likeverd og rett? Hvorfor snakker ingen om troen sin i samfunnet? Når muslimer gjør det blir vi flaue. Rører de noe i oss som vi ikke lenger vil vedstå. 

Kommentar #19

Daniel Krussand

17 innlegg  2003 kommentarer

Preken

Publisert over 2 år siden

Preken?  "Forkynn Ordet, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære."  Å være Hyrde i dag er ikke enkelt, våre handlinger taler høyere enn våre ord.  Har du en Bibel og kan lese selv, anbefaler jeg deg 30 minutter i Bibelen daglig fremfor prekener.  Kirkens Pariakaste - FrP -?  Sikkert riktig,  i dag er Kirken ikke annet enn et parti selv.

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere