Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Tidligere spesialutsending for FN

Luther mot ­likegyldighet

Med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Publisert: 14. mar 2017  /  855 visninger.

Sist uke var det folkefest og jubi­leumsgudstjenester for Martin Luther og reformasjonen i Bergen. Det var bra. Statsminister Erna Solberg deltok. Det var også fint. Men det er skuffende at markeringen av reformasjonen i Norge er blitt overlatt til kirken.

Det er annerledes i andre europeiske land. Der blir reformasjonens enorme ­betydning for samfunnet, og dets grunnleggende verdier, markert skikkelig av hele nasjonen, og av regjeringer. Det burde­ skjedd her i landet også. For dette er en arv vi skal forvalte.

Modig

Martin Luther var revolusjonerende. Han tok et oppgjør med autori­teter og trosset den politiske overmakten. Det gjaldt ikke bare avlat og pavevelde, men i like stor grad hans tanke om at den ­enkelte kunne ha et eget og direkte forhold til Gud, «troen alene», «nåden alene», «skriften alene». Denne demokratiseringen av troen hadde betydning langt utover den kirkelige eller religiøse sfære.

Luthers egen samtid var preget av en kollektivistisk tankegang. Enkeltmenneskets status var forutbestemt av dets plass i fellesskapet. Endringene begynte med Thomas Aquinas og naturretten. Men med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Det grunnleggende prinsippet om menneskeverd og likeverd har sin forankring i nettopp i en slik individualistisk tekning. Derfor er det også vanskelig å komme utenom reformasjonen når historien om menneskerettighetene skal skrives. Prinsippet om samvittighetsfrihet har også sine røtter her.

Pioner

Når Martin Luthers oppgjør falt sammen i tid med oppfinnelsen av trykkekunsten, ble resultatet revolusjonerende. I kjølvannet av hans opprør fulgte en samfunnsomveltning. Folk kunne ikke bare lese Bibelen selv. De kunne lese andre skrifter og gjøre seg opp sin egen mening. Mange ser på Luther som en demokrati-pioner. De sporer kampen for det frie ord og liberale verdier tilbake nettopp til ham.

I en tidlig fase sto Martin Luther i ­allianser med ulike politiske aktører som ønsket sosiale endringer. Han var en folke­opplysningens mann. Han stod på folkets side. Overalt der de protestantiske kirkene virket, ble barneskoler og utdanningsinstitusjoner etablert. Og ikke bare for gutter. Nei – for Martin Luther var det like viktig å gi jenter utdanning. Det var også revolusjonerende.

500 år etter Luther er det fortsatt nesten 70 millioner barn, flertallet av dem jenter, som ikke får gå på skole. Det var jobb nummer én i min tid som utviklingsminister, og dette er en høyt prioritert sak også nå. Kampen for utdanning for alle er enda ikke vunnet.

Vi ser også at samvittighetsfriheten, ­talefrihet og trykkefrihet er under press. Autoritære styresett brer om seg. Presse­friheten har ikke hatt dårligere kår på tolv år. Folk som utfordrer overmakten, opplever å bli tråkket ned. Å være deres stemmer og talerør er en viktig oppgave. Det er rettferdskamp i vår tid.

I spill

Men det er også andre utviklingstrekk som bekymrer. Som vi har sett i det siste: Verdier med røtter i reformasjonen, liberale prinsipper om grunnleggende rettigheter som vi trodde var urokkelige, er nå i spill. Menneskeverd og likeverd er prinsipper som utfordres, ikke bare under fjerne himmelstrøk, men også her hjemme. Det gjelder for eksempel i flyktningpolitikken og etiske dilemmaer knyttet til liv og død.

De seirene som er vunnet kan ikke tas for gitt. De må kjempes og vinnes igjen og igjen. Den viktigste arven etter Martin Luther er at han ikke var likegyldig. Han konfronterte urett og overmakt. Den utfordringen går også til oss.

Som Martin Luther selv sa:

«Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.»

Vi kan alle plante et tre. Gjør vi det, vil røttene etter Luther holde i mange hundre år til. Og – verden vil bli et bedre sted.

Først publisert i spalten Overblikk i Vårt Land, 14. mars 2017.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Lauvhjell

24 innlegg  40 kommentarer

Ikke eintydig

Publisert rundt 3 år siden

Luther-markeringa dette året er utgangspunkt for mange politiske og teologiske synspunkt.  Luthers fortenester er store, også i det synlige: Bibelen på folkespråket (i Norge blei det dansk), retten for alle til å forkynne Guds ord og folkeopplysning. Ikkje alt kom like raskt, men det er ikkje tvil om at Martin Luther og hans lære kom til å prege og forme vårt samfunn i svært stor grad.

Men det er grunnar til ikkje å ha statlig feiring av 500-års minnet for starten av Luthers reformasjon, slik Hilde Frafjord Johnsen etterlyser. Reformasjonen  kom ikkje til vårt land før tjue år seinare, tvangsinnført av den danske kongen i 1537. Dette betydde samtidig slutten på Norge som sjølvstendig stat.

Når det gjelder “demokratisering av troen”, “samvittighetsfrihet” og “liberale prinsipper” som resultat av reformasjonen så er det ikkje så eintydig. Fridomen til å velje tru låg hos fyrsten. Den lutherske læra blei einerådande etter fyrstelig bod, i dei nordiske landa og i mange tyske område. Der blei andre trusformer undertrykt. Det gjaldt både katolikkar og reformerte, mens også i dei områda der desse hadde den politiske makta blei andre konfesjonar bekjempa av staten og den herskande kyrkja. Og alle stader blei dei fredelige og makteslause “gjendøyparane” forfølgde med død og forvisning.

Reformasjonshundreåret innebar slutten på “middelalderen”, men bare i Vest-Europa. Og dei følgjene me kan sjå på som positive: Nasjonalstatar, kapitalisme, industrialisering og individualisme hadde følgje av 150 år med religiøst baserte krigar og borgarkrigar.

4 liker  
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Arne Lauvhjell. Gå til den siterte teksten.

Men det er grunnar til ikkje å ha statlig feiring av 500-års minnet for starten av Luthers reformasjon, slik Hilde Frafjord Johnsen etterlyser. Reformasjonen  kom ikkje til vårt land før tjue år seinare, tvangsinnført av den danske kongen i 1537. Dette betydde samtidig slutten på Norge som sjølvstendig stat.

Når det gjelder “demokratisering av troen”, “samvittighetsfrihet” og “liberale prinsipper” som resultat av reformasjonen så er det ikkje så eintydig. Fridomen til å velje tru låg hos fyrsten. Den lutherske læra blei einerådande etter fyrstelig bod, i dei nordiske landa og i mange tyske område. Der blei andre trusformer undertrykt. Det gjaldt både katolikkar og reformerte, mens også i dei områda der desse hadde den politiske makta blei andre konfesjonar bekjempa av staten og den herskande kyrkja. Og alle stader blei dei fredelige og makteslause “gjendøyparane” forfølgde med død og forvisning.

Takk til Arne Lauvhjell for en mer edruelig evaluering av Luthers betydning enn de ukritiske og nokså panegyriske betraktningene i startinnlegget.

2 liker  
Kommentar #3

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden
Arne Lauvhjell. Gå til den siterte teksten.
Og alle stader blei dei fredelige og makteslause “gjendøyparane” forfølgde med død og forvisning.

Og selvsagt handlet dåp av spedbarn om kollektivet. Kirken var en del av makt systemet til fyrsten, og konsekvensen av ikke å døpe barna ble at kollektivet ikke kunne akseptere at noen individer valgte å tenke selv. Presteskapet opplevde seg truet, de kunne miste makten over borgerne, derfor måtte dette stoppes. 

1 liker  
Kommentar #4

Robin Tande

24 innlegg  3738 kommentarer

Jeg blir rystet

Publisert rundt 3 år siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.

Men med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Det grunnleggende prinsippet om menneskeverd og likeverd har sin forankring i nettopp i en slik individualistisk tekning. Derfor er det også vanskelig å komme utenom reformasjonen når historien om menneskerettighetene skal skrives. Prinsippet om samvittighetsfrihet har også sine røtter her.

av å lese slikt om Luther, og om feiringen av ham; historiens verste jødehater og grunnleggeren av de grusomme lidelsene jødene kom til å bli påført i hans ettertid. Hvilket menneskesyn og sinnelag er det som her settes i høysetet? Les bl.a. dette: 

http://www.vl.no/nyhet/dette-sa-martin-luther-om-jodene-1.816718

3 liker  
Kommentar #5

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

"Om jødene og deres løgner"

Publisert rundt 3 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Les bl.a. dette: 

http://www.vl.no/nyhet/dette-sa-martin-luther-om-jodene-1.816718

Martin Luthers famøse skrift "Om jødene og deres løgner" ble utgitt siste gang på norsk i 1940 av Norsk Front (!) - med et sterkt antijødisk forord av "fhv. sogneprest" Hans Egede-Nissen, datert 1. desember 1939.  Denne utgaven er skannet av Nasjonalbiblioteket og kan i sin helhet leses på bokhylla.no:
Luther: Om jødene og deres løgner

1 liker  
Kommentar #6

Eirik A. Steenhoff

26 innlegg  461 kommentarer

Publisert rundt 3 år siden

Dette innlegget illustrerer det som Johnson efterlyser: årsaken til at politikere og statsmakt ikke burde blande seg inn i reformasjonsmarkeringen.

2 liker  
Kommentar #7

Pål Georg Nyhagen

202 innlegg  1811 kommentarer

Men ikke alle trærne i Guds have hadde plass hos Luther

Publisert rundt 3 år siden

Er det én ting man kan si om Luther, så er det i hvert fall at han ikke var likegyldig angående jøder.

"Luther mot likegyldighet"? Tja... Og Luther FOR jødehat:

Enkeltmennesket ble mer viktig i seg selv, men Luther anså at ikke alle medmennesker hadde eksitensrett. I dag, så danner man seg visst en tilpasset Luther i eget bilde. Alle hans modige, konstruktive og gode initativer er det virkelig verdt å fremheve. For all del. Men skal man først skrive om Martin Luther i dag, og kunne lære av historiens feilgrep, galskap og maktmisbruk i troens navn, så bør man ta med seg hele bildet. IKKE se bort og tie der alle de svarte skremmende skyggene kommer til syne i skyggene; eller bedrive historierevisjonisme.

Det finnes faktisk flere i samfunnet som også får med seg Lutherferingen i år. F.eks. jødene. Disse erfarer dessverre fremdeles i dag grov antisemttisme og forfølgelse; hvilket også river voldsomt i gamle sår. Hundrevis på hundrevis av års antisemittisme er ikke død. Luther ga i sin tid denne antisemittismen en legitimitet og et ytterst sterkt puff i desto verre retning. Det hele ble nemlig guddommelig autorisert fra Luther.

Paven har for øvrig beklaget en rekke forhold som har skjedd fra katolsk kirkelig hold gjennom historien. Dette gjør inntrykk. Langt mer enn når enkelte katiolske forfattere gjør det samme.

Hva gjelder f.eks. jødene: Nå bør ledelsene i de lutherske kirker reise seg og tydelig si at her er det meget å beklage, og dét på det sterkeste. Men da bør man jo ha integritet til å gå i takt med evangeliet også der det koster.

Jeg tillater meg her Å VISE TIL  et annet innlegg jeg skrev om temaet.  Håper dét er tillatt. Fint å bli speilet her på Verdidebatt; av de feilfrie lærer man som kjent lite og intet.

7 liker  
Kommentar #8

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Luthers kollektivistiske tankegang

Publisert rundt 3 år siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.
Luthers egen samtid var preget av en kollektivistisk tankegang. Enkeltmenneskets status var forutbestemt av dets plass i fellesskapet. Endringene begynte med Thomas Aquinas og naturretten. Men med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Ikke bare har vi Luthers "Om jødene og deres løgner" som allerede er trukket frem i denne tråden.

Men vi har også, den dag i dag, ikke bare Luthers navn i Dnk, også Den augsburgske bekjennelse av 1530, som i artikkel 17 blant annet sier: "De fordømmer også andre som nå sprer jødiske meninger..." 

Luthers respekt for individets valg ser ut til å være like reelt som Henry Fords ditto, jf.: “A customer can have a car painted any color he wants as long as it’s black”.

2 liker  
Kommentar #9

Marianne Solli

17 innlegg  1547 kommentarer

Takk, Nyhagen!

Publisert rundt 3 år siden

Jeg var inne og leste ditt informative innlegg og lærte noe nytt.

3 liker  

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 1504 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
22 dager siden / 1239 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
3 dager siden / 1233 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
28 dager siden / 1221 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
14 dager siden / 857 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 566 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 556 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere