Verdidebatt

Luther mot ­likegyldighet

Med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sist uke var det folkefest og jubi­leumsgudstjenester for Martin Luther og reformasjonen i Bergen. Det var bra. Statsminister Erna Solberg deltok. Det var også fint. Men det er skuffende at markeringen av reformasjonen i Norge er blitt overlatt til kirken.

Det er annerledes i andre europeiske land. Der blir reformasjonens enorme ­betydning for samfunnet, og dets grunnleggende verdier, markert skikkelig av hele nasjonen, og av regjeringer. Det burde­ skjedd her i landet også. For dette er en arv vi skal forvalte.

Modig

Martin Luther var revolusjonerende. Han tok et oppgjør med autori­teter og trosset den politiske overmakten. Det gjaldt ikke bare avlat og pavevelde, men i like stor grad hans tanke om at den ­enkelte kunne ha et eget og direkte forhold til Gud, «troen alene», «nåden alene», «skriften alene». Denne demokratiseringen av troen hadde betydning langt utover den kirkelige eller religiøse sfære.

Luthers egen samtid var preget av en kollektivistisk tankegang. Enkeltmenneskets status var forutbestemt av dets plass i fellesskapet. Endringene begynte med Thomas Aquinas og naturretten. Men med Martin Luthers tenkning kom et fullstendig skifte av perspektiv. Enkeltmennesket ble viktig i seg selv.

Det grunnleggende prinsippet om menneskeverd og likeverd har sin forankring i nettopp i en slik individualistisk tekning. Derfor er det også vanskelig å komme utenom reformasjonen når historien om menneskerettighetene skal skrives. Prinsippet om samvittighetsfrihet har også sine røtter her.

Pioner

Når Martin Luthers oppgjør falt sammen i tid med oppfinnelsen av trykkekunsten, ble resultatet revolusjonerende. I kjølvannet av hans opprør fulgte en samfunnsomveltning. Folk kunne ikke bare lese Bibelen selv. De kunne lese andre skrifter og gjøre seg opp sin egen mening. Mange ser på Luther som en demokrati-pioner. De sporer kampen for det frie ord og liberale verdier tilbake nettopp til ham.

I en tidlig fase sto Martin Luther i ­allianser med ulike politiske aktører som ønsket sosiale endringer. Han var en folke­opplysningens mann. Han stod på folkets side. Overalt der de protestantiske kirkene virket, ble barneskoler og utdanningsinstitusjoner etablert. Og ikke bare for gutter. Nei – for Martin Luther var det like viktig å gi jenter utdanning. Det var også revolusjonerende.

500 år etter Luther er det fortsatt nesten 70 millioner barn, flertallet av dem jenter, som ikke får gå på skole. Det var jobb nummer én i min tid som utviklingsminister, og dette er en høyt prioritert sak også nå. Kampen for utdanning for alle er enda ikke vunnet.

Vi ser også at samvittighetsfriheten, ­talefrihet og trykkefrihet er under press. Autoritære styresett brer om seg. Presse­friheten har ikke hatt dårligere kår på tolv år. Folk som utfordrer overmakten, opplever å bli tråkket ned. Å være deres stemmer og talerør er en viktig oppgave. Det er rettferdskamp i vår tid.

I spill

Men det er også andre utviklingstrekk som bekymrer. Som vi har sett i det siste: Verdier med røtter i reformasjonen, liberale prinsipper om grunnleggende rettigheter som vi trodde var urokkelige, er nå i spill. Menneskeverd og likeverd er prinsipper som utfordres, ikke bare under fjerne himmelstrøk, men også her hjemme. Det gjelder for eksempel i flyktningpolitikken og etiske dilemmaer knyttet til liv og død.

De seirene som er vunnet kan ikke tas for gitt. De må kjempes og vinnes igjen og igjen. Den viktigste arven etter Martin Luther er at han ikke var likegyldig. Han konfronterte urett og overmakt. Den utfordringen går også til oss.

Som Martin Luther selv sa:

«Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.»

Vi kan alle plante et tre. Gjør vi det, vil røttene etter Luther holde i mange hundre år til. Og – verden vil bli et bedre sted.

Først publisert i spalten Overblikk i Vårt Land, 14. mars 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt