Verdidebatt

Love is blind

Noen har et livssyn som sier;" det er noe godt i alle". Det kan vise seg å bli skjebnesvangert. Kjekk, sjarmerende og dødelig er leken for den onde. Mange har gått på limpinnen. A Be Br får svært, mange brev fra beundrere hvert år. De forstår ikke hva det innebærer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke ideologien som spiller inn, men evnen til å leke med et offer og nyte det. Dårlig humør, svarte sider, tungsinn og manglende humor. Monstre er ikke ute etter latter og menneskelig glede. De vil skade andre.

8. mars har vært et tankekors. Sjelden har vold vært så løftet frem som denne dagen. 4 av 10 opplever vold i nære relasjoner.

Når man overlever en predator, vil man advare alle andre mot vedkommende. Å se barn be på sine knær om at politiet skal ta vedkommende med seg sitter i hjertet for resten av livet. Mye kunne vært unngått hvis bjellene hadde ringt. Rapportering må føre til livreddende tiltak. Det er ikke ofrene som skal unngjelde, men den som forgriper seg. En bistandsadvokat ber om 100 000 til ektefellen og halvparten til barna og nærmeste pårørende. Det blir ikke hørt.

En dom kan ikke ankes med en predator i huset. Å skjule sin redsel gir nervøs energi. I mellomtiden går tiden og nye medlemmer tilkommer. Hvordan kan man beskytte dem?

En ektefelle får ansvaret for en forbryter som har vist potensiale til å drepe.

I prøvetiden skjer ingenting. De mister sin økonomiske virkelighet fordi hjemmet krever en 24/7. Strupetaket gjelder flere arenaer. Lekelysten avtar aldri. Å innfinne seg med forholdene er som å gå på et eggeskall. Det brister.

Forandret i rus, blikket, ustabiliteten, humøret, ondskapen, maktlysten, overtalelsen. Kontrollen flytter inn og overtar andre sitt hode.

Samfunnet har plikt og ansvar for å beskytte rettigheten til ofrene. De lever et liv som ingen andre vil ha-uten muligheter for jobb, stadig under overvåking og streng sosial kontroll.

Predatorer må vekk fra sine ofre, langt vekk. Medlidenhet hører ikke hjemme her.

Posttraumatisk stresssyndrom fører til selvmord og uhelse for ofrene. Det kan komme etter mange år. Skyld, synd og skam spiller inn i hvordan man unnviker hendelsen (straffer seg selv).

Man glemmer at ofre setter livet på spill hver gang det rapporteres. Vi har et samfunn der menn sosialiserer. Gode menn kan også bli lurt.

Bevisstløshet varer ikke evig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt