Spaltist Didrik Søderlind

Rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for Humanist

Nåden er andre mennesker

Den nyfrelste innbiller seg kanskje at alt blir herlig med Jesus, men sjelens mørke natt kommer for de fleste.

Publisert: 10. mar 2017 / 16477 visninger.

Faste lesere av denne spalten har kanskje lagt merke til at jeg ikke har skrevet her på en stund. Her er grunnen.

Jeg ble undersøkt for noe annet da jeg fikk beskjeden: Det var funnet et ­melanom — føflekkreft — i mitt venstre øye. ­Dermed ble livet mitt en runddans av prøver, ­operasjoner og innleggelser, smerte­stillende piller og sviende øyedråper.

Svulsten ble oppdaget tidlig og prog­nosene er gode, men kreft er sånt som kan spre seg og som man kan dø av. Jeg har i noe fall vært reddere og mer sliten enn jeg noensinne har vært. Så en som lever for livssyn har fått en del å tenke på.

I gode dager

En seiglivet myte om huma­nismen er at den er et godværslivssyn, som bare holder så lenge solen skinner. Alle har hørt historiene om han som omvender seg på dødsleiet, og noen av dem er nok sanne. Men mang en gudløs har vært ute en vinternatt uten at det gikk på livssynet løs.

Livssynet mitt kan ikke gi meg noe håp om en himmel, men frir meg også fra uro for å gå fortapt. Når det kommer til hva som skjer etter døden, støtter jeg meg på Pär Lagerkvist: «Din frid skall vara ­oändlig så som havet.»

Det er ikke gitt at gudstro ville vært noen trøst heller. Sykdom kan ødelegge 
tilliten til en god og allmektig Gud. ­Charles Darwins forhold til Gud ble ­endelig ­avsluttet da hans datter døde (og Darwins omvendte seg ikke på dødsleiet).

Den nyfrelste innbiller seg kanskje at alt blir herlig med Jesus, men sjelens mørke natt kommer for de fleste. Såpass har jeg lært av de mange prekenene jeg har hørt.

Om noe har jeg fått styrket min tro på moderne medisin. Utviklingen går nå så fort at for seks år siden ville øyet mitt blitt fjernet, mens det i dag ser ut til at jeg får beholde mesteparten av synet. Så alternative kvakksalvere og helbredelses­predikanter takker jeg nei til. Miraklene skjer på operasjonssalene.

Nåden

Sta som jeg er tok jeg meg ­fasiken på at sykdommen ikke skulle forandre livssynet mitt. Men min måte å være humanist på er en som ­betoner ­humanismebegrepets opprinnelige ­betydning: studiet av mennesket (det er derfor universitetene har humanistiske fakulteter). Og for meg er studiet av de mange livssyn vi mennesker har laget oss en del av dette.

Så jeg kunne jo ikke bli mindre ­interessert i religion heller! Jeg hadde glede av storskrift-utgaven av Skriften jeg fant i bokhylla på øyeavdelingen, og lunsj i et nonnekloster ble en fin del av rekonvalesensen.

Ett religiøst mysterium har jeg dog fått mer innsikt i, føler jeg. Da jeg og Stian Aarebrot skrev boken Presten og ateisten sammen, utfordret han meg til å tenke på nåden. Et begrep som ga lite mening for meg, som aldri har vært kristen.

Men i tiden jeg har vært syk har jeg ­opplevd en familie som stilte opp, venner som hadde kronerulling for at jeg skulle ha tidenes beste bursdagsfeiring, kolleger som avlastet meg og støttet meg og ikke minst en bedre halvdel som uten å nøle gikk fra kjæreste til sykepleier.

Ufortjent

I smertene og svakheten har det vært en endeløs rekke av besøk, gaver, klemmer, lykkønskninger og bønner. Folk som laget øyelapper til meg. Jeg møtte også leger og sykehuspersonale som ikke bare var dyktige, men behandlet meg med en varme og omtanke utover det profesjonelle. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg har gjort meg fortjent til alt dette.

Jeg tror jeg skjønner det nå, Stian. Det er dette som er nåden. Og mens jeg ­karrer meg tilbake til et normalt liv ­tenker jeg på hvor heldig jeg er som har fått ­
oppleve den.

10 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Marius Ytterstad

0 innlegg  8 kommentarer

Guds ufortjente godhet.

Publisert 6 måneder siden

Jeg syntes selv det var vanskelig å forstå hva nåde innebærer. Men når man tenker på at nåde betyr ufortjent godhet, så skjønner i hvert fall jeg betydningen bedre.

Gud er god mot mennesker, selv om vi ikke fortjener det, fordi vi er skaperverket hans. Men han stiller krav til mennesker, og det står i skriften at tro må følges av handling for at det skal ha verdi. På samme måten har ikke handling verdi uten troen.

Så dersom du har vanskeligheter med å forholde deg til Gud, så bli mer personlig med Ham. Bruk hans navn, Jehovah eller Jahweh, uttalelse er mindre viktig. Men det kommer av JHWH i skriften, og det er viktig å hellige hans navn (Matt. 6:9). Det står at man kan oppnå frelse ved å skaffe seg kunnskap om JHWH og Hans sønn Jesus Kristus (Joh. 17:3). Han gav sin sønn som et gjenløsningsoffer for menneskenes synder slik at menneskene skulle få mulighet til å få evig liv (Joh. 3:16,17). 

Men alle mennesker må velge det selv, ved hjelp av sin egen frie vilje.

Fri vilje er også en nødvendighet for oss mennesker for å kunne føle ekte kjærlighet. Det er egentlig en fin sammenheng for å forstå hvorfor det er så viktig at mennesker har fri vilje, dersom man resonnerer om dette.

Du som evolusjonist har kanskje en forklaring på hvorfor menneskene har en enormt mye større kapasitet enn det vi benytter? Både fysiologisk, mentalt og åndelig benytter vi bare en brøkdel av potensialet. Hvordan kan man forsvare dette på en vitenskapelig måte ut fra evolusjonsteoriens tanke om at alle arter og raser utvikler/innretter seg etter behov og nødvendighet?

 

2 liker  
Svar
Kommentar #2

Sigmund Svarstad

18 innlegg  55 kommentarer

Håp om en himmel...

Publisert 6 måneder siden

Livssynet mitt kan ikke gi meg noe håp om en himmel, men frir meg også fra uro for å gå fortapt - skriver du...

Hvis du ikke befinner deg i himmelen allerede - med føttene på jorden/i himmelen og hodet i himmelen/på jorden - hvor har bevisstheten eller håpet ditt "fortapt" seg da? 

I jorden/på himmelen?

I moren/på jorden?

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Gjermund Frøland

9 innlegg  4628 kommentarer

Om å velge

Publisert 6 måneder siden
Lars Marius Ytterstad. Gå til den siterte teksten.
Fri vilje er også en nødvendighet for oss mennesker for å kunne føle ekte kjærlighet. Det er egentlig en fin sammenheng for å forstå hvorfor det er så viktig at mennesker har fri vilje, dersom man resonnerer om dette.

Ja, vi kan velge gode gjerninger. Om vi ikke kan velge kjærlighet, kan vi i det minste velge å oppføre oss som om vi er fylt av kjærlighet.

Det vi ikke kan velge, er å tro på eksistensen av Jahve eller Allah.

Vi kan også tro på nåde, eller bli overbevist om at nåden eksisterer, slik Søderlind så fint får frem i sitt innlegg.

For medmennesker eksisterer jo. Det kan ingen betvile.

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

149 innlegg  12277 kommentarer

Nåden er de andre

Publisert 6 måneder siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Ett religiøst mysterium har jeg dog fått mer innsikt i, føler jeg. Da jeg og Stian Aarebrot skrev boken Presten og ateisten sammen, utfordret han meg til å tenke på nåden. Et begrep som ga lite mening for meg, som aldri har vært kristen.

Men i tiden jeg har vært syk har jeg ­opplevd en familie som stilte opp, venner som hadde kronerulling for at jeg skulle ha tidenes beste bursdagsfeiring, kolleger som avlastet meg og støttet meg og ikke minst en bedre halvdel som uten å nøle gikk fra kjæreste til sykepleier.

Ufortjent

I smertene og svakheten har det vært en endeløs rekke av besøk, gaver, klemmer, lykkønskninger og bønner. Folk som laget øyelapper til meg. Jeg møtte også leger og sykehuspersonale som ikke bare var dyktige, men behandlet meg med en varme og omtanke utover det profesjonelle. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg har gjort meg fortjent til alt dette.

Jeg tror jeg skjønner det nå, Stian. Det er dette som er nåden. Og mens jeg ­karrer meg tilbake til et normalt liv ­tenker jeg på hvor heldig jeg er som har fått ­
oppleve den.

Takk for et både trist og oppmuntrende innlegg, Didrik.  Trist - fordi du har vært syk (god bedring, forresten!).  Oppmuntrende - fordi du har opplevd nåden gjennom støtten fra familie, venner og fagfolk.

Dette siste minner meg om den oppdagelsen dr. Rieux gjør i humanisten Albert Camus' roman Pesten (1947):  "Det er mer ved mennesket å beundre enn å forakte".  Når katastrofen rammer, aktiveres også (med-)menneskenes beste moralske kvaliteter.

Din bruk av det kristne begrepet "nåde" minner meg også om den danske filosofen Mogens Pahuus' bok Livet selv. En livsfilosofisk tolkning av kristendommen (1993), der han bruker kristne begreper, men gir dem et humanistisk innhold - ut fra den grunnforestilling at begrepet "Gud" må forstås som "Livet selv" (Pahuus har for øvrig også skrevet interessant om sykepleieetikk).

6 liker  
Svar
Kommentar #5

Njål Kristiansen

140 innlegg  18356 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Det er dette som er nåden. Og mens jeg ­karrer meg tilbake til et normalt liv ­tenker jeg på hvor heldig jeg er som har fått ­
oppleve den.

Takk for at du delte. God bedring!

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Lars Marius Ytterstad

0 innlegg  8 kommentarer

Om fri vilje

Publisert 6 måneder siden

Vi kan ikke programmeres eller beordres til å føle ekte tro og ekte kjærlighet, er min påstand.

Og Guds hensikt er at mennesker skal selv velge å tro, og å føle kjærlighet. Dersom man tror på Gud og ser hva Gud har skapt, så vil man også føle dette. Men vil man ikke det, så kan man velge det bort.

Svar
Kommentar #7

Mats Andreassen

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

God bedring, Didrik, og godt skrevet! 

2 liker  
Svar
Kommentar #8

Gjermund Frøland

9 innlegg  4628 kommentarer

Det er også min påstand.

Publisert 6 måneder siden
Lars Marius Ytterstad. Gå til den siterte teksten.
Vi kan ikke programmeres eller beordres til å føle ekte tro og ekte kjærlighet, er min påstand.

Vi kan styre våre gjerninger (Nei, jeg orker ikke noen debatt om fri vilje nå.), men vi kan ikke bestemme oss for å føle kjærlighet like lite som vi kan bestemme oss for å tro på rett gud.

Svar
Kommentar #9

Njål Kristiansen

140 innlegg  18356 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Ad hominen (til personen) kan være positiv, nøytral eller negativ. Ikke bare er det jeg siterer deg på i #7 100% usaklig og 100% personrettet; Det er også 100% negativt ladet.

På tide å ta nåden på alvor kanskje? Det var liksom det tråden skulle handle om. Nåden bør neppe begrenses til Søderlind men må gjerne omfatte oss alle. 

4 liker  
Svar
Kommentar #10

Gjermund Frøland

9 innlegg  4628 kommentarer

konkretisering

Publisert 6 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
På tide å ta nåden på alvor kanskje? Det var liksom det tråden skulle handle om. Nåden bør neppe begrenses til Søderlind men må gjerne omfatte oss alle. 

Det siterte er en god anskueliggjøring av forskjellen mellom sak og person.

Svar
Kommentar #11

Hans Torvaldsen

1 innlegg  64 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

"Du som evolusjonist har kanskje en forklaring på hvorfor menneskene har en enormt mye større kapasitet enn det vi benytter? Både fysiologisk, mentalt og åndelig benytter vi bare en brøkdel av potensialet. "


Det gjelder kanskje for deg, men utsagnet beror på misforståelser og feiloppfatninger.  Vi mennesker bruker vår kapasitet til fulle - hver dag.  

Jeg blir fristet til å tro at religiøse kanskje ikke bruker hele sitt potensiale fullt ut, men lar det bli med fristelsen.

1 liker  
Svar
Kommentar #12

Dan Lyngmyr

160 innlegg  858 kommentarer

Takknemlighet for livet.

Publisert 6 måneder siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Faste lesere av denne spalten har kanskje lagt merke til at jeg ikke har skrevet her på en stund. Her er grunnen.

Jeg ble undersøkt for noe annet da jeg fikk beskjeden: Det var funnet et ­melanom — føflekkreft — i mitt venstre øye. ­Dermed ble livet mitt en runddans av prøver, ­operasjoner og innleg

Selv om  nåden etter min oppfatning har en gudegitt opprinnelse, er det lett å dele din glede over gode venners omsorg, familie som stiller opp - og et i utgangspunktet førsteklasses helsevesen. For min egen for noen dager siden da jeg også var nær ved å bli blind, på det ene øyet jeg ser på, etter at det andre for en del år siden ble sprengt vekk i en sprengningsulykke.

Mangt et liv har trolig følt seg omfavnet av sjelens mørke i møte med livets utfordringer - og noen ganger kanskje også bukket under. Mitt enkle ståsted hviler i troen på at menneskets valg om å gjøre det gode har et guddommelig utspring, og at alle individer skulle søke dette - selv en humanist redaktør:)

Jeg tar meg den frihet å lime inn et innlegg hvor jeg skrev noen tanker om alle livets "tilskikkelser" for en stund siden.

..................................

Mange forbinder min hjemby Kragerø med lange dager i solen og varmende kvelder på byens mange spisesteder, og hvor atmosfæren innbyr til sjelelig høytrykk som gir vinger til livets små og store øyeblikk.

Men, når mennesker flykter fra krig og kaos og de heldigste så vidt når Europas strender, kan det av og til være godt å bli minnet på at livet slett ikke er noen selvfølge.

I en bredt anlagt reportasje i Dagbladet, om ”Rimi Hagen ” , reflekterer forretningsmannen over hvor sårbart livet er - selv for dem som har mange ressurser. Han forteller om sykdom og kampen for å komme tilbake til livet, endringene dette har medført, og refleksjonene som følger av livets små og store brottsjøer.

Mine egne erfaringer fra livets ytterkant, hvor ulykker og helseutfordringer har preget hverdagen, har skapt min livsglede, og omkranset av livets hendelser er det blitt lettere å forstå hvor vakker stillheten kan være.

Gleden over livet har fått en annen dimensjon, selv om jeg naturlig nok hverken er den første eller siste som må håndtere krevende livssituasjoner. Det er nok å tenke på dem som i andre deler av verden lever i frykt for sult, krig og sykdommer, og mange andre av livets utfordringer i langt mindre velfungerende velstandssamfunn enn vårt .

Troen på lettvinne og overfladiske løsninger finner da også sjelden særlig godt fotfeste hos mennesker som befinner seg i kriselignende situasjoner, og hvem er det ikke som av og til kan føle seg vasket vekk av en endeløs ordflom.

Sorgen er derfor noen ganger knapt til å bære når jeg tenker dem som i smerte og fortvilelse må se sine nærmeste tape kampen mot alvorlige sykdommer. 

Men, det gjør også skriftens ord om å elske vår neste som oss selv, og ”å le med de leende og gråte med de gråtende”, stadig aktuelt  i møte med våre medmennesker.

Da får nåden et ansikt og blir begripelig.

I forbindelse med egne opplevelser, så var det ikke til å unngå noen refleksjoner over livets små og store hendelser i disse situasjonene, og det er forbausende hvordan selvfordømmelsen over egne valg(dårlige) kan være tunge å bære, selv om livet ytre sett bærer preg av normalitet. 

Da har det også slått meg, at tilgivelse først og fremst er et spørsmål om vilje, og ikke om følelser. At det også er nødvendig å tilgi seg selv, og at det av og til kan være nødvendig å bli minnet på dette. Selvfordømmelse er ei tung bør, og har antagelig tvunget mangt et potensielt godt liv i kne. 

Dessverre er det vel slik noen ganger, at det kan være nødvendig å bli "rystet"  litt av livet, før man tar seg tilstrekkelig tid til å tenke seg om. For min del håper jeg det blir lenge til neste fartsdump, og det er i dette perspektivet  jeg vil uttrykke min takknemlighet for livet og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Slik Søderlind gjør det i sitt innlegg. 

4 liker  
Svar
Kommentar #13

Johan Lothe Okkenhaug

7 innlegg  171 kommentarer

Nåden er OGSÅ andre mennesker

Publisert 6 måneder siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke gitt at gudstro ville vært noen trøst heller. Sykdom kan ødelegge 
tilliten til en god og allmektig Gud. ­Charles Darwins forhold til Gud ble ­endelig ­avsluttet da hans datter døde (og Darwins omvendte seg ikke på dødsleiet).

Aller først: Takk for et åpenhjertig innlegg som hos meg vekker både medfølelse overfor din krevende situasjon og respekt for måten du formidler på. Jeg ønsker deg lykke til videre! Dernest: Jeg har hatt stor glede av å lese dine dialog-fremmende innlegg om livssyn og forholdet mellom humanisme og religion.

Jeg skrev for ca. 1 år siden på VD innlegget "...og mangt skal vi mestre" (sitat fra Erik Byes vise) med undertitel "Rapport fra Radiumhospitalet om fellesskap og håp". Et år senere går det fortsatt bra og jeg er takknemlig. For meg er "nåde" et begrep jeg knytter til Gud, men som jo ofte formidles gjennom andre mennesker.

Ad gudstro og sykdom (sitatet): Jeg holdt faktisk for få dager siden et kåseri om kreft og mestring og hadde i den forbindelse funnet fram diverse fag-artikler. Her fremkommer bl.a. at det er god korrelasjon mellom religiøs tro og håp, mestring og opplevd livskvalitet hos cancer-pasienter. Jeg tenker at opplevd støtte og mening er viktig, men dette kan man sikkert finne også gjennom andre livssyn.

4 liker  
Svar
Kommentar #14

Johan Rosberg

13 innlegg  250 kommentarer

Nåde

Publisert 6 måneder siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan ikke forstå hvordan jeg har gjort meg fortjent til alt dette.

Hvor godt er det ikke at gaver ikke trenger å forståes eller fortjenes? Derved har man at leve av og for.

2 liker  
Svar
Kommentar #15

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Åndsfunksjonalitet

Publisert 6 måneder siden
Didrik Søderlind. Gå til den siterte teksten.

Ufortjent

I smertene og svakheten har det vært en endeløs rekke av besøk, gaver, klemmer, lykkønskninger og bønner. Folk som laget øyelapper til meg. Jeg møtte også leger og sykehuspersonale som ikke bare var dyktige, men behandlet meg med en varme og omtanke utover det profesjonelle. Jeg kan ikke forstå hvordan jeg har gjort meg fortjent til alt dette.

Jeg tror jeg skjønner det nå, Stian. Det er dette som er nåden. Og mens jeg ­karrer meg tilbake til et normalt liv ­tenker jeg på hvor heldig jeg er som har fått ­
oppleve den.

Du opplevde medmennesker uten at intellektet styrte forholdet, men en funksjon av det vi kaller for ånd. Du opplevde åndsfunksjonelle mennesker, de krever ikke betalt for sin deltagelse i ditt liv. De gir gjerne av seg selv :-)

Godt å høre om din helbredelse. I overført betydning har du fått sett mer av livet i dit humanistiske studium. Eckhart Tolle kan forklare opplevelsen når livet blir veldig nært, enden på livet like så.

Du har ikke bedt om råd, så av respekt for din integritet er ikke dette råd, bare informasjon om hva du fortjener.


Svar
Kommentar #16

Johan Rosberg

13 innlegg  250 kommentarer

Ja.

Publisert 6 måneder siden

Vi er alle skrøpelige. Jeg velger ikke alltid det beste og riktigste ordene når jeg kommuniserer med andre mennesker. Desto mer forfriskende virker ordet Nåde på meg.

Ha en fin og fredfull kveld alle sammen :)

3 liker  
Svar
Kommentar #17

Levi Fragell

79 innlegg  1079 kommentarer

Nåde deg!

Publisert 6 måneder siden

Vi som står sammen med Didrik i kampen for et samfunn hvor gode og felles verdier skal utvikles og videreføres,  føler en salig lettelse ved at han nå er på bena igjen. Som tidligere kristen har jeg selv følt begrensningen i eget miljø ved at at et par emosjonelle og filosofiske dybdedimensjoner er lite kjent. Den ene er nettopp nåde. Den andre er tilgivelse. Begge begrepene og opplevelsene hører åpenbart til menneskets eget potensiale, og det er synd at vi sjenerer oss for å fremheve og styrke ideene såvel som begrepsbruken i vår egen humanisme. Årsaken er dessverre lett forståelig. Når nåden  forutsetter dogmatisk tro (årets Luther-jubileum), og hvor forkynnelsens sentrale bruk av begrepet er  "nåde deg", så mister selve ordbruken den aktualitet for humanister som Didrik her funnet og fremhevet. Så la oss stå på Didrik. Et ords betydning avhenger av dets anvendelse.

4 liker  
Svar
Kommentar #18

Rune Tveit

40 innlegg  4008 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Jeg tenker at nåden er først og fremst en guddommelig egenskap, dernest menneskelig. 

Det er fordi jeg tenker at ondskapen er først og fremst menneskeskapt

2 liker  
Svar
Kommentar #19

Gjermund Frøland

9 innlegg  4628 kommentarer

Ondskapens kilde

Publisert 6 måneder siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.
Det er fordi jeg tenker at ondskapen er først og fremst menneskeskapt

I de abrahamittiske religioners narrativ ble mennesket (Adam og Eva) introdusert for en verden der ondskapen allerede eksisterte og talte til dem (Satan og slangen).

1 liker  
Svar
Kommentar #20

Roger Christensen

1 innlegg  71 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Takk Didrik for et meget reflektert og åpenhjertig innlegg. Jeg ønsker deg god bedring!

2 liker  
Svar
Kommentar #21

Knut Grønvik

3 innlegg  7 kommentarer

Nåde på mange måter

Publisert 6 måneder siden

Takk for at du forteller så personlig, Didrik. Nåden kommer i så mange skikkelser. Ofte gjennom mennesker. Håper du blir utsatt for mye mer nåde i tida som kommer!

Jeg fikk to assosiasjoner. 

Den ene til noen linjer i salmen «Du åpner døren» av Svein Ellingsen:
Det alle søker, er en nådig neste! … og la et glimt av Nådens herredømme bli klart og synlig i og gjennom oss.

Den andre, ubeskjedent nok, til noe jeg selv skrev for mange år siden - en Ettertanke i Vårt Land om en tekst fra 1. Peters brev 4,10-11. Da så jeg tilbake på noen av siste ukes erfaringer, og uttrykte dem slik:


En dag jeg kom forsinket hjem fra jobben, hadde et av barna mine allerede kokt poteter. Jeg var forsinket, sliten og ble kjempeglad! Så gikk det litt raskere å få middagsmaten på bordet. Det er Guds nåde: Jeg bor i hus med mennesker som vil meg vel!

Søndagen før hadde vi noen venner på besøk. En av dem holder høns i rekkehushagen. Hun kom med en hel eske egg. En annen er snekker og bygde en gang et hus vi har hatt gleden av å bo i. Nå bygde han oss opp med sine tanker om livet med Gud. Så gikk vi en tur i skogen, satte oss på en bar flekk under ei gran og kjente januarsola varme. En tredje av vennene våre dikter sanger. Han deklamerte en ny en der i solskinnet, om lovsangen som blandes av himmelske toner og jordisk skurr.

Jeg kjente meg rik etter disse dagene. Jeg hadde vært sammen med mennesker som tjente meg med sine nådegaver «som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde». For er det ikke nåde, og nådens gaver, når noen gir deg mat, andre taler gode ord og en tredje muntrer deg opp med glade og sanne sanger? Noen taler. Andre tjener. «Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus.»

Men er det åndelig nok dette, da? Er ikke nådegaver noe ekstraordinært og overjordisk? Jo, det også. Guds nåde er så mangfoldig at den omfatter alt fra den minste lille jordiske godhet til himmelrikets herlighet og kraft. Og alminnelige mennesker får være forvaltere av det, alt sammen.

Som for eksempel snekkeren og dikteren vi hadde på besøk. I en av mine mørke stunder var de to med blant flere som la sine hender på meg og ba. Han som deklamerte sang for oss på søndag, gav meg den gangen et ord fra Gud som lyste langt inn i sjelen. Og snekkeren, som snakket om Jesus nå i helgen, formidlet den gangen Guds kjærlighet til meg med en omfavnelse som jeg ennå kan kjenne i kroppen.




1 liker  
Svar
Kommentar #22

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Kjærlighetens verktøy

Publisert 6 måneder siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.
Som tidligere kristen har jeg selv følt begrensningen i eget miljø ved at at et par emosjonelle og filosofiske dybdedimensjoner er lite kjent. Den ene er nettopp nåde. Den andre er tilgivelse. Begge begrepene og opplevelsene hører åpenbart til menneskets eget potensiale, og det er synd at vi sjenerer oss for å fremheve og styrke ideene såvel som begrepsbruken i vår egen humanisme. 

Det er riktig. Nåde og tilgivelse er egenskaper hvem som helst kan anvende, uten å tilhøre en kirke eller spesiell tro. Tenk på hvilken verden vi ville ha hatt om alle mennesker brått bestemte seg for å bruke disse "dybdedimensjoner" - på likt - verden over. Jeg overlater til dere å se for dere hva vi da ville skapt - sammen:)

2 liker  
Svar
Kommentar #23

Tore Olsen

10 innlegg  2884 kommentarer

Den dype forståelse av roten til det onde....

Publisert 6 måneder siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
I de abrahamittiske religioners narrativ ble mennesket (Adam og Eva) introdusert for en verden der ondskapen allerede eksisterte og talte til dem (Satan og slangen).

En god betenkning, Gjermund. Dybden i din korte kommentar er av en slik art at jeg ikke vil kommentere mer - den står godt for seg selv.

Tross alt er nåden som omtalt i innlegget det som fører oss sammen og som motvirker det som er ondt.

Svar
Kommentar #24

Oddbjørn Johannessen

149 innlegg  12277 kommentarer

Presten og ateisten

Publisert 6 måneder siden

Jeg har nå - over et år på etterskudd - endelig fått lest Presten og ateisten, brevvekslings-boka til Didrik Søderlind og Stian Kilde Aarebrot.  Den er herved sterkt anbefalt for alle som interesserer seg for livssynsdialog.  Selv leste jeg den i stigende grad som en spenningsbok.  Kanskje ble jeg hekta på en spesiell måte, siden jeg i ulike faser av livet har "vært" både presten og ateisten, slik at boka på en dermed også kunne oppleves som en diskusjon med meg selv.

Boka er et utmerket eksempel på at det faktisk er mulig å føre en sivilisert, vennlig og personlig dialog over livssynsgrensene - og i tillegg innrømme at vi har noe å lære av hverandre.  Det dialogiske er her også understreket ved at boka er utgitt av Vårt Land forlag og Humanist forlag i fellesskap.  Slikt trenger vi mer av!

2 liker  
Svar
Kommentar #25

Tove S. J Magnussen

480 innlegg  1953 kommentarer

Takk for din åpenhet

Publisert 6 måneder siden

Diagnose = ettertanke

Kjærligheten og nåden er grenseløs hvis man slipper andre til slik du gjorde. Bindeleddet mellom Gud og deg selv er andre mennesker. Håper du har det bra, nå. Det er lov å ha det godt selv om man har fått en sykdom.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Hermod Herstad kommenterte på
Internett gjør oss dummere
5 minutter siden / 4101 visninger
Rune Holt kommenterte på
Internett gjør oss dummere
11 minutter siden / 4101 visninger
Sigmund Svarstad kommenterte på
Er universet evigvarende?
15 minutter siden / 182 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
33 minutter siden / 4101 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 8 timer siden / 4101 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4101 visninger
Robin Tande kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1483 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
rundt 9 timer siden / 4101 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Mot til å håpe
rundt 9 timer siden / 306 visninger
Arve Kjell Uthaug kommenterte på
‘Bordet fanger’
rundt 9 timer siden / 5541 visninger
Arve Kjell Uthaug kommenterte på
‘Bordet fanger’
rundt 9 timer siden / 5541 visninger
Les flere