Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Tid for murer?

Frihandel skaper en større kake. Problemet er fordelingen.

Publisert: 9. mar 2017 / 795 visninger.

 

Donald Trump har allerede avlyst én frihandelsavtale, og lovet i valgkampen tollmur både mot Kina og mot Mexico. Storbritannia bryter med EU, og det er uklart hva slags handelsavtale de får.

– Globaliseringens tid er forbi, sier ideologene på den nye høyresiden. Men hvordan ser alternativet ut?

Donald Trumps økonomiske planer minner om den politikken som ble ført på 16-1700-tallet, blant annet i Danmark-Norge. Enevoldsstaten så det som sin oppgave å fremme industri. Virkemiddelet var høye tollmurer til beskyttelse av egne næringer, og statlige subsidier og privilegier for de som fikk i gang ny virksomhet.

Vi var ikke alene om denne politikken, som gjerne har fått navnet merkantilismen. Den bygget på en forestilling om at dersom den ene nasjonen blir rikere, skjer det på bekostning av andre nasjoner. Derfor gjaldt det å beskytte seg.

David Ricardo levde på 1700-tallet. Han var utstøtt av sin jødiske familie fordi han giftet seg med en ikke-jøde, og livnærte seg som pengeutlåner. Da han var 27 år, leste han Adam Smiths ferske bok «The Wealth of Nations». Den ledet ham til den motsatte konklusjonen av merkantilistene: Det er bedre for nasjonens økonomi å kjøpe billige produkter fra utlandet enn å produsere dem til høyere pris selv. Denne teorien om komparative fordeler er grunnsteinen i teorien om frihandel.

Tanken er at dersom varene alltid produseres der det er billigst å produsere dem, vil alle tjene på det, ved at det kan produseres flere varer som flere har råd til å kjøpe. Med andre ord: Dersom det er fri handel uten restriksjoner, blir den felles kaken større enn dersom hver enkelt prøver å bake den samme kaken innen sine landegrenser.

Liberalismen gikk sin seiersgang i Europa på 1800-tallet. Norge inngikk handelsavtaler med de fleste europeiske land og fjernet nesten alle tollsatser. Bare toll på noen «luksusvarer» som kaffe og sukker ble beholdt for å skaffe staten inntekter.

Frihandelen fikk et tilbakeslag i den økonomiske krisa i mellomkrigstiden, da massearbeidsledighet førte til at alle prøvde å beskytte sine egne arbeidsplasser.

Men mange økonomer mente at dette gjorde krisen verre enn den behøvde å være. Da USA bygde opp Europa etter krigen med Marshallhjelpen, var kravet at toll og andre handelsbegrensninger skulle bygges ned. Internasjonale organisasjoner som den som nå heter OECD, ble opprettet med dette formål. EU og EØS ble dannet for å skape frihandelsområder i Europa. Også globalt forsøkte man å fremme frihandel gjennom organisasjoner som GATT, senere WTO.

Problemet med frihandelen er fordelingen av kaken. For selv om alle i stort tjener på frihandelen, er det noen som taper. Når USA kjøper billige kinesiske varer, mister arbeidere i USA jobben i de fabrikkene som ikke kan konkurrere. Det har vært en formidabel økning i levestandarden i Kina, og USA har ikke hatt en tilsvarende nedgang. Den totale velstanden har økt. Men det går altså på bekostning av noen grupper i USA - og det er de som har stemt Trump inn.

Men også i Kina er det store grupper som taper, særlig ute på landsbygda. Forskjellene øker når noen blir mye rikere, mens andre henger etter eller mister inntektsgrunnlaget. Men i Kina kan man ikke protestere på samme måte som i USA.

Den samme effekten ser man i andre fattige land. Den totale velstanden øker nok, men forskjellene øker også. Det skaper politisk uro og fører til flyktningstrømmer til Europa og USA.

Derfor er det stadig flere som oppfatter frihandelen som årsaken til mange av problemene vi opplever i de rike landene. Fra venstresida har kritikken kommet lenge. Der har man ment at kapitalistene bruker frihandelen til å presse lønningene ned ved å utbytte billig arbeidskraft i fattige land.

Høyresida har bekreftet at kapitalistene står bak, ved å være massivt for frihandel. Men nå sprekker altså dette. Den nye høyresida mener at eliten er blinde for de skadene frihandel og innvandring påfører folket. Kan det nye høyre og det gamle venstre finne sammen i en ny politikk som alternativ til globaliseringen?

USA er stort nok til å kunne utgjøre et eget handelsområde. Selv om velstanden skulle gå ned, kan man unngå en del andre problemer. For en liten økonomi som den norske, med stor avhengighet av eksportnæringer, er et sammenbrudd i frihandelen derimot svært dårlige nyheter.

Egentlig er det ikke frihandelen som skaper problemene. Det er de enkelte land som ikke fører en politikk som sørger for fordeling, skikkelige arbeidsvilkår og grenser for utbytting. Disse problemene forsvinner ikke om frihandelen avskaffes.

Et annet spørsmål er om kloden tåler at vi baker en enda større kake. Men heller ikke det handler primært om handelsordninger.

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Søren Ferling

0 innlegg  4348 kommentarer

Publisert 8 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Egentlig er det ikke frihandelen som skaper problemene. Det er de enkelte land som ikke fører en politikk som sørger for fordeling, skikkelige arbeidsvilkår og grenser for utbytting. Disse problemene forsvinner ikke om frihandelen avskaffes.

Frihandel skaber også forskelle mellem landene og det mener jeg er et problem for ulandenes udvikling. Vores erhvervsliv blev grundlagt bag merkantilismens og protektionismens høje toldmure og jeg tror at ulandene har brug for noget af det samme, hvis de ikke bare skal være 'vestens fabrik'.

Udviklingen er allerede inde i et mønster, som er en følge af frihandel og det tegner et billede af en fremtid med øer af ufattelig rigdom i et uendeligt hav af fattigdom og desperation - vel at mærke i alle lande, der vil blive mere og mere ens og dårlige at leve i - ilande og ulande i alle lande.

Overordnet mener jeg at global fri flyt af kapital, varer, tjenesteydelser og mennesker givet et for ustabilt system - lidt ligesom et skib med ét stort lastrum med løsgods - det skib vil være farligt at sejle med i alt andet en godt vejr - der skal nogle barrierer ind til at give en træghed, der kan dæmpe store samlede bevægelser i godset.

6 liker  
Svar
Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4348 kommentarer

Publisert 8 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Kan det nye høyre og det gamle venstre finne sammen i en ny politikk som alternativ til globaliseringen?

Det har jeg længe set som en mulighed. Konservative nye partier, eller de nye såkaldte protestpartier, er de mest venstreorienterede partier i Vesten i dag på den økonomiske skala - når de kaldes 'ekstremt højreorienterede' er det globalister, der taler og da deres projekt netop er ekstremistisk og revolutionært, finder de moderate mennesker ekstreme - man er vel selv centrum ;-).

De partier er mere eller mindre centrerede om en klassisk uideologisk socialdemokratisk politik. Faktisk har H.C. Hansen været nævnt i forbindelse med Mette Frederiksens forsøg på at genopfinde Socialdemokratiet - ja, det er danske forhold, men politisk interesserede af en vis alder kender nok navnene.

Der er naturligvis et problem med synet på internationalisme, men pragmatisk samarbejde om konkrete emner burde kunne lade sig gøre.

6 liker  
Svar
Kommentar #3

Robin Tande

13 innlegg  3417 kommentarer

Lars Walløes tanker nok en gang

Publisert 8 måneder siden


Den utviklingen vi ser bringer tankene inn på så mye, ikke minst de grunnleggende betingelsene, og menneskenes mulighet til å overleve særlig lenge på denne kloden.

Jeg har før her på Vd sitert fra Lars Walløes artikkel  Aggresjon, altruisme og overlevelsesmuligheter; fra 1980 i boken IKKE-KRISTEN ETIKK . Håper dere tillater meg å her sitere noe fra avslutningen, som meget relevant for det vi ser  når det gjelder utviklingen i dag, 37 år senere:

"Hvem tilhører «egen flokk»?

Hvis vi så går over til de undersøkelsene som er utført av såkalte primitive menneskesamfunn, vil vi oppdage at al­truisme og aggresjon er tilstede omtrent som i andre primatgrupper. Enkelte tidlige sosialantropologer hadde fore­stillinger om «det gode primitive menneskesamfunnet» som var fullstendig pasifistisk overfor nabosamfunn, og der det normalt ikke var aggresjon innad i gruppen. Det er ingen som lenger på alvor vil forsvare slike romantiske forestillinger. Menneskesamfunn viser de fleste av de for­mene for aggressiv adferd som jeg har listet opp tidligere. Igjen er territorieaggresjon mer blodig enn andre former. En reservasjon er viktig. Konrad Lorenz oppfattet aggresjon som en drift omtrent på samme måte som seksualitet, som altså bestandig er til stede og som bygges opp til sterke spenninger hvis den ikke får en eller annen form for ut­løsning. Disse forestillingene er bare delvis riktige. Det er begivenheter i omgivelsene som avgjør om bestemte for­mer for aggresjon skal opptre eller ikke. En sjimpanse-flokk som lever uten andre sjimpanseflokker i nærheten, f.eks. på grunn av fysiske hindringer, viser aldri territorie-aggresjon og bygger heller ikke opp noen psykiske spennin­ger av den grunn. Men Lorenz har sannsynligvis rett i at aggresjon som er tilstede, kan gies substituttutløp, f.eks. gjennom idrettskonkurranser o.l. (både for deltakere og tilskuere).

Territorieaggresjon mellom primatflokker kan være blo­dig. Det er denne aggresjonsformen vi først og fremst må forsøke å forhindre mellom mennesker i fremtiden. Vi har sett at de ødeleggende former for territorieaggresjon ikke utløses overfor individer som man gjenkjenner som til­hørende «egen flokk» selv om enkeltindivider eller små grupper godt kan ha egne små «territorier» innenfor flok­kens område. Vi kan godt tenke oss territorier ordnet i et hierarki, slik vi kanskje kan se antydningen av hos men­nesker. Av evolusjonsmessige grunner ville vi da vente mest ødeleggende aggresjon på de høyeste nivåene i hierar­kiet. Viktige problemer er derfor: Hvordan kjenner men­nesker igjen individer av «egen flokk». Hvem tilhører «egen flokk»? Hvor mange kan tilhøre «egen flokk»? osv. Vi vet at selv hos dyr som står langt fra mennesket, kan grensene for «egen flokk» tøyes, i alle fall i eksperimen­telle situasjoner. Til og med dyr fra andre arter kan i bestemte situasjoner aksepteres. Grensene for «egen flokk» kan altså modifiseres ved læring. En av de viktigste forand­ringene som er skjedd med menneskesamfunnene etter steinalderen er vel nettopp at de «egne flokkene» har vokst betydelig i størrelse, fra kanskje 100 individer opp til nasjo­nalstater med mange millioner innbyggere. Vi har ingen biologisk eller psykologisk grunn til å tro at ikke denne utviklingen skal kunne fortsette, slik at hele menneske­heten etterhvert er «egen flokk» for oss alle. En slik ut­vikling er på lang sikt vårt eneste håp til å overleve. En maktbalansepolitikk som har territorieforsvar som biologisk grunnlag, og som må ha som kulturell overbygning at «de andre» ikke tilhører «vår flokk» (enten det gjelder rase, hudfarge, levesett eller religiøs tro og politisk system), kan kanskje holde likevekt i noen tid. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at ikke territorieaggresjon i en eller annen situasjon vil utvikle seg forbi displaystadiet og til en virkelig kamp. Den aggresjonen overfor «de andre» som da vil aktiveres hos de aller fleste av oss, ikke bare hos de politiske lederne eller hos de militære, kombinert med de våpensystemene som finnes utviklet og lagret, kan vanskelig føre til annet enn en katastrofe. Jeg er redd både spaniernes grusomhet i Mexico og de grusomheter som ble utvist under siste verdenskrig, vil bli små sammenlik­net med det som da vil skje.

Rottene kjenner hverandre igjen på lukt. Vi har sann­synligvis mer avanserte gjenkjennelsessystemer. Også de har trolig utviklet seg fra enkle: Man bør se likedan ut, både når det gjelder de biologiske aspektene av utseendet og de kulturelle. Man bør snakke samme språk. Listen kunne sikkert gjøres lang. Slik disse gjenkjennelseskrite-riene i dag er modifisert i store nasjonalstater, ser det ut til at kunnskap og fortrolighet til hverandres kultur kan utviske de barrierene som utseende og språk lett danner........

Mitt syn på fremtiden er pessimistisk. Jeg ser store mu­ligheter for at vår territorieaggresjon kommer til å ut­rydde oss, enten i en altØdeleggende konflikt som mennes­kene ikke kommer gjennom, eller ved en serie voldsmilme katastrofer og konflikter som vil snu den kulturelle utvik­lingen. Under slike forhold vil det trolig skje en sterk kul­turell utvelgelse av de samfunnene som viser mye aggresjon mot «andre flokker». Det biologiske grunnlaget for en slik utvikling er opplagt til stede. Vårt eneste håp er etter mitt syn at vi greier å komme gjennom de neste par hundre årene uten noen helt store katastrofer, dvs. vi må greie å løse befolknings- og fordelingsproblemene i verden uten slike katastrofer. Først under slike ytre betingelser kan vi håpe at våre biologiske tilbøyeligheter til territorieaggre-sjon kan dempes. Vi må imidlertid ikke tro at all aggre­sjon kan fjernes. Vi må skape samfunn som tar hensyn til at vi alle har aggressive tilbøyeligheter i bestemte situa­sjoner. Visse former for aggresjon må det derfor være mulig på et eller annet vis å leve ut."

Svar
Kommentar #4

Øyvind Holmstad

176 innlegg  624 kommentarer

Kosmolokalisme

Publisert 8 måneder siden

Svaret er kosmo-lokalisme, hvor man produserer lokalt i globale kunnskapsnettverk!

Kosmolokalasjon er satt opp som punkt 8 av Michel Bauwens i hans skriv for hvordan vi kan akselrere p2p-produksjon og praksiser.

– 10 Ways to Accelerate the Peer-to-Peer and Commons Economy: http://commonstransition.org/10-ways-to-accelerate-the-peer-to-peer-and-commons-economy/

Kosmolokalasjon er kanskje det aller viktigste klimatiltaket, fordi  vi nå benytter 3 ganger mer energi på å transportere varer omkring i  verden enn på å produsere dem. Det er nå et faktum at med ny teknologi  og fri deling i globale kunnskaps-/designnettverk, kan man designe og  produsere varer effektivt lokalt. Slik kan man også tilpasse produktene  til lokale forhold.

1 liker  
Svar

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6345 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6809 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
20 dager siden / 2207 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3557 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 478 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3536 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8002 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2665 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tvilsom type
21 minutter siden / 1618 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
36 minutter siden / 4928 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
42 minutter siden / 4928 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4928 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4928 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4928 visninger
Didrik Søderlind kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1618 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4928 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Sionisme er rasisme
rundt 1 time siden / 829 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 1001 visninger
Les flere