Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Tid for murer?

Frihandel skaper en større kake. Problemet er fordelingen.

Publisert: 9. mar 2017 / 840 visninger.

 

Donald Trump har allerede avlyst én frihandelsavtale, og lovet i valgkampen tollmur både mot Kina og mot Mexico. Storbritannia bryter med EU, og det er uklart hva slags handelsavtale de får.

– Globaliseringens tid er forbi, sier ideologene på den nye høyresiden. Men hvordan ser alternativet ut?

Donald Trumps økonomiske planer minner om den politikken som ble ført på 16-1700-tallet, blant annet i Danmark-Norge. Enevoldsstaten så det som sin oppgave å fremme industri. Virkemiddelet var høye tollmurer til beskyttelse av egne næringer, og statlige subsidier og privilegier for de som fikk i gang ny virksomhet.

Vi var ikke alene om denne politikken, som gjerne har fått navnet merkantilismen. Den bygget på en forestilling om at dersom den ene nasjonen blir rikere, skjer det på bekostning av andre nasjoner. Derfor gjaldt det å beskytte seg.

David Ricardo levde på 1700-tallet. Han var utstøtt av sin jødiske familie fordi han giftet seg med en ikke-jøde, og livnærte seg som pengeutlåner. Da han var 27 år, leste han Adam Smiths ferske bok «The Wealth of Nations». Den ledet ham til den motsatte konklusjonen av merkantilistene: Det er bedre for nasjonens økonomi å kjøpe billige produkter fra utlandet enn å produsere dem til høyere pris selv. Denne teorien om komparative fordeler er grunnsteinen i teorien om frihandel.

Tanken er at dersom varene alltid produseres der det er billigst å produsere dem, vil alle tjene på det, ved at det kan produseres flere varer som flere har råd til å kjøpe. Med andre ord: Dersom det er fri handel uten restriksjoner, blir den felles kaken større enn dersom hver enkelt prøver å bake den samme kaken innen sine landegrenser.

Liberalismen gikk sin seiersgang i Europa på 1800-tallet. Norge inngikk handelsavtaler med de fleste europeiske land og fjernet nesten alle tollsatser. Bare toll på noen «luksusvarer» som kaffe og sukker ble beholdt for å skaffe staten inntekter.

Frihandelen fikk et tilbakeslag i den økonomiske krisa i mellomkrigstiden, da massearbeidsledighet førte til at alle prøvde å beskytte sine egne arbeidsplasser.

Men mange økonomer mente at dette gjorde krisen verre enn den behøvde å være. Da USA bygde opp Europa etter krigen med Marshallhjelpen, var kravet at toll og andre handelsbegrensninger skulle bygges ned. Internasjonale organisasjoner som den som nå heter OECD, ble opprettet med dette formål. EU og EØS ble dannet for å skape frihandelsområder i Europa. Også globalt forsøkte man å fremme frihandel gjennom organisasjoner som GATT, senere WTO.

Problemet med frihandelen er fordelingen av kaken. For selv om alle i stort tjener på frihandelen, er det noen som taper. Når USA kjøper billige kinesiske varer, mister arbeidere i USA jobben i de fabrikkene som ikke kan konkurrere. Det har vært en formidabel økning i levestandarden i Kina, og USA har ikke hatt en tilsvarende nedgang. Den totale velstanden har økt. Men det går altså på bekostning av noen grupper i USA - og det er de som har stemt Trump inn.

Men også i Kina er det store grupper som taper, særlig ute på landsbygda. Forskjellene øker når noen blir mye rikere, mens andre henger etter eller mister inntektsgrunnlaget. Men i Kina kan man ikke protestere på samme måte som i USA.

Den samme effekten ser man i andre fattige land. Den totale velstanden øker nok, men forskjellene øker også. Det skaper politisk uro og fører til flyktningstrømmer til Europa og USA.

Derfor er det stadig flere som oppfatter frihandelen som årsaken til mange av problemene vi opplever i de rike landene. Fra venstresida har kritikken kommet lenge. Der har man ment at kapitalistene bruker frihandelen til å presse lønningene ned ved å utbytte billig arbeidskraft i fattige land.

Høyresida har bekreftet at kapitalistene står bak, ved å være massivt for frihandel. Men nå sprekker altså dette. Den nye høyresida mener at eliten er blinde for de skadene frihandel og innvandring påfører folket. Kan det nye høyre og det gamle venstre finne sammen i en ny politikk som alternativ til globaliseringen?

USA er stort nok til å kunne utgjøre et eget handelsområde. Selv om velstanden skulle gå ned, kan man unngå en del andre problemer. For en liten økonomi som den norske, med stor avhengighet av eksportnæringer, er et sammenbrudd i frihandelen derimot svært dårlige nyheter.

Egentlig er det ikke frihandelen som skaper problemene. Det er de enkelte land som ikke fører en politikk som sørger for fordeling, skikkelige arbeidsvilkår og grenser for utbytting. Disse problemene forsvinner ikke om frihandelen avskaffes.

Et annet spørsmål er om kloden tåler at vi baker en enda større kake. Men heller ikke det handler primært om handelsordninger.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Egentlig er det ikke frihandelen som skaper problemene. Det er de enkelte land som ikke fører en politikk som sørger for fordeling, skikkelige arbeidsvilkår og grenser for utbytting. Disse problemene forsvinner ikke om frihandelen avskaffes.

Frihandel skaber også forskelle mellem landene og det mener jeg er et problem for ulandenes udvikling. Vores erhvervsliv blev grundlagt bag merkantilismens og protektionismens høje toldmure og jeg tror at ulandene har brug for noget af det samme, hvis de ikke bare skal være 'vestens fabrik'.

Udviklingen er allerede inde i et mønster, som er en følge af frihandel og det tegner et billede af en fremtid med øer af ufattelig rigdom i et uendeligt hav af fattigdom og desperation - vel at mærke i alle lande, der vil blive mere og mere ens og dårlige at leve i - ilande og ulande i alle lande.

Overordnet mener jeg at global fri flyt af kapital, varer, tjenesteydelser og mennesker givet et for ustabilt system - lidt ligesom et skib med ét stort lastrum med løsgods - det skib vil være farligt at sejle med i alt andet en godt vejr - der skal nogle barrierer ind til at give en træghed, der kan dæmpe store samlede bevægelser i godset.

6 liker  
Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Kan det nye høyre og det gamle venstre finne sammen i en ny politikk som alternativ til globaliseringen?

Det har jeg længe set som en mulighed. Konservative nye partier, eller de nye såkaldte protestpartier, er de mest venstreorienterede partier i Vesten i dag på den økonomiske skala - når de kaldes 'ekstremt højreorienterede' er det globalister, der taler og da deres projekt netop er ekstremistisk og revolutionært, finder de moderate mennesker ekstreme - man er vel selv centrum ;-).

De partier er mere eller mindre centrerede om en klassisk uideologisk socialdemokratisk politik. Faktisk har H.C. Hansen været nævnt i forbindelse med Mette Frederiksens forsøg på at genopfinde Socialdemokratiet - ja, det er danske forhold, men politisk interesserede af en vis alder kender nok navnene.

Der er naturligvis et problem med synet på internationalisme, men pragmatisk samarbejde om konkrete emner burde kunne lade sig gøre.

6 liker  
Kommentar #3

Robin Tande

17 innlegg  3738 kommentarer

Lars Walløes tanker nok en gang

Publisert nesten 2 år siden


Den utviklingen vi ser bringer tankene inn på så mye, ikke minst de grunnleggende betingelsene, og menneskenes mulighet til å overleve særlig lenge på denne kloden.

Jeg har før her på Vd sitert fra Lars Walløes artikkel  Aggresjon, altruisme og overlevelsesmuligheter; fra 1980 i boken IKKE-KRISTEN ETIKK . Håper dere tillater meg å her sitere noe fra avslutningen, som meget relevant for det vi ser  når det gjelder utviklingen i dag, 37 år senere:

"Hvem tilhører «egen flokk»?

Hvis vi så går over til de undersøkelsene som er utført av såkalte primitive menneskesamfunn, vil vi oppdage at al­truisme og aggresjon er tilstede omtrent som i andre primatgrupper. Enkelte tidlige sosialantropologer hadde fore­stillinger om «det gode primitive menneskesamfunnet» som var fullstendig pasifistisk overfor nabosamfunn, og der det normalt ikke var aggresjon innad i gruppen. Det er ingen som lenger på alvor vil forsvare slike romantiske forestillinger. Menneskesamfunn viser de fleste av de for­mene for aggressiv adferd som jeg har listet opp tidligere. Igjen er territorieaggresjon mer blodig enn andre former. En reservasjon er viktig. Konrad Lorenz oppfattet aggresjon som en drift omtrent på samme måte som seksualitet, som altså bestandig er til stede og som bygges opp til sterke spenninger hvis den ikke får en eller annen form for ut­løsning. Disse forestillingene er bare delvis riktige. Det er begivenheter i omgivelsene som avgjør om bestemte for­mer for aggresjon skal opptre eller ikke. En sjimpanse-flokk som lever uten andre sjimpanseflokker i nærheten, f.eks. på grunn av fysiske hindringer, viser aldri territorie-aggresjon og bygger heller ikke opp noen psykiske spennin­ger av den grunn. Men Lorenz har sannsynligvis rett i at aggresjon som er tilstede, kan gies substituttutløp, f.eks. gjennom idrettskonkurranser o.l. (både for deltakere og tilskuere).

Territorieaggresjon mellom primatflokker kan være blo­dig. Det er denne aggresjonsformen vi først og fremst må forsøke å forhindre mellom mennesker i fremtiden. Vi har sett at de ødeleggende former for territorieaggresjon ikke utløses overfor individer som man gjenkjenner som til­hørende «egen flokk» selv om enkeltindivider eller små grupper godt kan ha egne små «territorier» innenfor flok­kens område. Vi kan godt tenke oss territorier ordnet i et hierarki, slik vi kanskje kan se antydningen av hos men­nesker. Av evolusjonsmessige grunner ville vi da vente mest ødeleggende aggresjon på de høyeste nivåene i hierar­kiet. Viktige problemer er derfor: Hvordan kjenner men­nesker igjen individer av «egen flokk». Hvem tilhører «egen flokk»? Hvor mange kan tilhøre «egen flokk»? osv. Vi vet at selv hos dyr som står langt fra mennesket, kan grensene for «egen flokk» tøyes, i alle fall i eksperimen­telle situasjoner. Til og med dyr fra andre arter kan i bestemte situasjoner aksepteres. Grensene for «egen flokk» kan altså modifiseres ved læring. En av de viktigste forand­ringene som er skjedd med menneskesamfunnene etter steinalderen er vel nettopp at de «egne flokkene» har vokst betydelig i størrelse, fra kanskje 100 individer opp til nasjo­nalstater med mange millioner innbyggere. Vi har ingen biologisk eller psykologisk grunn til å tro at ikke denne utviklingen skal kunne fortsette, slik at hele menneske­heten etterhvert er «egen flokk» for oss alle. En slik ut­vikling er på lang sikt vårt eneste håp til å overleve. En maktbalansepolitikk som har territorieforsvar som biologisk grunnlag, og som må ha som kulturell overbygning at «de andre» ikke tilhører «vår flokk» (enten det gjelder rase, hudfarge, levesett eller religiøs tro og politisk system), kan kanskje holde likevekt i noen tid. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at ikke territorieaggresjon i en eller annen situasjon vil utvikle seg forbi displaystadiet og til en virkelig kamp. Den aggresjonen overfor «de andre» som da vil aktiveres hos de aller fleste av oss, ikke bare hos de politiske lederne eller hos de militære, kombinert med de våpensystemene som finnes utviklet og lagret, kan vanskelig føre til annet enn en katastrofe. Jeg er redd både spaniernes grusomhet i Mexico og de grusomheter som ble utvist under siste verdenskrig, vil bli små sammenlik­net med det som da vil skje.

Rottene kjenner hverandre igjen på lukt. Vi har sann­synligvis mer avanserte gjenkjennelsessystemer. Også de har trolig utviklet seg fra enkle: Man bør se likedan ut, både når det gjelder de biologiske aspektene av utseendet og de kulturelle. Man bør snakke samme språk. Listen kunne sikkert gjøres lang. Slik disse gjenkjennelseskrite-riene i dag er modifisert i store nasjonalstater, ser det ut til at kunnskap og fortrolighet til hverandres kultur kan utviske de barrierene som utseende og språk lett danner........

Mitt syn på fremtiden er pessimistisk. Jeg ser store mu­ligheter for at vår territorieaggresjon kommer til å ut­rydde oss, enten i en altØdeleggende konflikt som mennes­kene ikke kommer gjennom, eller ved en serie voldsmilme katastrofer og konflikter som vil snu den kulturelle utvik­lingen. Under slike forhold vil det trolig skje en sterk kul­turell utvelgelse av de samfunnene som viser mye aggresjon mot «andre flokker». Det biologiske grunnlaget for en slik utvikling er opplagt til stede. Vårt eneste håp er etter mitt syn at vi greier å komme gjennom de neste par hundre årene uten noen helt store katastrofer, dvs. vi må greie å løse befolknings- og fordelingsproblemene i verden uten slike katastrofer. Først under slike ytre betingelser kan vi håpe at våre biologiske tilbøyeligheter til territorieaggre-sjon kan dempes. Vi må imidlertid ikke tro at all aggre­sjon kan fjernes. Vi må skape samfunn som tar hensyn til at vi alle har aggressive tilbøyeligheter i bestemte situa­sjoner. Visse former for aggresjon må det derfor være mulig på et eller annet vis å leve ut."

Kommentar #4

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Kosmolokalisme

Publisert nesten 2 år siden

Svaret er kosmo-lokalisme, hvor man produserer lokalt i globale kunnskapsnettverk!

Kosmolokalasjon er satt opp som punkt 8 av Michel Bauwens i hans skriv for hvordan vi kan akselrere p2p-produksjon og praksiser.

– 10 Ways to Accelerate the Peer-to-Peer and Commons Economy: http://commonstransition.org/10-ways-to-accelerate-the-peer-to-peer-and-commons-economy/

Kosmolokalasjon er kanskje det aller viktigste klimatiltaket, fordi  vi nå benytter 3 ganger mer energi på å transportere varer omkring i  verden enn på å produsere dem. Det er nå et faktum at med ny teknologi  og fri deling i globale kunnskaps-/designnettverk, kan man designe og  produsere varer effektivt lokalt. Slik kan man også tilpasse produktene  til lokale forhold.

1 liker  

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 259 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 7 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81344 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44432 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35421 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22818 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22448 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21346 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20346 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19393 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 19 timer siden / 120 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 81 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 147 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 304 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 93 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
2 dager siden / 219 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 259 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 7 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 11 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere