Verdidebatt

Jeg er ikke feminist

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er 8. mars igjen. Debattsidene er fulle av innlegg med tittelen: "Jeg er feminist". Ikke minst KrF-ere og kristenledere elsker å skrive slike innlegg. De kristne moralposørene skal gjøre seg lekre, eller kanskje kompensere for århundrer med kristen urett mot kvinner. (Noe sånt?) De slipper å gå i 8. mars-tog, så de kan lansere sine paroler på nettet i stedet. Det koster enda litt mindre, men føles ikke desto mindre godt.

Jeg er ikke feminist. Ordet "feminisme" er sterkt ladet. Det impliserer en hel ideologi om kjønn, politikk og menneskesyn som jeg mener står i grell kontrast til kristne perspektiver på det samme. For ikke å si: til sunn fornuft. Det har tatt meg noen år å innse akkurat hvor grell denne kontrasten er. Det har også tatt meg noen år å innse hvor lite feminismen egentlig har med kvinner å gjøre – heldigvis. Tvert imot mener jeg at moderne kvinner – og mange menn! – står i et slags gisselforhold til feminismen. De føler at de forsvare den. Men feminisme er ikke det samme som "å respektere kvinner". Dens ideologiske forutsetninger har hatt enorme konsekvenser, konsekvenser jeg mener er stort sett negative for individ og samfunn.

La meg oppsummere min dissens i tre punkter:

1. Feminismens grunnleggende idé om at kvinner har vært undertrykt og utbyttet gjennom historien, og at frigjøring er denne historiens mål, innebærer et syn på historie og på politikk som jeg ikke støtter. Det er å lese fortiden med ideologiens briller. Ideen om at kvinner som levde for X antall hundre år siden, ble oppfattet av andre eller seg selv som mindreverdige i kraft av sitt kjønn, er en ideologisk påstand som ikke tåler etterprøving.

2. Feminismen forutsetter, i sine ytterpunkter, enten (a) en fundamental kamp mellom kjønnene; eller (b) en radikal opphevelse av all kjønnslighet, som bare er en sosial konstruksjon. Begge disse ytterlighetene, som begge er tendenser i feminismen og i moderne kultur generelt, står i motsetning til hva jeg mener: at det finnes ontologiske forskjeller mellom kjønnene, men at de ikke står i en grunnleggende konflikt med hverandre.

3. Feminismen har kuttet forbindelsen mellom seksualitet og reproduksjon, biologi og etikk. Feminismens mantra "selvbestemmelse over egen kropp" blir anvendt på stadig flere områder. Kvinnen kan bestemme å avstå fra å bli mor eller å abortere fosteret i magen. (Hvilket er det mest graverende av alt.) Hun kan bestemme å ha et fritt og uforpliktende seksualliv, eller å ikke ha noe seksualliv i det hele tatt. Snart kan hun også bestemme å ta livet sitt – med legens hjelp. Prinsippet om selvbestemmelse over egen kropp leder ikke til liv, men til død.

Jeg er ikke feminist – fordi jeg ikke tror at historien er fundamentalt ond eller urettferdig eller kvinnefiendtlig. Jeg er ikke feminist – fordi jeg tror at kjønnsforskjeller er viktige, dog ikke så viktige at de bør være årsak til en grunnleggende konflikt mellom menn og kvinner. Jeg er ikke feminist – fordi selvbestemmelse over egen kropp ikke kan komme i stedet for andre menneskers rett til liv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt