Kristin Clemet

73

Oslo Symposium og de kristne

Det er interessant å se hvordan symposiet provoserer kristne som selv har en fremtredende rolle.

Publisert: 8. mar 2017  /  2127 visninger.

Det er ikke overraskende at Oslo Symposium virker veldig provoserende på mange. Sterkt religiøse mennesker og miljøer virker generelt provoserende i et så sekulært samfunn som det norske.

Men det er spesielt interessant å se hvordan symposiet provoserer enkelte kristne mennesker, som selv har en fremtredende rolle i norsk politikk og samfunnsliv.

En av dem er Trond Bakkevig, som er prost og aktiv Arbeiderparti-mann. Han mener at symposiet "misbruker kristendommen", fordi man har "gjort kristendom til et verktøy for politisk møtevirksomhet". Han mener det er feil å gjøre kristendommen til et "politisk prosjekt", fordi det finnes gode kristne i alle partier, både til høyre og venstre i politikken.

Bakkevig får følge av lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, som, ifølge Vårt Land, går "hardt ut mot mønstringen". "Å forsøke å lime kristen tro til bestemte politiske partier, opplever jeg som et direkte forsøk på å bedrive kirkesplittelse", sier hun, som mener at "kristen tro (ikke) lar seg mynte ut i ett politisk program".

Også Emil André Erstad, som er KrF-politiker og rådgiver i tankesmien Agenda, har "sett (seg) lei på at Bjarte Ystebø, Oslo Symposium og høgreorienterte kristne har tatt monopol på kva som er verdispørsmål for politisk engasjerte kristne". Det Oslo Symposium driver med, er egentlig "ein diskusjon om harde politiske realitetar forkledd i ei innpakning av snevre verdispørsmål". Det er dessuten "ein farleg veg å gå for eit kristenfolk i eit land, det å knytte livssynet sitt til visse politiske parti. Det gjer trua på ein allmektig Gud til ein politisk reiskap som brukast til å fremja eigne politiske preferansar." For Erstad er det kristne livssynet hans den viktigste politiske motivasjonen han har for å drive med politikk, men det gir han visstnok aldri svar på hvilket politisk parti han skal engasjere seg i.

Da Trond Bakkevig var på Dagsnytt 18 i går, ble han spurt om ikke kritikken hans bare kom fordi han har et annet politisk syn enn initiativtakerne til Oslo Symposium har, men dette kunne han - med rette - tilbakevise. Bakkevig har, prisverdig nok, også kritisert de politiske prestene i Den norske kirke, noe jeg skrev om her.

Likevel er det noe som skurrer i kritikken fra de tre.

Biskoper går fri

Det første som skurrer, er at de, bortsett fra Bakkevig, sjelden eller aldri tar seg bryet med å kritisere hvordan prester og biskoper i Den norske kirke opptrer politisk. Erstad har rett i at de som står bak Oslo Symposium, er veldig opptatt av noen verdispørsmål, som "tilfeldigvis" faller sammen med de verdispørsmålene den kristenkonservative delen av Frp er opptatt av, mens de er påfallende lite opptatt av en del andre spørsmål. Men det samme kan sies om en del av de norske biskopene, som er mer opptatt av spørsmål som "tilfeldigvis" faller sammen med venstresidens verdier, mens de er påfallende lite opptatt av saker som f.eks. Frp og Oslo Symposium er opptatt av.

Det andre som skurrer, er at kritikken mot Oslo Symposium fremføres som om symposiet var eid av staten eller representerte oss alle. Men det stemmer jo ikke. Oslo Symposium er et arrangement, som en privatperson har tatt initiativ til, og som er støttet av foreningen ICEJ, avisen Norge IDAG og organisasjonen Kristenfolket. Og spørsmålet er: Hva er egentlig illegitimt med at et slikt frivillig arrangement blander kristendom og politikk? Man kan mislike det og kritisere det, men det er vel ikke i seg selv illegitimt? Og man kan vel ikke påstå at det er "misbruk" av kristendommen eller "forsøk på å bedrive kirkesplittelse", for vi aner vel tross alt ikke hvilke kirker initiativtakerne og deltakerne er medlem av? Hvilke prinsipper er det egentlig Oslo Symposium bryter?

Selv syns jeg det er en vesensforskjell på en statskirke, og til dels også den nåværende folkekirken, og andre kirkesamfunn. Etter min mening må en kirke - for ikke å snakke om et arrangement - kunne tro og mene nøyaktig hva den eller det vil. Problemet er mye større når en statskirke, som har et slags nesten-monopol og foregir å være en kirke for oss alle, opptrer politisk, noe jeg skrev om her og uttalte meg om her. En statskirke har, akkurat som NRK (i motsetning til andre medier), særlige forpliktelser, fordi den opptrer på vegne av oss alle.

FrP utenfor

Det tredje som skurrer, er de tre kritikernes manglende evne til å se hvordan Fremskrittspartiet praktisk talt aldri blir tatt inn i det gode selskap av Den norske kirke. Bakkevig og Raaum kan gjerne si at det finnes gode kristne i alle partier, og at det kristne livssynet ikke forteller noe om hvilket parti man vil velge, men demonstrerer kirken dette i praksis?

Jeg syns ikke det. Jeg kommer ikke på en eneste biskop eller prest som deltar i samfunnsdebatten om politiske spørsmål, og som fremstår med et klart borgerlig-liberalt ståsted. Og en biskop i Den norske kirke, som åpent står frem eller virker som en Frp'er, virker helt utenkelig. Så når de føler at noe så prosaisk som et arrangement kan virke så støtende - hvordan tror de da det kan virke på andre kristne, som for eksempel er skeptiske til innvandring og stemmer Frp, at deres parti og deres syn mer eller mindre direkte blir stemplet som ukristelig - til og med av Den norske kirke?

Det siste som skurrer, er det litt paradoksale i Erstads budskap. Han mener at det kristne livssynet han har, ikke forteller noe om hvilket parti han skal engasjere seg i. Men hvis det er så tilfeldig - hvordan kan han da bli så provosert av at mange på Oslo Symposium (sannsynligvis) støtter Frp? Er det ikke i bunn og grunn et kjennetegn på en levende religion at ulike kristne grupperinger finner ulike saker og verdier de ønsker å fremme? Er ikke nettopp det et tegn på at vi lever i et liberalt og livssynsåpent samfunn?

Alle vi andre må jo dessuten tåle at Erstad selv tilhører et parti som kaller seg Kristelig Folkeparti, og som har et verdigrunnlag som "er hentet fra Bibelen", hvilket indirekte kan få oss til å tro at andre partier, som har et annet verdigrunnlag, ikke kan ha hentet det fra Bibelen?

Ikke ren sti

Jeg er klar over at KrF gjerne fremhever at de begrunner sine standpunkter politisk og verdslig, men jeg syns ikke alltid partiet lever opp til dette idealet. KrF holder seg nemlig ikke alltid tilbake fra å bruke svært harde karakteristikker av andre i saker som man i hvert fall kan mistenke har noen religiøse undertoner, slik det for eksempel var i saken om søndagsåpne butikker. Og spørsmålet er om ikke dét også kan virke som om noen har "tatt monopol på hva som er verdispørsmål for politisk engasjerte kristne"? Det hender jo også at KrF begrunner sine standpunkter med kristelig nestekjærlighet.

Mitt inntrykk er at kritikken som nå rettes mot Oslo Symposium, er litt mindre prinsipiell enn den foregir å være.

Dersom det hadde blitt avholdt et arrangement fullt av troende folk som stemte på venstresidens partier, og som var grenseløst opptatt av liberal innvandringspolitikk, klima og økonomisk ulikhet, tror jeg ikke vi hadde sett så hard kritikk fra andre kristne.

Kristne Frp'ere ville kanskje følt seg litt støtt, men det ville neppe bekymret Den norske kirke.

11 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Veldig godt skrevet Kristin Clemet. Du setter fokuset på det som kan oppfattes som hykleri i enkelte grupperinger som påstår de er nøytrale men i virkeligheten svært så politisert. Er ikke Lofoten/Vesterålen og olje utvinning politisk. Hva med flyktning og innvandringspolitikk. Utenrikspolitikk eller utvikligshjelp politisk ? Hva med miljø og klimapolitikk ? Er norske biskoper ikke involvert her ? Ja, listen kan gjøres lang. Men om det da skulle finnes grupperinger som er uenig i deres egne politiske synspunkter, da er jo en slik konferanse som OS uspiselig, naturligvis. 

9 liker  
Kommentar #2

Sigmund Voll Ådnøy

134 innlegg  1622 kommentarer

Ikke helt heldig

Publisert over 2 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.
Det første som skurrer, er at de, bortsett fra Bakkevig, sjelden eller aldri tar seg bryet med å kritisere hvordan prester og biskoper i Den norske kirke opptrer politisk.

Det første som skurrer i denne innvendingen, er at Clemet hopper bukk over dette: Sjelden eller aldri opptrer prester og biskoper politisk ved å tromme sammen til et "symposium", en stormønstring, der de nærmest taler på vegne av kristenfolket som helhet for å mane dem til å gå til venstre eller høyre. 

Så til andre innvending /"ting som skurrer". Sitat, Clemet: "Og man kan vel ikke påstå at det er "misbruk" av kristendommen eller "forsøk på å bedrive kirkesplittelse", for vi aner vel tross alt ikke hvilke kirker initiativtakerne og deltakerne er medlem av?" 

Hvem er "vi" i denne formuleringen? "Vi", i tilfellet jeg og en mengde andre mennesker, mer enn aner hvilke kirker initiativtakerne er medlem av. Og en del av deltakerne. Men viktigere, også i seg selv: Vi er mange som vet litt om Ystebø og hans gjøren og laden i samspill med Finn Jarle Sæle, Jan Hanvold og diverse andre personer i Hanvolds foretrukne del av "kristen-Norges" (herlighets)teologiske spekter. Dette er ikke for å snakke nedsettende om noen av dem, men rett skal nå være rett. Det går an å snakke om kirke-/menighetsmedlemskap, men dette dreier seg ikke primært om å angripe noen bestemt type menighet. Viktigere er for eksempel hvor folk jobber, hvordan pengene samles inn, hvilke banker som er blitt brukt m.m. (Ja, jeg vet dette kan virke litt kryptisk. Men for bare å se ett eksempel på "folk flest" sin erfaring med Ystebøs visjonære venner kan Clemet og andre kikke her.)

"Vi aner vel tross alt ikke?" Formuleringen minner meg om en kommentar av en viss redaktør sist høst. Redaktøren snakket om Visjon Norges givere. Jeg begynte på et svar da jeg leste kommentaren, noen uker etter at den var publisert. Men jeg orket ikke å gjøre noe mer med den. Jeg vil be dere som er framtredende innen politikk og media, om å være forsiktig med bruken av ordene "vi (aner ikke, eller vet ikke, eller har ikke peiling)" når dere ikke har spesifisert hvem dere (evt. later som om dere) snakker på vegne av. 

Til siste innvending /moment som skurrer. Sitat, Kristin Clemet (min utheving): "Det siste som skurrer, er det litt paradoksale i Erstads budskap. Han mener at det kristne livssynet han har, ikke forteller noe om hvilket parti han skal engasjere seg i. Men hvis det er så tilfeldig - hvordan kan han da bli så provosert av at mange på Oslo Symposium (sannsynligvis) støtter Frp? Er det ikke i bunn og grunn et kjennetegn på en levende religion at ulike kristne grupperinger finner ulike saker og verdier de ønsker å fremme? Er ikke nettopp det et tegn på at vi lever i et liberalt og livssynsåpent samfunn?" 

Her syns jeg at Clemet vrangleser, eller hva det nå heter, Erstads tekst. Slik jeg leste Erstad, mener han at partivalg ikke direkte bestemmes av at han har kristen tro. Han sa ikke at tro og kristen tilhørighet er totalt irrelevant for hvem og hva han stemmer eller finner politisk tilhørighet hos/blant. Dessuten ser jeg ikke at han virker "provosert av at mange på Oslo Symposium (sannsynligvis) støtter Frp". Det er snarere hvordan initiativtaker og trådtrekker Ystebø nærmest definerer hva kristne bør, Erstad har sett seg lei på. Slik jeg forstår ham, iallfall.

Tankesmie- og spaltist-Clemet avslutter slik: 

Dersom det hadde blitt avholdt et arrangement fullt av troende folk som stemte på venstresidens partier, og som var grenseløst opptatt av liberal innvandringspolitikk, klima og økonomisk ulikhet, tror jeg ikke vi hadde sett så hard kritikk fra andre kristne.

Kristne Frp'ere ville kanskje følt seg litt støtt, men det ville neppe bekymret Den norske kirke.

Dette syns jeg er en smått drøy spekulasjon. Men hun skal ha for at hun sier tror jeg ...

For øvrig syns jeg at Clemet stiller enkelte relevante spørsmål som er viktige å reflektere over. 

4 liker  
Kommentar #3

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Det er behagelig å titte i egen navle, mens man finner lo i andres

Publisert over 2 år siden

Min erfaring er at venstresiden og liberale der fra har liten forståelse for andre enn seg selv.

10 liker  
Kommentar #4

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Takk og lov for Oslo Symposium

Publisert over 2 år siden

Jeg har iallefall hatt stor glede av symposiet. Jeg føler meg felles med de SANNE kristne. Det er mennesker som jeg har felles ånd med - som også elsker jødene og Israel og som elsker å gi og støtte kristen-samfunnet.

Mange kaller seg kristne - men det bare i navnet. Det er nevnt en hr Trond Bakkevig - og han er sikkert både hyggelig og greit MEN jeg føler jeg ikke har samme FELLES ÅND - som jeg føler med andre kristne. Det er denne felles-følelsen som gjør at man føler fellesskap og tilhørighet til andre kristne. Kanskje det har med dette med kristen vekkelse å gjøre. At vi som er Født på ny - nettopp føler denne Ånden som åpenbarer og fører oss i samme ånd og tanke. Jeg er iallefall glad for de kristne medier som avisene Dagen og Norge Idag og tv-kanalene Visjon Norge og Kanal 10. Da føler vi roen og hvilen kommer inn i hjerte og sinn og vi føler at vi har Helligånden til felles. 

Jeg gleder meg til neste år og håper det blir Symposium da også. Nå har venstresiden hatt SINE medier og arenaer i lang tid - nå er det jammen på tide at vi sanne kristne også får ha våre medier og arenaer å dele vår tro og våre tanker. ALT GODT og takk til min kristne brødre og søstre der ute som også er kjempeglad for Oslo Symposium

2 liker  
Kommentar #5

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Takk og lov for Oslo Symposium

Publisert over 2 år siden

Jeg har iallefall hatt stor glede av symposiet. Jeg føler meg felles med de SANNE kristne. Det er mennesker som jeg har felles ånd med - som også elsker jødene og Israel og som elsker å gi og støtte kristen-samfunnet.

Mange kaller seg kristne - men det bare i navnet. Det er nevnt en hr Trond Bakkevig - og han er sikkert både hyggelig og greit MEN jeg føler jeg ikke har samme FELLES ÅND - som jeg føler med andre kristne. Det er denne felles-følelsen som gjør at man føler fellesskap og tilhørighet til andre kristne. Kanskje det har med dette med kristen vekkelse å gjøre. At vi som er Født på ny - nettopp føler denne Ånden som åpenbarer og fører oss i samme ånd og tanke. Jeg er iallefall glad for de kristne medier som avisene Dagen og Norge Idag og tv-kanalene Visjon Norge og Kanal 10. Da føler vi roen og hvilen kommer inn i hjerte og sinn og vi føler at vi har Helligånden til felles. 

Jeg gleder meg til neste år og håper det blir Symposium da også. Nå har venstresiden hatt SINE medier og arenaer i lang tid - nå er det jammen på tide at vi sanne kristne også får ha våre medier og arenaer å dele vår tro og våre tanker. ALT GODT og takk til min kristne brødre og søstre der ute som også er kjempeglad for Oslo Symposium

4 liker  

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere