Verdidebatt

Nøytralitet til besvær

Human-Etisk Forbund ønsker ikke et livssynsnøytralt samfunn. Men en livssynsnøytral stat.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Seniorprest Dag Mysen har foretatt en vareopptelling av leserinnlegg fra humanister i Vårt Land som han har samlet gjennom en år­rekke. Mye tyder på at lesningen har vært overfladisk. Jeg kan nemlig si meg enig i Mysens utsagn om at «det finnes ingen nøytrale samfunnsverdier» og «det finnes ingen nøytrale livssyn».

Det er alltid interessant å lese hva andre mener at vi humanister mener og tror. Seniorprest Dag Mysen utreder hvordan grunnlovsparagrafer og verdiparagrafer bør forstås av oss som slutter seg til andre livssyn enn hans eget (Vårt Land, 6. mars). Vi er ifølge Mysen også indignerte og opplever «sårhet». Banaliteten om oss som ikke er religiøst­ troende, også tror, skal jeg la ligge.

Stat, ikke samfunn

Jeg gjentar gjerne – Human-Etisk Forbund (HEF) ønsker ikke et livssynsnøytralt samfunn. Et slikt samfunn finnes ikke, og bør heller ikke tilstrebes. Derimot­ ­ønsker Human-Etisk Forbund og flere andre, en livssynsnøytral stat. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi i kristne publikasjoner har måttet presisere dette.

Et samfunn skal gjenspeile det livssynsmangfoldet som finnes der, og oppgaven til en livssynsnøytral stat er blant annet å påse at individene i det mangfold­ige samfunnet er garantert sin religionsfrihet.

Våre fellesinstitusjoner, både kommunale og statlige, behøver ikke ha en mening om det finnes guder eller ikke. Siden de er et felleseie, bør de konsentrere seg om fellesskapets behov uten å favorisere verken kristne, muslimer eller humanister. Vi mener en sekulær stat er en sivilisert måte å organisere et mangfoldig samfunn på.  Og Mysen, en slik overbevisning trenger ikke være et utslag av verken indignasjon eller sårhet.

Ivaretar likeverdighet

En ­sekulær stat som ramme rundt et pluralistisk samfunn mener vi er en god realpolitikk som ivaretar alle borgeres likeverdighet, samtidig som staten kan ha en aktivt støttende politikk overfor og en positiv holdning til innbyggernes livssynsmessige engasjement.

Vi ønsker altså et samfunn der det skal være plass og rom for oss alle – med religiøse ­uttrykk, ­religionskritikk – og med stor grad av mangfold i livstolkninger.

Utfordringen er å finne et felles fundament og så å leve med uenighet i et fungerende uenighetsfellesskap. Det felles må vi finne i universelle verdier – ­demokrati, rettsstat og menneskerettighetene, som verdiparagrafen i Grunnloven nevner. Jeg vil tro at Mysen og jeg er enig i at det er viktigere at en moderne og inkluderende Grunnlov nevner verdiene enn at den blander seg opp i en idéhistorisk krangel om disse verdienes opprinnelse.

Ikke lenger i flertall

Kristen­dommen synes ikke å ha en trosmessig oppslutning blant et flertall av folket i Norge lenger. Da kan det være godt å ha en mer prinsipielt begrunnet tilnærming til forholdet mellom stat, samfunn og livssyn, enn den at ­majoriteten rår i kraft av sin oppslutning og ansiennitet i landet.

Først publisert i Vårt Land, 08.03.17

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt