Geir Jørgen Bekkevold

21

KrF ikke immun mot kontantstøtte-kritikk

KrF lytter til eksperter og utredninger. Men vi forsøker også å lytte til de stemmene som ikke roper like høyt i mediebildet. Ettåringene som er utrygge i barnehagen, innvandringskvinnene som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, omsorgsarbeideren som vil prioritere omsorgsarbeidet hjemme litt lenger enn foreldrepermisjonen åpner for. Det er nemlig ikke så enkelt som at kontantstøtten er siste utvei for foreldre som ikke har fått barnehageplass, eller at kontantstøtten holder innvandringskvinner hjemme som egentlig kunne løpt inn i de åpne armene til det norske arbeidslivet.

Publisert: 7. mar 2017

Familiens fleksibilitet og valgfrihet
Dersom vi bare skulle forholdt oss til utredninger og hvilken vei den politiske majoritetsvinden blåser, kunne det syntes som om KrF kjemper en ensom kamp. Men vi står faktisk sammen med alle de barnefamiliene som trenger og ønsker fleksibilitet til å vurdere hva som er best for det enkelte barnet, og for den enkelte families situasjon. Det er verken barnas beste eller familiens valgfrihet som prioriteres når staten skal bestemme at det beste for alle ettåringer er å begynne i barnehagen. En slik statlig styring uttrykker heller ingen tillit til at foreldrene som kjenner sine barn best også kan ta de beste valgene for dem. Det er derfor oppsiktsvekkende at et parti som Høyre nå vurderer å omfordele frie midler som kontantstøtte og barnetrygd til å finansiere barnehage, for slik å ytterligere innskrenke foreldrenes handlingsrom til å velge litt mer tid sammen med ettåringen sin.

Når foreldrene til 60% av de aktuelle barnekullene har benyttet seg av kontantstøtten, sier det seg selv at dette er en viktig ordning for småbarnsfamilier som vil merkes dersom den forsvinner. I hovedsak går kritikken langs to hovedlinjer; for det første, kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner i å jobbe og for det andre, kontantstøtten bidrar til å forsterke ulikheter mellom kjønnene, siden det er kvinner som er brukermajoriteten. Begge disse argumentasjonsrekkene har som hovedpremiss at arbeidslinja er det overordnede hensynet. KrF mener selvsagt arbeid er viktig, både for samfunnsøkonomien og for den enkeltes trivsel og utvikling. Likevel kan ikke arbeidslinja være det eneste overordnede prinsipp som alt annet må styre etter. Hva slags samfunn får vi da? Dersom kritikerne ett øyeblikk la til side arbeidslinja og heller tok utgangspunkt i familienes og barnas beste, ville de fortsatt vært så negativ til at en pappa får være sammen med ettåringen sin noen måneder ekstra? Det er nemlig slik at menn i økende grad benytter seg av kontantstøtten etter hvert som KrF har fått kjempet gjennom økte satser.

Flere perspektiv
Den forskningen som aldri nevnes av kontantstøtte-kritikerne er den som handler om barns tilknytning og trygghetsbehov. Den som viser at det slett ikke er best for alle ettåringer og bli plassert i barnehagen. Eller forskningen som sier at det er andre grunnleggende utfordringer som gjør at innvandringskvinner oftere er hjemme med barna. Den viktigste grunnen er åpenbart vanskelig for mange norske politikere og debattanter å forstå; nemlig at de ønsker å være hjemme med ettåringene sine fordi de tror det er bra for barna. Dernest kommer utfordringene som handler om språk, kvalifikasjoner, fordommer som skal overkommes, kulturelle begrensninger, etc. Disse utfordringene må vi ta på alvor og utarbeide konkrete tiltak for å imøtekomme. Her gjør frivillige organisasjoner som Likestilling, Inkludering og Nettverk et kjempearbeid. Men de politiske tiltakene må også bli flere og bedre på dette feltet. Derfor jobber KrF med et forslag som skal se nærmere på hvordan kontantstøtten kan fungere enda bedre sammen med arbeidstiltak for dem som trenger hjelp til å få seg jobb etter hvert som barna begynner i barnehagen.

Verdistyrt
KrF er ikke immun mot kritikk av kontantstøtten, men vi kan ikke styres av kritikken alene. Det er våre verdier som må være styrende for en meningsfull politikk, og i familiepolitikken er valgfrihet en KrF-verdi som vi mener bare blir viktigere og viktigere jo større presset på ensretting blir. Vi registrerer at KrF snart er det eneste partiet som står igjen og våger å forsvare kontantstøtten og familienes rett til å ta andre valg enn det som systemet tilrettelegger for.

 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Marit Lysebo

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert over 3 år siden

Det gjelder barna våre, og det gjelder livet. Det mest grunnleggende behovet som et lite barn har er behovet for mat,trygghet og nærhet. Jeg skulle ønske at det var en lovbestemt plikt at en av foreldrene var hjemme med barn til de var 2-3 år. For barnets skyld. Men jeg vet at dette er utopi. Jeg var selv hjemme med 4 barn i 18 år , før jeg gikk ut i jobb som styrer og avd.leder i barnehage. Det var på 70-80-tallet. Det var ingen kontantstøtte den gangen, men tiden vi hadde sammen er ikke betalt med penger. Når det gjelder 1- åringer, kjenner vi til forskning som viser at disse blir stresset og utrygge når de blir skilt fra mor eller far. Stresshormonet kortisol øker , og påvirker igjen hjernens utvikling.----- Det blir en lang dag med mye lyd for alle barnehage.barn, men spesielt  er dette belastende for de minste. 

Og hvordan blir samspillet i familien når man kun er sammen morgen, kveld og i helger ? Blir det tid og rom NOK til den gode samtalen med hvert enkelt barn, der man virkelig lytter, responderer og undres samen med barnet over tanker og hendelser som barnet er opptatt av.  Blir det tid nok  til god og sunn nærhet og kroppskontakt?

Det er barnets sunne vekst og utvikling vi må kjempe for i KRF.

1 liker  
Kommentar #2

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

En praktisk tilnerming..

Publisert over 3 år siden

Om man tar bort kontantstøtte og barnetrygd og erstatter det med kommunal tjeneste bør disse tjenenstene være 100% tilgjengelig.  Har vi full barnehagedekning nå ?  

Hva er full barnehagedekning ? Hvilke krav stilles til svaret ?

Alenemødre uten bil : Er det mulig å ta buss til barnehagen - med barnevogn avstand ?  Er barnehagene plassert mellom "drabantbyene" og "jobbene" slik at man ikke behøver en tur på landet med ungen før man reiser inn i gjenn til byen.

Er man sikret barnehageplass i sin primære skolekrets - eller er det alltid en 6 km grense til nermeste barnehage ? 

SFO er idag et tilbud for de som har bil eller bor nære nok til å gå hjem selv.  SFO er uaktuelt for de som har fylkeskommunalt buss.  Hvis barnetrygden blir borte og SFO blir et gratistilbud, hvordan ordnes transporten for de som er på SFO et par timer legre enn andre ? 

Når man har listetet opp og blitt enige om minstekrav til barnehagens tilgjengelighet - hva er eventuell kompansasjon til de som ikke får "tilsfredstillende" løsning ?

Blir det da kompansert med kommunal støtte til privat omsorg av barna - hos nabo eller bestemor ? Noe lignende som  "støttekontakt" eller bpa strukturen?


Mitt viktigste argument for å beholde barnetrygd/sfo struktur er klima utfordingene.   Norge er ikke klare for redusere privat transport.  Har alle offentlige tilbud egen bussholdeplass - med tid for på og avsting med barnevogn og rullator.  Her er det ikke bare snakk om bensin & elbiler - men et samfunn for de som ikke har bil/sertifikat.  Tenker her på barnehager / helsestasjoner / bibliotek / idrettsannlegg  / kulturhus / ungdomshus  / offentlige kontorer / bo og servicesentra / sykehjem / kirker osv .. Har vi en "Nasjonal transportplan" for alle uten bil i nærmiljøet  ?  Er det overnattingsplass for ektefeller på alle sykehjem for de som må bruke buss for å besøke sin pårørende - siden bussen bare går en gang om dagen...Og er bussholdeplassen i rullatoravstand fra alle Sykehjem. Venter bussen så lenge at man kan levere/hente barna i barnehagen før den kjører videre ?

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere