Andresens KrF er Høyre

KrF bør slutte å være tydelig i verdispørsmål, hevder redaktør i Minerva, Nils August Andresen. Det gjelder ikke bare klassiske verdispørsmål, men også de nye, som knyttet til eggdonasjon, assistert befruktning og surrogati. Hvorfor? I henhold til Andresen er grunnen todelt. For det første taper KrF i disse spørsmålene. For det andre svekkes muligheten for samarbeid med Høyre: Det er slik at «Høyre kan ikke, og bør ikke, stoppe tidsånden.»

Tidsånden som lineær naturlov

Andresens analyse baserer seg på en rar og bastant antakelse om hvordan «tidsånden» utvikler seg. Den utvikler seg visstnok som en slags lineær naturlov: «Tidsånden har det likevel med å vinne til slutt,» uansett hva man gjør. For å si det litt jålete: Tidsånden er deterministisk verdiprogressiv. Derfor er det verken mulig eller ønskelig å påvirke den. Hvorfor dette er tilfelle, er imidlertid vanskelig å si.

Langt verre – det er åpenbart feil. De gufne høyre-populistiske kreftene som nå herjer er et avvik fra Andresens verdiprogressive tidsånd, og er et eksempel på det ikke regjerer noen determinisme; store endringer kan skje på kort tid. Når antakelsen om en deterministisk verdiprogressiv tidsånd halter, vakler også resten av analysen.

Det er eksempelvis rasjonelt for KrF å rette all påvirkningskraft mot spørsmålene som omhandler det partiet anser som viktigst ved tidsånden: menneskesynet. Det er nå engang slik, at innenfor politikken, så materialiserer de store spørsmålene seg i små lover og reguleringen. Derfor blir det meningsløst å påstå at et KrF ikke bør basere identiteten sin på for eksempel «gjennomslag i spørsmålet om eggdonasjon.» Dette er som å si at KrF ikke bør basere identiteten sin på menneskesyn. Men selvsagt er det akkurat det KrF bør gjøre; De bør basere identiteten sin på et menneskesyn som igjen kommer til uttrykk i en helhetlig politikk sentrert rundt dette menneskesynet.

Politikkens formål og KrFs identitet

Hjelper det når KrF uansett ikke vinner frem i disse spørsmålene? Andresen fremstiller det som om KrF ikke har hatt noen påvirkning i verdispørsmålene de siste femti år. Det er feil. Lovene og reguleringene knyttet til menneskeverd kunne eksempelvis vært enda mye mer verdiprogressive enn det de er i dag. Dessuten, det at man ikke vinner frem, er selvsagt ingen grunn til å gi opp. Politikk er ikke et spill om å vinne frem i flest saker, det handler om å påvirke utformingen av de strukturene som definerer mellommenneskelig samhandling. Videre: Det er en klassisk dyd å forsvare det gode og det sanne – det er tjenlig i seg selv. Verdikamper er en del av enhver generasjons dannelse.

Når KrF ikke vinner frem, må partiet derfor heller reformulere og omprioritere. Og det, tror jeg, innebærer å blir mer radikal i verdispørsmålene enn det man er i dag, ikke mindre. Det innebærer å bli smartere og råere. I dag kan KrF-velgere få følelsen av at verdispørsmålene bare utgjør en liten del av mange saker (kultur, landbruk, samferdsel, you name it). Dersom KrFs partiledelse prioriterer langt strengere enn det som gjøres i dag, vil partiet signalisere tydelig hva som er vesentlig. Og det tiltrekker flere velgere, som gir mer påvirkningskraft – som igjen kan tiltrekke flere velgere.

Jeg er en av dem som hadde stemt KrF fremfor Høyre, dersom KrF hadde tydeligere signalisert det vesentlige, og prioritert dette strengere. Og jeg tror det er flere som meg. Det betyr i så fall at det ikke bare er KrFs identitet som er knyttet til verdispørsmålene, men kanskje også deres langsiktige eksistens. KrF kan ikke, og bør ikke, stoppe å forsøke å påvirke tidsånden. For dersom de gjør det, blir partiet irrelevant.