Thor Bjarne Bore

135

Bibelen leses med ulike briller

Den norske kirke har forsømt seg, og har i prekener/bibeltimer for sjelden vist menigheten at det faktisk er mulig å tolke og tyde skriften på forskjellig måte. Klarer ikke formidlingen av kristen tro å skille mellom store og små ting? Er fokus for mye på det perifere i stedet for det sentrale?

Publisert: 6. mar 2017  /  712 visninger.

 

Det er med stor interesse jeg i lørdagens Vårt Land leser formuleringene og resonnementene fra en av landets aller skarpeste teologer, dr.theol & philos. Jan-Olav Henriksen ved Menighetsfakultetet. «Trenger vi en ny reformasjon? Med underteksten: «Bibelen brukes nå som kulturkonservativ støttespiller i stedet for å være kilde til frigjørende evangelium».

Hans lange og innsiktsfulle artikkel bør flest mulig interesserte i temaet lese. Hos meg skaper den sterke assosiasjoner til et tema jeg lenge har vært opptatt av, forenklet slik: Den norske kirke har forsømt seg, og i prekener/bibeltimer altfor lite har vist menigheten at det faktisk er mulig å tolke og tyde skriften på forskjellig måte. Er det derfor Bibelen blir en uinteressant bok for mange moderne mennesker som er lært opp til å tenke kritisk? Og verre er det når mennesker opplever bibeltekster brukt mot grunnleggende verdier som sannhet, rettferdighet, menneskeverd og frihet, som vi er mange som mener er nettopp hva det bibelske syn på mennesket forkynner.


Forsvare teksten mer enn budskapet selv?
«Trenger vi en ny reformasjon?» spør Jan-Olav Henriksen. Han understreker at kirken allyid må bvære udner reformasjon - "den må allyid prøve om dens tro og patrksis er slik at evangeliet komemr til uttryukk på en klatrest mulig måte".

Til dem som taler for å forlate Den norske kirke, stiller han spørsmålet: Har de mistet fokus på nåden alene, og i stedet havnet i en posisjon der det gjelder å forsvare teksten som formidles mer enn budskapet selv?
«Hvis kristen tro først og fremst skal innebære en understrekning av lydighet mot Bibelen, og ikke mot dens evangeliske budskap, blir kristen tro til en ny form for lydighetsreligion som innebærer underkastelse under dem som til enhver tid har autoritet til å bestemme hva som står i den. Dermed mister man fokus på evangeliet som frigjørende sentrum. Dette skaper en formidling av kristen tro som ikke klarer å skille mellom store og små ting, og er fokus på det perifere sentrale i stedet for det sentrale….

Rettferdiggjørelse ved tro er det frigjørende alternativ til gjerningsrettferdighet og slaveri under menneskeskapte lover og krav. Fokus på hvordan mennesker fremdeles kan finne liv, trygghet, frihet og glede i troen på Jesus Kristus er utgangspunktet for reformasjonen – ikke spørsmål om antall kjønn, ekteskapsforståelse eller regulering av seksualliv. Tapes nåden som sentrum av syne, er det imidlertid grunn til å etterlyse en ny reformasjon».
Så langt Jan-Olav Henriksen.

Vær ikke skråsikker

Jeg skulle ønske at forkynnelse og undervisning i større grad la grunnlaget for en alvorlig besinnelse på hva som er grunnleggende og uoppgivelig, og hva som er bestemt av den historiske konteksten. Utgangspunkter for kristen debatt bør være at også de som mener noe annet enn oss er drevet av et oppriktig ønske om å følge Jesu eksempel, å tolke Bibelen rett.

Når det gjelder "skille mellom store og små ting", har ingen sagt det bedre enn Augustin: Vise fasthet i det sentrale, frihet i det perifere, og kjærlighet i alt.

Enhver tid har hatt sitt særlige kjennemerke og understreket spesielle sider av kristendommen. Kirkens holdning i en del etiske spørsmål har alltid vært farget av omgivelsene, av den ”alminnelige” oppfatning. Dette gir kirkehistorien tydelige vitnesbyrd om. Innser vi dette, bør vi bli varsommere med de skråsikre påstander og dommer.

Det er viktig å ha med seg at ingen leser Bibelen uten briller. Vi har alle vår egen historiske, kulturelle, kjønnsmessige og konfesjonelle bagasje. Ulike erfaringer, ulike uttrykk og ulik teologi kan lære oss å sette pris på vårt eget og å erkjenne at det er riktig at vi ikke har skjønt alt, men forstår stykkevis og delt. Vi ser og hører ut fra våre egne forutsetninger. Historien bør vise at holdninger som er blitt utlagt som konsekvenser av ”Guds klare ord”, må revideres fordi man i likhet med Peer Gynt ”kom senere hen til andre resultater”.

Kvinnelige biskoper i flertall?

Kirken har endret syn eksempelvis på slaveri, gjengifte, skilsmisse og kvinners prestetjeneste. Slike endringer henger sammen med at en ser annerledes på skriftsteder ut fra samfunnsendringer som allerede har skjedd.

I Den norske kirke ser stadig flere at vi kan ha kvinnelige prester, til tross for at Paulus lenge har vært forstått annerledes. Jeg har siden 50- og 60-tallet opplevd diskusjonen om kvinnelige prester. Det ble diskutert med de ”klare bibelord” som mange mente satte bom for kvinnelig prestetjeneste. Ordbruken var meget sterk – og ble ikke akkurat svekket da vi fikk den første kvinnelige biskop. Jeg håper at noen av de barskeste i allefall har dempoet retorikken

Få vil være forbauset dersom kirken om noen år har et flertall kvinnelige biskoper. Et stort flertall i kirken avviser nå at Skriften gir grunnlag for å nekte kvinner adgang til bestemte kirkelige stillinger. Men med få unntak var kirken ingen pådriver i samfunnets økende støtte for kvinners anerkjennelse, frigjøring og like rettigheter da slike tanker begynte å vokse fram på siste halvdel av 19. og første halvdel av 20. århundre. Tvert imot var det i kirken markante røster som gikk imot slike tanker, også der med henvisning til Skriften.

Etter hvert vokste det imidlertid fram en annen måte å forstå Skriftens mening på når det gjaldt dette, slik at kirken kunne akseptere og aktivt støtte kvinners like adgang til posisjoner. Vi kan ha kvinnelige ledere, til tross for at det er bibeltekster som taler om underordning av kvinnene under mannen. Tilsvarende resonnement kan også føres overfor sterke kirkelige kretsers argumentasjon mot parlamentarismen og arbeiderbevegelsens kamp for likeverd.

I spenningen mellom bevarings- og endringsvilje

Bibeltekster gjenspeiler sin samtids sosiale strukturer, institusjoner og holdninger. I dag er det større oppmerksomhet knyttet til hvordan tekstenes råd og formaninger ble påvirket av ulike sosiale og kulturelle forhold. I arbeidet med å forstå disse tekstene hører det derfor med å vurdere hvordan sosiale strukturer og kulturelle mønstre som den gang var utbredte og innflytelsesrike, er blitt endret og brutt opp under nye livsbetingelse.

Når en i ettertid ser at bibeltekstene har klare åpninger for endring, er det en innsikt i tekstene som ble vunnet nettopp som en del av selve endringsprosessen. Slik ble nye sider ved budskapet oppdaget og konkretisert. Slik ble kirken i stand til å reflektere over nye sosiale og kulturelle situasjoner.

Kirken står i spenningen mellom bevaringsvilje av det den har ment og stått for før, og forandringsvilje fordi både verden og kirken og vi som hører til der, hele tiden er i endring.

(Noen av resonnementene om skriftforståelse og skriftbruk bygger på uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd i sak reist av Møre biskop 2006)

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

195 innlegg  1811 kommentarer

Med briller? Man kan jo bli oppmerksom på brillene, og så justere og variere dem

Publisert nesten 3 år siden

Og ut over dette, så har vi qua kristne Den Hellige Ånd midt i hverdagen, om vi da vil sliippe Ham til. Vi tror på Den Hellige Ånd, men vi regner visst ikke like vel med Ham i livet? Har DHÅ vært levende til stede gjennom kirkens historie, så må man vel også anse at DHÅ har impregnert kirkens troslære, bekjennelse og etiske føringer; til tross for alle grøftekjøringer under veis. 

Ja, vi "leser vi alle med ulike briíller".  Men det går faktisk an å bevisstgjøre seg de subjektive elementene. Om de kan være styrende, så betyr ikke det samtidig med matematisk nødvendighet at de også er tvingende faktorer.  Vi kan altså bevisstgjøre oss egen tenkning. Dvs tenke over egen tenkning. Og at det er nettopp jeg som også er deltagende i prosessene qua tenkende.

Det er nemlig min tenkning som avgjør hva som er subjektivt og objektivt. Den er per se verken subjektiv eller objektiv. Altså er den hevet over disse to nevnte faktorene og vi kan tenke mer fritt like vel. Selv om det har en pris. Og om vi da vil og våger? Tenker man som flertallet er det jo trygt, om ikke annet. Men som kjent: Der alle tenker likt og i takt, der tenker mye. 

Og som nevnt virker Den Hellige Ånd i kirkene. Om DHÅ da faktisk har inpregnert kirkens liv: Det eksisterer vel en viss mulighet for at DHÅ gjennom to tusen år har autorisert og styrket kirkens troslære og dens etikk, generelt som spesielt? Dvs at noe er ganske så tidløst? Og hvis noen så mener at det ikke er slik, så trenger man mildt sagt gode og velbegrunnede argumenter nettopp ut fra bibel, bekjennlse og troslære.

Nå har vel aldri NT anbefalt praktisering av slaveri. Kristus kom ikke med et sosialrevousjonært samfunnsprogram, på linje med Bar-Kockba eller slaveopprøreren Spartacus sine omveltninger. Kristus kom derimot med et radikalt evangelium som forandrer mennesket og samfunnet innenfra; selv om samfunnets ytre strukturer fortsatte å være det samme en tid. Paulus sender f.eks. en troende rømt slave tilbake til ”hans herre” med beskjed om at han skal behandles som en bror. Erkjenner man Gud som vår alles Fader, så stiller det oss i et langt mer radikalt ansvar for for våre medmennesker enn det aktuelle politiske paroler og antiseptiske intellektuelle termer gjør. 

Et mer enn interessant spørsmål er dog forholdet mellom bibel, troslære og etikk. Kan da etikken f.eks. skilles ut som en separat del av kristendommen? Og hvordan kan man adekvat begrunne den somkristen sann etikk når alle dog leser bibelen og skriftene med ulike briller? Det sentrale i kristendommens etikk må uansett være ubetinget forbundet med det innerste i kristen tro og dens forkynnelse. Alt ska ltil syvende og sist ha sin retning ut fra kjærligheten til Gud og medmennesket. Det innerste skal bestå i en grunnholdning som har sine røtter i kjærlighet og rettferdighet. Og her ligger oppgavene for den som skal forsøke å trå i takt med Kristi kjærlighet, sannhet iog rettferdighet. Vi kan dog aldri unndra oss det å formulere og begrunne etikken qua kristen. 

Livet er en gave og en fordring. Man kan kun vise sin kjærlighet og takknemlighet adekvat tilbake til Gud gjennom å elske sin neste. Som OGSÅ er skapt i Guds bilde, uansett hvor meget vedkommende går i utakt med dette Gudsbildet pr nå. Vi oppfordres sågar til å elske våre fiender. Intet mindre. Og min neste? Det er den som rammes av mine beslutninger, av mine holdninger og likegyldighet.

Kanskje kan du skrive litt mer om etikken og dens forhold til bibel, bekjennelse, kristen troslære og den troende som trer inn i livet i sin hverdag? Hva er nødvendigvis ubetinget gyldig og hva kan anses som tidsbundet? Og hvorfor? Er det f.eks et ganske så varierende flertall i kirken som avgjør hva som er rett og galt mht etikk og kristen troslære? Hvordan kan dette gis en god begrunnelse ut fra Kristus? 

Nå er tidens store sesam ”Størst av alt er kjærligheten” det retoriske trumfkortet. Men det sies samtidig mindre enn lite om hva som egentlig ER kjærlighet. Denne kvaliteten har nok lite å gjøre med følelser, om man lytter aktivt til bibelens tekster. Jesus sa som kjent ikke ”Føl meg!”, men ”Følg meg!”... og det å miste seg selv for å finne seg selv. Livet med Kristus har som kjent en pris. Og her ligger den fordrende kjærligheten under som middel og mål.  

Jesus stilte seg ubetinget på de sårbares side, samtidig som Han mildt påpekte at også de sårbare er syndige mennesker som kan tråkke feil og synde; "Synd ikke mer".  Og de som er aller mest sårbare, de uten ytringsrett og ytriningskompetanse... -som ikke en gang synes, de anses tragisk nok ikke som livsberettigede. Selektiv abort, abort av de aller minste med Downs syndrom, at noen benytter abort som prevensjon, etc. HER har kirken ikke mulighet til å få sosial aksept og applaus om de skulle ensgasjere seg for de mest sårbare. Verken fra flertallet eller de som rammes. Mulig at flere teologer burde ta mer tid til ettertanke her? 

Det koster å følge Jesus. Det har en pris. Han har ikke som reven et trygt hi og hvile i, eller som fuglen et rede. Den som følger Kristus må også påregne seg uro, upopularitet, trakasseringer, konflikt og forfølgelse. Hele NT og kirkehistorien viser dette. 

I dag er det derimot stemninger, hvile, kos, harmoni og konfliktskyhet som preger flere kirkers liv. 

 

10 liker  
Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

86 innlegg  13843 kommentarer

Gangsynet som skifter på

Publisert nesten 3 år siden
Pål Georg Nyhagen. Gå til den siterte teksten.
Med briller? Man kan jo bli oppmerksom på brillene, og så justere og variere dem Publisert rundt 2 timer siden

Og ut over dette, så har vi qua kristne Den Hellige Ånd midt i hverdagen, om vi da vil sliippe Ham til. Vi tror på Den Hellige Ånd, men vi regner visst ikke like vel med Ham i livet? Har DHÅ vært levende til stede gjennom kirkens historie, så må man vel også anse at DHÅ har impregnert kirkens troslære, bekjennelse og etiske føringer; til tross for alle grøftekjøringer under veis. 

Jeg er ofte til optikeren og får justert mine briller i hvert fall, så skyld ikke på brillene mine... skyld heller på optikeren eller på ham som skulle ordne det slik at jeg slapp det?

Og DHÅ da? Hvordan vet man at man lever i de siste dager? (Apg.2.17) I følge Matteus (12.31-32) skal all synd og spott mot menneskesønnen tilgis før DHÅ kommer, men det har jeg ikke hørt noen har trodd på, så alt er nok justert etter oppfatning - så også med de kirkelige skikker og ikke etter Bibelen. 

DHÅ har nok ikke impregnert kirkens troslære... det er det nok andre Nikeanienske menn, samt en viss Luther som har bidratt med det.

Som Paulus sier det i Fil.3.2-11, så var han en brennende og ivrig forfølger av kirken og uklanderlig i sin rettferdighet for loven, men det som ble til vinning ble liksom allikevel et tap fordi å kjenne Jesus var noe annet enn å kjenne til kirken? Og han så bare frem mot oppstandelsen fra de døde her.

Selv skriver han om den i hele 1.Kor.15. - Kanskje et verdigrunnlag også for kirken?

1 liker  
Kommentar #3

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

"Er det grunn til å ha ­større tillit til Paulus’ ­synspunkter enn til våre egne?"

Publisert nesten 3 år siden
Thor Bjarne Bore. Gå til den siterte teksten.
Det er viktig å ha med seg at ingen leser Bibelen uten briller. Vi har alle vår egen historiske, kulturelle, kjønnsmessige og konfesjonelle bagasje. Ulike erfaringer, ulike uttrykk og ulik teologi kan lære oss å sette pris på vårt eget og å erkjenne at det er riktig at vi ikke har skjønt alt, men forstår stykkevis og delt. Vi ser og hører ut fra våre egne forutsetninger. Historien bør vise at holdninger som er blitt utlagt som konsekvenser av ”Guds klare ord”, må revideres fordi man i likhet med Peer Gynt ”kom senere hen til andre resultater”.

Kirken har til alle tider måttet leve med ulike tolkninger av Skriften. Det er derfor vi i dag har et stort antall kirkesamfunn.

Det som skiller den siste debattomgangen fra de øvrige, er ikke tolkninger av Skriften, men en debatt om i hvilken grad Skriften overhodet er relevant. Eller som en av Kirkens framtredende teologer skrev på VD for ikke lenge siden: "Men er det grunn til å ha ­større tillit til Paulus’ ­erfaringer og synspunkter enn til våre egne?"

Det som ytterligere forsterker konflikten, er den karismatiske bevegelsen. Fordi dens fundament og inspirasjon er en finlesing av Skriften. Når så de åndelige erfaringene man selv gjør, stemmer overens med Det nye testamente, "vaksineres" man mot liberalismen.

Derfor er den karismatiske dimensjonen i kirken, en slags garant for at liberalismen ikke vil dominere framtiden.

Når det gjelder exodus, vil det virke vitaliserende å gå ut av en Kirke som i den grad har sugerør i statskassen som Dnk, med de bindinger det fører med seg.

6 liker  
Kommentar #4

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Liv og røre...

Publisert nesten 3 år siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Når så de åndelige erfaringene man selv gjør, stemmer overens med Det nye testamente, "vaksineres" man mot liberalismen.

Vi ser at det blir større og større avstand mellom folkekirken og meningheter med andre åndelige erfaringer.   Folkekirken blir en akademisk religiøs konstruksjon basert på både tradisjon og nåtidskultur.  

Kan man da våge seg på å se på selve bibelen og dets konstruksjon?  Biblen ble laget av en politisk stormakt for å lage en folkekirke som skulle erstatte alle andre religioner under en og samme Gud.  Gamle testamentet tas med for å vise hva "Krisusmorderne" tror på, Evangeliene er stort sett "Mithras" livshistorie med "Krusefixkorset" ,  Fra den treenige gudsdommen Iris/Horus/Seb (IHS) i ny innfattning får vi nattverden og det nakne kors ( oppstandelsen - vårfesten).  Paulusbrevene er menighetsstrukturer og like mye et angrep på "Gnostisimen" og dualismen - riktignok skrevet av en annen "Paulus".   Trenger vi alt dette idag ? 

Vi har fått nye samfunnsstrukturer uten respekt for hellige handlinger /steder og sermonier.  Er det på tide å se på fundamentet?    Utøve skikkelig kildekritikk - se på hvor gamle mytene / historiene egentlig er som vi finner igjen i disse fragmentsamlingene vi kaller "Det nye testamentet".

Folkekirken har nå forlatt den statlige styringen. Det har den hatt siden Keiseren i Romerrike designet det nye testamentet i 325.  Er det på tide at nå kirken lager et enda nyere testamentet uten statlig / politisk design, med alternative liturgier for både de med "åndelig erfaring" og "liberale tendenser". 


1 liker  
Kommentar #5

Pål Georg Nyhagen

195 innlegg  1811 kommentarer

Mistet brillene?

Publisert nesten 3 år siden

Thor Bjarne Bore har kanskje mistet brillene sine? Han skriver et innlegg på Verdidebatt fremfor i en blogg; og inviterer dermed til kommentarer og spørsmål. Men det kan han jo ikke ha sett. For å bedrive monolog von oben på en debattside er vel dog en noe eksklusiv og besynderlig øvelse?

3 liker  
Kommentar #6

Thomas Peter Randulff

15 innlegg  21 kommentarer

Brillene endrer ikke teksten

Publisert nesten 3 år siden

Metaforen "briller" er ikke særlig oppklarende, selv om jeg forstår hva TBB mener.  Men uansett brilletype - det primære må være at tekstens ordlyd blir så klar at man faktisk ser hva som vitterlig står. I den aktuelle norske debatt er der ingen som har dradd i tvil hva Skriften sier om seksualitet. Derfor er man nødt til å se en annen vei for å komme til dagens (i Dnk) vedtatte lære om dette.

Der har man oppdaget at Jesus ikke gjorde forskjell på folk, men tok imot og verdsatte alle - og spesielt de utstøtte. Det er evangeliet. Og godt er det!

Så slutter man av det at så må Jesus også akseptere homoseksualitet

Men gjennom lesebrillene ser jeg mer: Personene det dreier seg om, skjedde det noe med i møtet med Jesus. Sakkeus fikk det travelt med å gjøre opp for fortidens syndefulle tollerliv. Kvinnen ved brønnen fikk en klar hentydning om at Det levende vann også hadde en rensende virkning på hennes ekteskapelige foretagender. En av de andre hørte: "Din tro har frelst deg. Gå bort og synd ikke mere!"

Enda sterkere  inntrykk gjør det å lese om den sympatiske mannen som virkelig søkte frelse, men som Jesus lar gå skuffet bort fordi Mammon hadde for sterkt tak i ham.

Derfor er Jesu møte med de utstøtte og foraktede ikke noe argument til støtte for å akseptere det Skriften omtaler som synd. Jesus selv tok det i høyeste alvorlig i møte med "de utstøtte". Men han tok imot dem!

Når det gjelder bruk av briller i synet på ekteskap og vielse av likekjønnede, er det dessuten betegnende at ingen av de ord i Skriften som taler om ekteskap er brukbare i den nye liturgien. 

Selv med briller kan de ikke vris over i den ønskede retning. Derfor er de utelatt. Det sier mye.


4 liker  

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1680 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1477 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1165 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1151 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1074 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 820 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 800 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere