Yrkesforbud for proster

Dette gjelder ikke bare stillinger som lyses ut heretter. Allerede nå skal både proster og administrativt ansatte tvinges til å forvalte en ordning som mange for bekjennelsens skyld ikke bør akseptere.
Når et samlet bispekollegium tvinger fram bruk av alle kirker som arena for ny lære og vil overstyre prester som tar sin lokale hyrdetjeneste på alvor ved å avvise vigsel av likekjønnede par, setter de prostene i en skvis. Biskopene som stemte for det de var mot, skyver prostene foran seg som forvaltere. Mange proster ser ut til å bøye seg i servil lydighet. Ikke én av Bjørgvins proster, ifølge Bergen Tidende 3. februar, ser ut til å sette hyrdeplikten framfor lydighet mot den nye forvaltningen.
Saken reiser store utfordringer. Kan de sittende prostene juridisk sett tvinges til å forvalte en ordning som innebærer en endret kirkelære om hva et ekteskap er, og som dermed er i strid med deres ordinasjonsløfte? De biskopene som var mot det de stemte for, må forklare med hvilken åndelig rett de kan tvinge prostene til å forvalte en ny lære i kirken. Hvordan kan de på denne måten avskjære mange av kirkens dyktige prester fra å søke kirkens ledende stillinger?
Til sist må proster som vil være hyrder i samsvar med Guds ord, vurdere hvilken lydighet som veier tyngst når de settes under samvittighetens tvang. Finnes det proster som fortsatt mener at den nye kirkelæren om ekteskapet er i grunnleggende strid med Guds gode vilje, og som vil gi denne overbevisningen forrang i forvaltningen? Noen må våge å stå opp og vise åndelig lederansvar. Kirkens ledende embeter må ikke nedskaleres til å administrere, organisere eller tilrettelegge. Tjenesten defineres ikke av kirkepolitikk og byråkrati men av å forvalte et åndelig mandat.