Une Bratberg

Kommentator i Vårt Land
97

Verdi-kollisjon

Innreiseforbudet utfordrer samvittigheten til kristen-konservative Trump-tilhengere.

Publisert: 4. mar 2017

En av hjørnesteinene i den amerikanske nasjonen er religiøs frihet og muligheten til å utøve troen din som du vil. Det har skjedd mye med kristne i USA siden europeere kom seilende over havet for noen hundre år siden for å slippe unna religiøs forfølgelse, til kristenkonservatives uenighet om Donald Trump i dag.

Forsvar for tro. 

For noen ­dager siden sendte 33 teologer fra Princeton-universitetet i USA ut et brev med overskriften «Til forsvar for kristen tro og en ­demokratisk framtid». De skriver­ at selv om de har ulik politisk overbevisning, enes de uansett om dette: At president Donald Trump målbærer en Amerika først- nasjonalisme, som bryter med kristne verdier, som å ta imot en fremmed på samme måte som du ville tatt imot ­Jesus. Og å kunne skille mellom sannhet og bedrag og innbilskhet, og å tro på at ingen institusjon ­eller styresett kan kreve den type ­lojalitet som bare hører Gud til, skriver de.

Dette er et av flere eksempler på at det å være konservativ ­teologisk ikke nødvendigvis innebærer støtte til den politikken som målbæres i USA nå. Særlig merkbart var det etter Trump kom med sitt kontroversielle innreiseforbud. Da skrev over 4.000 religiøse ledere, mange av dem kristne, under på et opprop om ansvaret USA har for å ta imot mennesker som flykter fra krig til trygghet. Samtidig pågår kampanjen «100 dager, 100 brev» religiøse eksperter hver dag sender et brev til presidenten om hva de ser som sentrale verdier.

Konflikt. 

Noe av det som preget­ valgkampens siste ­måneder, og også tiden etter, var konfliktnivået – ikke bare i offentlig ­debatt, men i høy grad innad i familier og vennegjenger. ­Ville du starte en krangel, var det bare å trekke Trumpkortet. Eller Clinton, alt etter i hvilken leir du ­befant deg i. Men det var uten tvil for eller mot Trump som sørget for at både stemningen og ­maten ble kald under søndagsmiddagene. Noen hadde til og med forbud mot temaet; det ble rett og slett for vanskelig.

Den amerikanske journalisten Emma Green skrev tidligere denne­ måneden om mer alvor­lige konsekvenser av den politiske polariseringen. I ­enkelte kristne­ organisasjoner og menig­heter er det en sterk motstand mot politisk uenighet av alle slag. Og særlig gjelder det dersom folk snakker om Trump eller republikansk politikk.

Feie under teppet. 

Noen ­steder er det rom for å være ­uenig om tema som rasisme, flyktninger og valget, så lenge man er enige om det «fundamentale», for eksempel synet på abort og likekjønnet ekteskap. Andre ­steder, derimot, må man kjøpe «hele pakka».

Green skriver om folk som har merket konsekvensene av å kritisere Trump og hans ­politikk. USAs delte politiske miljø har fått mange konservative, reli­giøse organisasjoner til å bli mer oppmerksomme på hva med­arbeiderne sier og mener i ­sosiale medier. Impulsen blir å dysse uenigheten ned, kanskje særlig i små organisasjoner som er ­avhengig av donasjoner og pengestøtte. Noen har blitt bedt om å slutte å være aktive på ­sosiale medier, andre har faktisk mistet jobben, skriver Emma Green.

Miks

Fredag 3. og lørdag 4. mars arrangeres Oslo-symposium, det nærmeste vi kommer en amerikansklignende, kristenk­onservativ samling i Norge. ­Politikerne som er til stede på konferansen, kommer fra sentrum og høyresida. Tradisjonelt har det vært en sammenheng mellom konservativ kristendom og konservativ politikk, men det er ikke nødvendigvis en selvfølge. Kommer vi til å se den samme splittelsen vi ser i USA her hjemme også?

USAs grunnlov er tydelig på skillet mellom stat og kirke, men både bønn og bibel er vanlig i ­politiske samlinger. Hensikten med skillet mellom stat og kirke­ var å beskytte de lavkirkelige som kom over havet, flyktende fra religiøs forfølgelse: De skulle få tro hva de ville i Amerika. Dette­
 preger evangeliske kristne i USA fremdeles. De skiller mellom hva de som individer skal gjøre, og hva de forventer av staten.

Da kan man også si at det kan være logikk i å gi sin støtte til Trump, selv om de sosialetisk står et annet sted enn ham.

På flukt. 

Men innreiseforbudet har satt tankene i sving og gravd i selvransakelsen hos mange kristne Trump-støttespillere: Å sette en stopper for at flyktninger skal slippe inn i landet, har virkelig utfordret samvittigheten.

Nestekjærlighet er essensielt. Flere har påpekt hvor smertefullt akkurat dette spørsmålet er også for evangeliske kristne, fordi kjernepunktet er, og alltid har vært, å hjelpe de som er svake, fattige, de uten bolig og flyktninger. De som ingen andre bryr seg om.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 798 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 642 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 599 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 581 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere